Hva kreves i din sport/gren

[MonicaT]

Jeg kan ikke all verdens om andre hundegrener/sport så kunne vært kjekt å vite hva som kreves av hunden i de ulike sportene.

Hva kreves av hunden fysisk

Hva kreves av hunden psykisk

Hva bør være medfødt og hva kan læres opp?
Tenker litt på hvor viktig er eks arbeidslyst, er det medfødt eller kan det læres?

Kan man i stor grad trene hvor som helst og selv styre belønning/forstyrrelser/momenter?

Noen raser som skiller seg ut i sporten, som egner seg bedre enn andre og hvorfor isåfall?

Andre ting

[MonicaT]

Jakt med stående fuglehund:

Det kreves en lyst og vilje til å jakte, selv under vanskelig forhold som kupert/vanskelig terreng, varmt, mye snø, lite fugl etc Dette kalles jaktlyst og blir målt på konkurranser. Dette er noe hunden er født med. Noen har mye og andre lite. Om hunden har lite jaktlyst er det ikke så mye man kan gjøre, men kan kanskje øke den litt, men du vil aldri få en hund med lite jaktlyst til å få mye jaktlyst.

Fysisk kreves det at hunden er frisk og i god form.

Jakt er slitsomt og det krever en del av hunden. For å oppnå 1 premie på jakt så skal hunden ha hatt min. 60min slipptid.

60min er ikke så lenge, men når man går 6-7 timer i bånd så blir det lange dager og krever sitt av hunden, både fysisk og pysisk.

Man kan trene hunden på tamfugl under kontrollerte former, men dette blir aldri det samme som vill fugl. Vill fugl har man null styring på, både antall, hvor de er og hvordan de oppfører seg. Gjør treningen vanskelig.

Er kun gruppe 7 hunder som kan delta på konkurranser (jaktprøver).

[borderen]

LYDIGHET

Hva kreves av hunden fysisk:

- De må kunne spurte og bråstoppe om hverandre

Hva kreves av hunden psykisk

- høy konsentrasjon over lang tid

- ikke la seg forstyrre av hverken hunder eller mennesker som går rett i rompa på dem - selv når fører ikke er synlig for hunden

- takle et typisk hall-miljø, glatt underlag, mye støy og hunder

- kunne løpe rett mot folkegrupper og hunder uten å vike eller redusere farten (f.eks når apportbukken ligger helt inntil publikum)

Hva bør være medfødt og hva kan læres opp?
- Det aller meste må uansett læres. Det er veldig få hunder som naturlig får motivasjon av noen av lydighetsøvelsene. Lekelyst, lyst til å løpe fort, kontakt/konsentrasjon, mot til å løpe mot hunder og folk er ting en hver LP-hund må læres for å bli god.

Kan man i stor grad trene hvor som helst og selv styre belønning/forstyrrelser/momenter?

- Ja, og det er det som gjør lydighet så greit

Noen raser som skiller seg ut i sporten, som egner seg bedre enn andre og hvorfor isåfall?

- Raser med høy evne til å samarbeide med fører skiller seg ut, slik som mange gjeterhunder og retrievere

[Pim]

Det hadde vært gøy om noen som faktisk kunne noe om retrieverjakt ville svare på dette Men bare sånn for å ha et utgangspunkt, her er det jeg har fått med meg:

Hva kreves av hunden fysisk

Hurtighet, god kondisjon, god svømmeteknikk for apportering i vann.

Hva kreves av hunden psykisk

- Glad i vann

- Flink til å veksle mellom passivitet (uten at de er helt "borte", de skal fortsatt følge med og markere hvor dummyene/fuglen faller) og aktivitet.

- Evne til å jobbe over svært lang tid; noe av grunnen til at passivitet er nødvendig. Lite stress, for lyd er fy-fy.

- God konsentrasjon, selvstendighet (for søksøvelser og selvstendig markering) og samarbeidsvilje (for dirigering og passivitet fram til annen beskjed er gitt).

Hva er medfødt og hva kan læres opp?

- Viltinteressen er definitivt medfødt, men så vidt jeg vet er det fullt mulig å trene opp en god apporthund uten viltinteressen, det tar bare lengre tid

- Passivitet (eller stadga som de sier på svensk) er i stor grad medfødt, men kan både ødelegges og ivaretas ettersom hvordan hunden oppdras og trenes.

- De ulike rasene har forskjellige styrker, og har derfor litt ulike medfødte talenter og læringsbehov. Feks, goldens må i større grad enn labradorer jobbes med for å bli førerorienterte som er nødvendig for god dirigering; mens labradorer er i større grad førerorienterte og må jobbes med for å få selvtillit i selvstendig arbeid.

- Mykt bitt må vel være medfødt, mens vannpasjonen hos noen må læres opp (men vanligvis ikke)

Kan man i stor grad trene hvor som helst og selv styre belønning/forstyrrelser/momenter?

Tja, man kan definitivt øve på momentene selv, men det lønner seg å være to stk som trener sammen, for å kaste/legge ut dummies etc. Men en viktig del av jaktprøven er å jobbe rundt mange andre hunder, feks søk med flere hunder på samme område, og det kan jo være litt vanskelig å få til alene

Noen raser som skiller seg ut i sporten, som egner seg bedre enn andre og hvorfor isåfall?

Det er vel bare retrievere Men jaktmennesker sier at labradorene tar kortest tid å trene opp til en god jakthund, mens flattene tar lengst tid, med golden et sted midt i mellom

Andre ting

Tar forbehold om at jeg bare såvidt har fått kontakt med jaktmiljøet og ikke har noen fasit - bare håper jeg framprovoserer et bedre svar

[Betty]

Retrieverjakt B-prøver (og tollingjaktprøve, som vi ikke har i Norge men i bl.a. Sverige og Danmark).

Hva kreves fysisk

Det er ganske krevende fysisk, spesielt når prøvene foregår på myr. Hunden skal kunne gå på lange apporteringer (både markeringer og dirigeringer) i til tider tungt terreng, løpe et stort feltsøk (varierer veldig hvor stort det er). I tillegg så er det vannarbeid, og det kan være flere markeringer og dirigeringer, i variabel lengde. Alt satt sammen i en prøve (i AK og EK er det dirigeringer på vann, ikke i BK). Hunden skal også forflytte seg sammen med fører og makker(e), og det varierer litt hvor lenge de skal gå. Da skal de gå ved fot, så de må dermed roe endel ned ifh til den mer "aktive" delen av prøven. Det kreves en god fysikk, som gjør at de klarer å bære seg godt i terrenget og holde ut lenge. De skal og gå fra ro ved fot til å gallopere ut mot en apportering.

På tollingjaktprøver så skal de i tillegg ha et tollingarbeide, hvor de skal veksle mellom å være leken og ikke under kommando, til å bli helt passive bak skjulestedet. Og de skal være stille, selv om de ligger der med en kjempeforventning, for det kastes mye leker under tollingarbeidet.

Hva kreves psykisk

De må være skuddfast, og ha en dose jaktlyst og viltspontanitet (i AK, øvrige klasser brukes det dummies), ja og selvsagt apporteringslyst og en fin myk munn. En god retriever er også samarbeidsvillig med fører, i tillegg til at den kan jobbe selvstendig der det kreves. Det veksles mellom oppgaver der hunden jobber selvstendig, til oppgaver der den må lystre førers minste vink. I AK og Ek så går de i par, eller på linje med flere, og da kreves det toleranse for makkers arbeid og en god hundtoleranse. Og ikke minst så skal de være stille hele veien! Vannpasjon er også viktig.

På tollingjaktprøver så kreves det også en hund som er veldig leken og har inne et naturlig hopp og sprett-mønster, og den må kunne veksle mellom aktivitet og passivitet kjempekjapt.

Glemte en viktig ting her! Det kreves en god markeringsevne og hukommelse, da de gjerne skal ha flere apporteringer i hodet samtidig. Dobbelmarkering f.eks, så skal de huske hvor begge har landet og hente de inn med minst mulig støtte og unngå at de går i et stort søk (da er det ikke markering lengre). Det kan være de får markering og må gjøre noe annet arbeid før de får hente den, og da må de ha tatt et bra "bilde" av hvor den ligger, og kunne hente det frem igjen.

Hva bør være medfødt og hva kan læres opp

Lyst til å apportere og viltinteresse. Det kan selvsagt trenes endel opp, men det er så mye lettere å jobbe med en retriever som har dette på plass fra naturen sin side. Det er også skikkelig ikke lett å trene opp en viltspontanitet på en hund som har en stor brist her, og i alle fall å få det til å funke på alt vilt alltid - også ute på et søk langt fra fører. Hundetoleransen bør også være medfødt syns jeg, selv om endel kan trenes opp til å akspetere de andre hundene. Det å være stille er også tildels en treningssak, men noen har særdeles lav terskel for å lage lyd (spesielt hos tollerne). Markering og evne til å huske den kan trenes opp, men mange har dette veldig naturlig. Jeg trener eksempelvis på å huske markeringer ved å kaste en markering i starten av turen vi skal på, for så å la de apportere den når vi kommer til det stedet igjen etter f.eks en times tid - og morsomt nok så husker de hvor den har havnet.

Det er også enklere om lekelysten er medfødt, for å få til et godt tollingarbeide. Det skal være mer enn bare å løpe ut, hente gjenstanden og komme rett inn igjen.

Kan man i stor grad trene hvor som helst og selv styre belønning/forstyrrelser/momenter?

Siden retrieveren jobber etter skudd, er det mulig å trene hvor som helst. På konkurranse så er det dommer som legger opp prøven, men det er alltid de samme momentene som er med - bare lagt opp i ulik rekkefølge, og etter hvordan terrenget er og hva dommer legger vekt på. Det er vanskelig å styre levende vilt som forstyrrer (noe de som regel ikke gjør, siden det skytes titt og ofte *ler*). Stort sett så har man rimelig grei kontroll på hva som skjer og hva som kan forventes, annet enn terreng, vær og vind som ikke kan kontrolleres. Hundene syns som regel det er belønning nok i seg selv det å få arbeide, og det gjør det lettere å få de til å holde ut uten annen belønning (i jakttreningen så bruker jeg stort sett opp belønningene jeg har med på å belønne ro og passivitet).

Noen raser som skiller seg ut i sporten, som egner seg bedre enn andre og hvorfor isåfall?

Alle retrievere kan stille på b-prøvene, mens bare toller kan stille på tollingjaktprøvene (som nevnt så har vi ikke det i Norge, enda). Noen av retrieverne er jo enklere enn andre ifh til B-prøvene, og ofte så er det de engelske retrieverne som skiller seg ut - med labrador i spissen og flat like bak (ut fra det jeg har sett i alle fall). Tollerne har ikke vært avlet for å jobbe sammen med andre (det tror jeg også er noe av grunnen til at de har vært mindre hundetolerante enn f.eks lab og flat), og "vi" ryker ofte ut på lyd ifh til passivitet når andre jobber (og også forventningslyd, det er en litt vel vokal rase enda. Dog er ikke tolleren alene om dette med lyd. Det er en sport hvor det blir mye forventninger til et arbeid som hundene elsker - og da kan det fort komme litt sutring fra de som ikke får jobbe (særlig når de må vente over tid) eller forventningslyd når de vet det skal skje noe kjempekult (spesielt ved vannarbeid).

Tollingjaktprøve inneholder samme momenter som på B-prøve, men har en sekvens med smyging ned til et skjul, og selve lokkearbeidet.