Gå til innhold
Hundesonen.no

Totalt endret personlighet


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

At han søker kos, trøst eller trygghet visst han har det vondt er vel ikke så unaturlig.

Men jeg håper det beste, kanskje bekymrer jeg meg bare for mye. Håper virkelig det går bra.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

13de, får ikke sitert deg deg.. men om det hadde gjort så vondt at vi ikke kunne klappe ham så hadde han nok ikke selv valgt å gå bort for å få kos. Men ja, at han har vondt og søker trøst er det ikke tvil om, jeg tror bare ikke at det er så vondt at forsiktig kos er ubehagelig for han. Heldigvis :)

Det ser i det minste ikke ut som at han har blitt noe verre siden i går kveld, men heller ikke noe bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Husk å ta på han dekken når han er ute så lenge denne behandlingen foregår. Om han blir kald så spenner han seg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres rart ut å slå seg til ro med det når han var i så mye smerter i går kveld og ikke engang flytter seg når han ligger ute og blir nedsnødd. Men... om faren din er tilfreds med at det skal gå over av seg selv så får vi vel bare krysse fingrene for at det ikke er noe alvorlig i veien med han.

Vet du noe om de gjorde noen undersøkelser eller bare så hun på hunden?

Jeg blir bekymret fordi min forrige hund også fikk anfall og veterinær fant ikke ut hva det var og det gikk alltid "over" av seg selv innen en dag. Det var ikke før vi virkelig trådte til og satte store ting i sving at vi fant ut at hun hadde hull på lungen og at det lekket luft ut i buken hennes. Kan du tenke deg noe så vondt!

Den dag i dag angrer jeg VELDIG på at vi ikke fant ut av det tidligere og gjorde mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn jeg forsto det måtte det være enten kink eller hjernehinnebetennelse og det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser. Det ble tatt urinprøve for å sjekke om det var noe med magen hans, tempen ble tatt og ellers var det å klemme, strekke, tøye osv..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner tankegangen din IW, hadde det vært opp til meg så hadde jeg nok bedt om grundigere undersøkelser fordi jeg klarer ikke helt å slå meg til ro uten å vite ting helt sikkert. Det samme hvis det var Spès det var snakk om. Men veterinæren er flink og når faren min velger å slå seg til ro med det som har blitt funnet ut så får det vel bare bli sånn. Så satser vi på at det stemmer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er forskjell på hvordan hunder reagerer. Min dobermann kræsjet inn i den andre hunden min en gang. Hun ville omtrent ikke gå, og hylte til om man bare så på henne, og om hun prøvde å gå. Vi fikk bestilt time hos veterinæren samme dag, men da vi kom dit var hun normal igjen. For henne var det nok vondt i begynnelsen, men mer redd for at det skulle være dumt. Jeg lærte meg å kjenne henne og jeg bke ikke utrolig om hun hylte ved andre anledninger. Hadde setteren min reagert sånn, ja da hadde det vært noe alvorlig galt. Han gjorde forsåvidt det også siste natta jeg hadde han, for han hadde så vondt når han la seg pga kreft i hofta.

Bare tenkte det var greit å fortelle om dobermannen min. Det er naturlig å anta at det er noe alvorlig galt når de reagerer sånn, men noen kan også reagere sånn ved mindre vonde/alvorlige skader og sykdommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo også tro at en veterinær som har sett på bikkja, faktisk veit litt mer om hvordan den bør behandles, enn hva en gjeng soniser veit ut i fra noen innlegg på et hundeforum. Jeg håper ihvertfall det, hvis ikke så må da de 5-6 årene på veterinærhøyskole være rimelig bortkasta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener absolutt ikke at jeg vet mer ut ifra hva som er skrevet her, enn det en veterinær som har undersøkt hunden gjør. Det skrev jeg jo også i et tidligere innlegg, at jeg håper veterinæren har rett (de har jo som oftest det!) og at hunden fortsetter å bli bedre.

Ut ifra de siste innleggene til trådstarter så høres jo alt fint ut og ikke særlig stor grunn til bekymring, men ut ifra de første så hørtes det jo veldig skremmende ut og nesten ikke ut som hunden hadde blitt undersøkt i det hele tatt.

Edit: Jeg har hvertfall ikke ment å angripe trådstarter hvis det er sånn det har sett ut. Bare hørtes kanskje verre ut enn det var i starten :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at jeg tar feil men hvis det er som før så har denne vetrinæren mest erfaring med jakt og gjeterhunder og har ikke en tendens til å gi seg med det første hvis hun ikke er sikker på hva det er. God bedring til elghunden deres Gunhild vi satser på at det er rett svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det.

Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag. Han var tilbake til sitt hypre, plagsomme, slikkete, bulldoser- men likevel skjønne-jeg igjen :thumbs::teehe:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Når vi trappa ned på medisinen etter endt kur, fikk han smerter igjen. Kortisonen hadde ingen effekt, så vi fortsatte å gi han litt smertestillende til det gikk tomt. Han ble verre og verre, og da vi var til veterinæren i dag viste det seg på røngten at det var beinkreft, som satt i nakken. Det hadde begynt å spist seg inn i nakkevirvlene. Det er jo ingenting som kan gjøres, så han fikk slippe. Han har det nok bedre nå, selv om vi gjerne skulle hatt han her. Han ble jo bare 3 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...