Gå til innhold
Hundesonen.no

Totalt endret personlighet


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

At han søker kos, trøst eller trygghet visst han har det vondt er vel ikke så unaturlig.

Men jeg håper det beste, kanskje bekymrer jeg meg bare for mye. Håper virkelig det går bra.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

13de, får ikke sitert deg deg.. men om det hadde gjort så vondt at vi ikke kunne klappe ham så hadde han nok ikke selv valgt å gå bort for å få kos. Men ja, at han har vondt og søker trøst er det ikke tvil om, jeg tror bare ikke at det er så vondt at forsiktig kos er ubehagelig for han. Heldigvis :)

Det ser i det minste ikke ut som at han har blitt noe verre siden i går kveld, men heller ikke noe bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Husk å ta på han dekken når han er ute så lenge denne behandlingen foregår. Om han blir kald så spenner han seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres rart ut å slå seg til ro med det når han var i så mye smerter i går kveld og ikke engang flytter seg når han ligger ute og blir nedsnødd. Men... om faren din er tilfreds med at det skal gå over av seg selv så får vi vel bare krysse fingrene for at det ikke er noe alvorlig i veien med han.

Vet du noe om de gjorde noen undersøkelser eller bare så hun på hunden?

Jeg blir bekymret fordi min forrige hund også fikk anfall og veterinær fant ikke ut hva det var og det gikk alltid "over" av seg selv innen en dag. Det var ikke før vi virkelig trådte til og satte store ting i sving at vi fant ut at hun hadde hull på lungen og at det lekket luft ut i buken hennes. Kan du tenke deg noe så vondt!

Den dag i dag angrer jeg VELDIG på at vi ikke fant ut av det tidligere og gjorde mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg forsto det måtte det være enten kink eller hjernehinnebetennelse og det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser. Det ble tatt urinprøve for å sjekke om det var noe med magen hans, tempen ble tatt og ellers var det å klemme, strekke, tøye osv..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner tankegangen din IW, hadde det vært opp til meg så hadde jeg nok bedt om grundigere undersøkelser fordi jeg klarer ikke helt å slå meg til ro uten å vite ting helt sikkert. Det samme hvis det var Spès det var snakk om. Men veterinæren er flink og når faren min velger å slå seg til ro med det som har blitt funnet ut så får det vel bare bli sånn. Så satser vi på at det stemmer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er forskjell på hvordan hunder reagerer. Min dobermann kræsjet inn i den andre hunden min en gang. Hun ville omtrent ikke gå, og hylte til om man bare så på henne, og om hun prøvde å gå. Vi fikk bestilt time hos veterinæren samme dag, men da vi kom dit var hun normal igjen. For henne var det nok vondt i begynnelsen, men mer redd for at det skulle være dumt. Jeg lærte meg å kjenne henne og jeg bke ikke utrolig om hun hylte ved andre anledninger. Hadde setteren min reagert sånn, ja da hadde det vært noe alvorlig galt. Han gjorde forsåvidt det også siste natta jeg hadde han, for han hadde så vondt når han la seg pga kreft i hofta.

Bare tenkte det var greit å fortelle om dobermannen min. Det er naturlig å anta at det er noe alvorlig galt når de reagerer sånn, men noen kan også reagere sånn ved mindre vonde/alvorlige skader og sykdommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo også tro at en veterinær som har sett på bikkja, faktisk veit litt mer om hvordan den bør behandles, enn hva en gjeng soniser veit ut i fra noen innlegg på et hundeforum. Jeg håper ihvertfall det, hvis ikke så må da de 5-6 årene på veterinærhøyskole være rimelig bortkasta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener absolutt ikke at jeg vet mer ut ifra hva som er skrevet her, enn det en veterinær som har undersøkt hunden gjør. Det skrev jeg jo også i et tidligere innlegg, at jeg håper veterinæren har rett (de har jo som oftest det!) og at hunden fortsetter å bli bedre.

Ut ifra de siste innleggene til trådstarter så høres jo alt fint ut og ikke særlig stor grunn til bekymring, men ut ifra de første så hørtes det jo veldig skremmende ut og nesten ikke ut som hunden hadde blitt undersøkt i det hele tatt.

Edit: Jeg har hvertfall ikke ment å angripe trådstarter hvis det er sånn det har sett ut. Bare hørtes kanskje verre ut enn det var i starten :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at jeg tar feil men hvis det er som før så har denne vetrinæren mest erfaring med jakt og gjeterhunder og har ikke en tendens til å gi seg med det første hvis hun ikke er sikker på hva det er. God bedring til elghunden deres Gunhild vi satser på at det er rett svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det.

Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag. Han var tilbake til sitt hypre, plagsomme, slikkete, bulldoser- men likevel skjønne-jeg igjen :thumbs::teehe:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Når vi trappa ned på medisinen etter endt kur, fikk han smerter igjen. Kortisonen hadde ingen effekt, så vi fortsatte å gi han litt smertestillende til det gikk tomt. Han ble verre og verre, og da vi var til veterinæren i dag viste det seg på røngten at det var beinkreft, som satt i nakken. Det hadde begynt å spist seg inn i nakkevirvlene. Det er jo ingenting som kan gjøres, så han fikk slippe. Han har det nok bedre nå, selv om vi gjerne skulle hatt han her. Han ble jo bare 3 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...