Gå til innhold
Hundesonen.no

Soft coated wheaten terrier.


torris
 Share

Recommended Posts

Hei.

Min familie og jeg vurderer å skaffe oss hund. Vi har sett oss ut wheaten terrier som en aktuell rase.

Vi har lest en del om rasen, men har fortsatt spørsmål som vi ønsker å stille til noen som har erfaring med rasen.

Spørsmålene er som følger:

1. Hvordan er rasens gemytt mot:
- fremmede mennesker.
- andre hunder.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?

7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?

På forhånd takk til alle som tar seg tiden til å svare!

Og God Jul :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å møte individer av rasen, det høres ikke ut som om du har gjort det? For min del ble møte med flere hunder av rasen avgjørende for at det ikke kommer wheaten i hus her.

Ellers er de sosiale og lykkelige hunder, de tre individene eg kjenner godt synes det er helt ok med både fremmede mennesker og hunder, dog kan den ene ta litt av. To av de eg kjenner trenes i konkurranselydighet, og den siste har tatt ting kjapt når eg har trent med han. Det gjelder å finne rett forsterker, som med andre raser.

Den hunden eg kjenner best trives greit med turer på en times tid daglig, men tar gjerne mer. Han tåler også fint dager der det bare blir løping i hagen. Denne hunden blir ikke trent noe særlig mentalt.

Å være alene hjemme er hovedsaklig en treningssak, de fleste hunder takler det greit. Det samme gjelder bjeffing, det er en terrier, så det kan bli en del lyd. Du kan nok trene vekk en god del, men neppe alt.

Eg synes det er en ok førstehund, men gå gjerne valpekurs/unghundkurs sånn at du kan få hjelp om du trenger det.

Husk at det er en god del pelsstell med denne rasen, spesielt om du får en med amerikansk pels. Den irske pelsen er mye lettere å holde. De første 2-3 årene må du regne med børsting 2-3 ganger i uken, og klipp ca hver tredje måned. Det er også en fordel å ha dekken til wheaten, blir de gjennomvåte fryser de fort.

Du kan også ta kontakt med WheatenMali her inne, hun er oppdretter av rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Ja, det å møte noen individer av rasen er absolutt et godt tips som vi vil benytte oss av.

At det er en rase som krever mye pelsstell er vi klar over, og det har vi tid til :)

Takk for tips til oppdretter - tror vi faktisk har vært innom hjemmesiden hennes, hvis jeg ikke tar helt feil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Min familie og jeg vurderer å skaffe oss hund. Vi har sett oss ut wheaten terrier som en aktuell rase.

Vi har lest en del om rasen, men har fortsatt spørsmål som vi ønsker å stille til noen som har erfaring med rasen.

Spørsmålene er som følger:

1. Hvordan er rasens gemytt mot:

- fremmede mennesker.

- andre hunder.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?

7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?

På forhånd takk til alle som tar seg tiden til å svare!

Og God Jul :)

Da jeg var 12, fikk vi oss wheaten terrier. Hun er kanskje ikke den beste representanten for rasen, men jeg vil komme med våre erfaringer likevel.

Mot fremmede hunder utagerer hun veldig, og hun kan finne på å bjeffe på fremmede mennesker også. Når noen kommer, bjeffer hun infernalsk. Mye lyd i henne da.

Hun er vanskelig å trene, da godbiter ikke er spennende lenge nok om gangen, og lek er uinteressant. Hun er med andre ord vanskelig å motivere.

Hun får ikke så mye tur, bare morgen- og kveldstur, og så får hun være en del ute i hagen. Low maintenance på det området, må jeg si. Men så er hun ganske gammel. Og når hun får mulighet til en lengre tur, blir hun gjerne med.

Hun bjeffer som sagt når det kommer folk, når det går noen forbi utenfor (vi bor i enebolig, så det skal hun heller få lov til - da er de på vår eiendom), bjeffer tilbake til andre hunder når hun står ute... Men utover det er det ikke noe lyd.

I mine øyne burde man hatt erfaring fra før for å håndtere denne hunden med de problemene hun har, men hun fungerer godt som familiehund og er veldig kjærlig.

Hun er en elskelig hund med familien, altså. Det er noe samkjønnsaggresjon i rasen, altså at de ikke liker hunder av samme kjønn, men dette med å ikke like fremmede mennesker er mer sjelden. Men du kan jo ende opp med en hund som den vi har, så da tenkte jeg at det er greit at du får høre fra meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte egentlig at jeg skulle vente med å si noe til WheatenMali hadde kommentert, men jeg har også en wheaten. Pippin er åtte år nå, og han er min første hund. Jeg har nok gjort noen tabber når det gjelder trening og oppdragelse, han ble dårlig sosialisert på både mennesker og hunder og er derfor nokså voktende og bjeffete. Men hvis man klarer å se gjennom rampestrekene er han gulle god! En stor personlighet, veldig lett å få god kontakt med, kosete, hengiven, snill og veldig oppmerksom (førervar kalles det visst). Jeg er faktisk overbevist om at han hadde vært en fantastisk hund på alle måter om han hadde hatt en eier med mer erfaring og mer overskudd til å drive systemastisk trening.

Jeg hadde nok ikke valgt en terrierhann som førstegangshund om igjen, men jeg er åpen for at det handler mer om hvem jeg er enn om terrierhanner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider



1. Hvordan er rasens gemytt mot:
- fremmede mennesker.
- andre hunder.

- Supersosiale med mennesker, de skal ikke vokte, og tar imot innbrudsstyver med åpne armer!
- Her har det mye med sosialisering å gjøre, de er litt enten eller, noen er overlykkelig i møte med alle hunder,
mens noen er ikke like glad i samme kjønn.

2. Hvordan er rasen å trene (vanlig lydighetstrening)?
Man bør jobbe mye med de fra de er små, spesielt for å finne en forsterker som fungerer,
de er morsomme å trene lydighet så lenge de synes det er morsomt,
og synes eieren det er morsomt vil jo dette smitte over på hunden.
Mye lek og moro er viktig.

3. Hvor mye mosjon trenger rasen for å være en lykkelig og fornøyd hund?
Wheatens tåler lange fjellturer og de tåler late dager med små tisseturer,
ideelt sett bør de få 1-3 timer tur daglig.

4. Er rasen flink til å være alene hjemme?
Så lenge du som eier starter treningen riktig så er ikke dette noe problem.

5. Hvordan er rasen når det kommer til bjeffing?
Rasen har lite lyd i seg, noen av de vil varsle når det kommer besøk eller hvis de blir ivrige.

6. Trenger man å være et erfarent hundemenneske får å håndtere denne rasen?*
Ja og nei, man bør være åpen for å gå kurs og å lære sammen med hunden.


7. Er det noen som har noe god litteratur om rasen å anbefale?
Hilde Nybom har skrevet en bok som heter Irish Softcoated Wheaten Terrier,
denne får du kjøpt via klubben vår, gå inn på www.norskterrierklub.no og trykk på wheaten,
der står det også en del om rasen :)

Lurer du på noe mer er det bare å sende meg en pm her inne eller en mail,
jeg er raskest til å svare på mail og adressen finner du på hjemmesiden min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Min wheaten terrier (han blei 9 år) elsket å trene, lydighet blei han fort lei. men i agility va han i 100 hele tiden. han var over sosial, elsket unger. han var full av rampestreker (noe vi savner nå) rett å slet en gla hund med mye liv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...