Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)
Har ikke mulighet til å dra i kveld, vi bor i "ødemarka" med timer til nærmeste dyrlege. Han søker dessuten kontakt og vil ha kos, så det er ikke sånn at det gjør vondt for ham at vi berører ham. Han ligger å sover nå, så tror det skal gå greit å vente til i morgen.

At han søker kos, trøst eller trygghet visst han har det vondt er vel ikke så unaturlig.

Men jeg håper det beste, kanskje bekymrer jeg meg bare for mye. Håper virkelig det går bra.

Endret av 13de
  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund endrer personlighet såpass mye, så vil nok jeg anta at det tyder på sykdom. Jeg personlig ville ha dratt til dyrlegen for en skikkelig sjekk..

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det. Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag.

Det er sjelden jeg leser en så soleklar beskrivelse på en hund som har det vondt. Det eneste han ikke har gjort er å lære seg å prate slik at han kunne ha sagt det rett ut; "jeg har vondt." Helt ærlig

Skrevet

Dem er koslige. Var der en liten tur i dag. Vi ble enige om at det ikke var noe galt som jeg sjekket da :)

Skrevet

13de, får ikke sitert deg deg.. men om det hadde gjort så vondt at vi ikke kunne klappe ham så hadde han nok ikke selv valgt å gå bort for å få kos. Men ja, at han har vondt og søker trøst er det ikke tvil om, jeg tror bare ikke at det er så vondt at forsiktig kos er ubehagelig for han. Heldigvis :)

Det ser i det minste ikke ut som at han har blitt noe verre siden i går kveld, men heller ikke noe bedre..

Skrevet

Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Skrevet
Da har vi akkurat vært hos veterinær. Det er i nakken og framparten det sitter, han spenner seg når han blir klemt og kjent på der. I beste fall er det snakk om kink, i verste fall er det hjernehinnebetennelse. Han har fått to sprøyter med kortison og smertestillende, og fra i morgen av skal han gå på tabeletter i 10 dager, både kortison og smertestillende. Forhåpentligvis er det bare en kink som går fort over.

Da er vi to om det, har kink i nakken jeg også..

Husk å ta på han dekken når han er ute så lenge denne behandlingen foregår. Om han blir kald så spenner han seg mer.

Skrevet

Nei, det ble ikke det. Veterinær var veldig sikker på at det vil gå over av seg selv og blir ikke tilstanden forbedret så blir det større undersøkelser. Sånn jeg forsto det, var faren min som snakket mest med henne.

Skrevet

Syns det høres rart ut å slå seg til ro med det når han var i så mye smerter i går kveld og ikke engang flytter seg når han ligger ute og blir nedsnødd. Men... om faren din er tilfreds med at det skal gå over av seg selv så får vi vel bare krysse fingrene for at det ikke er noe alvorlig i veien med han.

Vet du noe om de gjorde noen undersøkelser eller bare så hun på hunden?

Jeg blir bekymret fordi min forrige hund også fikk anfall og veterinær fant ikke ut hva det var og det gikk alltid "over" av seg selv innen en dag. Det var ikke før vi virkelig trådte til og satte store ting i sving at vi fant ut at hun hadde hull på lungen og at det lekket luft ut i buken hennes. Kan du tenke deg noe så vondt!

Den dag i dag angrer jeg VELDIG på at vi ikke fant ut av det tidligere og gjorde mer.

Skrevet

Sånn jeg forsto det måtte det være enten kink eller hjernehinnebetennelse og det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser. Det ble tatt urinprøve for å sjekke om det var noe med magen hans, tempen ble tatt og ellers var det å klemme, strekke, tøye osv..

  • Like 1
Skrevet

Dere må huske at det er ikke så enkelt for Gunnhild å bestemme at de skal sjekke mer når det er faren som drar til vet. med han.

Hååper det ordner seg for han. :hug:

  • Like 5
Skrevet

Skjønner såklart det og har forstått at faren er den som tar avgjørelser og det er hans hund, men. Som sagt, håper veterinæren såklart har rett og at ting går bra.

Skrevet

Skjønner tankegangen din IW, hadde det vært opp til meg så hadde jeg nok bedt om grundigere undersøkelser fordi jeg klarer ikke helt å slå meg til ro uten å vite ting helt sikkert. Det samme hvis det var Spès det var snakk om. Men veterinæren er flink og når faren min velger å slå seg til ro med det som har blitt funnet ut så får det vel bare bli sånn. Så satser vi på at det stemmer :)

  • Like 1
Skrevet

Og det er forskjell på hvordan hunder reagerer. Min dobermann kræsjet inn i den andre hunden min en gang. Hun ville omtrent ikke gå, og hylte til om man bare så på henne, og om hun prøvde å gå. Vi fikk bestilt time hos veterinæren samme dag, men da vi kom dit var hun normal igjen. For henne var det nok vondt i begynnelsen, men mer redd for at det skulle være dumt. Jeg lærte meg å kjenne henne og jeg bke ikke utrolig om hun hylte ved andre anledninger. Hadde setteren min reagert sånn, ja da hadde det vært noe alvorlig galt. Han gjorde forsåvidt det også siste natta jeg hadde han, for han hadde så vondt når han la seg pga kreft i hofta.

Bare tenkte det var greit å fortelle om dobermannen min. Det er naturlig å anta at det er noe alvorlig galt når de reagerer sånn, men noen kan også reagere sånn ved mindre vonde/alvorlige skader og sykdommer :)

Skrevet

Jeg vil jo også tro at en veterinær som har sett på bikkja, faktisk veit litt mer om hvordan den bør behandles, enn hva en gjeng soniser veit ut i fra noen innlegg på et hundeforum. Jeg håper ihvertfall det, hvis ikke så må da de 5-6 årene på veterinærhøyskole være rimelig bortkasta.

Skrevet

Jeg mener absolutt ikke at jeg vet mer ut ifra hva som er skrevet her, enn det en veterinær som har undersøkt hunden gjør. Det skrev jeg jo også i et tidligere innlegg, at jeg håper veterinæren har rett (de har jo som oftest det!) og at hunden fortsetter å bli bedre.

Ut ifra de siste innleggene til trådstarter så høres jo alt fint ut og ikke særlig stor grunn til bekymring, men ut ifra de første så hørtes det jo veldig skremmende ut og nesten ikke ut som hunden hadde blitt undersøkt i det hele tatt.

Edit: Jeg har hvertfall ikke ment å angripe trådstarter hvis det er sånn det har sett ut. Bare hørtes kanskje verre ut enn det var i starten :) .

Skrevet

Det kan hende at jeg tar feil men hvis det er som før så har denne vetrinæren mest erfaring med jakt og gjeterhunder og har ikke en tendens til å gi seg med det første hvis hun ikke er sikker på hva det er. God bedring til elghunden deres Gunhild vi satser på at det er rett svar.

Skrevet

Har ikke tatt noenting som personangrep jeg altså, jeg er glad for alle forslag og råd som ble gitt - for det var jo det jeg også spurte etter med denne tråden :)

Takk til alle dere som har kommet med råd og støtte!

  • Like 1
Skrevet

Update; Begynte på tabelettene i dag, godt han er et matvrak uten like så vi slapp å dildre noe særlig med det. Gikk ned sammen med tørrforet det.

Merket ikke noe til at han hadde smerter i dag. Han var tilbake til sitt hypre, plagsomme, slikkete, bulldoser- men likevel skjønne-jeg igjen :thumbs::teehe:

  • Like 8
  • 3 weeks later...
Skrevet

Når vi trappa ned på medisinen etter endt kur, fikk han smerter igjen. Kortisonen hadde ingen effekt, så vi fortsatte å gi han litt smertestillende til det gikk tomt. Han ble verre og verre, og da vi var til veterinæren i dag viste det seg på røngten at det var beinkreft, som satt i nakken. Det hadde begynt å spist seg inn i nakkevirvlene. Det er jo ingenting som kan gjøres, så han fikk slippe. Han har det nok bedre nå, selv om vi gjerne skulle hatt han her. Han ble jo bare 3 år...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...