Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har vært i USA og kjøpt en tispe og var så heldig å få låne med en hanne i tillegg (bonusen sin, det). Jeg har tenkt å bruke ham selv på tispa jeg har hjemme, men han vil også være tilgjengelig for andre tisper. Eieren er bekymret for brucellose, men jeg har forsøkt å forklare at dette praktisk talt ikke forekommer her. Imidlertid finnes det jo herpes etc.

Noen tips om hvordan jeg best tar vare på hannhunden?

Skrevet

Etter hva jeg har forstått, kan herpes smitte utenom parring - for eksempel snusing og slikking på tispe eller der tispe har sittet og væsket. I så måte er det vanskelig å forhindre, og jeg har sett statistikk som viser at minst halvparten av alle hunder bærer herpesviruset. Utbrudd av herpes og å bære på viruset er dog ikke det samme.

Som hannhund-disponent kan du selvfølgelig forlange at tispene som kommer for å parre ham har fått vaksine mot herpes - men om du drar på utstilling helga etter kan han altså like godt få smitte der, om dere er riktig uheldig.

Jeg har tatt herpesvaksine på tispa de to siste gangene, men det er mer for å beskytte fostrene enn hannhunden (vaksine rundt parring skal beskytte og øke sjansen for befruktning, andre vaksine skal beskytte fostrene fram til og gjennom fødsel).

Finnes ikke herpes i USA, er det derfor eier er så bekymret? Det høres i så fall rart ut, med såpass omfattende utveksling av avls- og utstillingshunder som det er mellom kontinentene nå.

Bortsett fra at det ikke er din hund og en derfor naturlig er litt mer på ank (det var i hvert fall jeg med valpen jeg hadde i tre ekstra måneder i fjor), ville jeg nok ikke gjort så mye annerledes enn jeg gjør med mine egne hunder. Men jeg er restriktiv med hvilke hunder de får leke med, hilse på, de får ikke drikke vann fra fremmede skåler, osv.

  • Like 1
Skrevet

Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI. Hadde hunden vært min, hadde jeg ikke vært like fin på det, men i og med at denne hunden (sannsynligvis) skal tilbake til kennelen den kom fra, har jeg ikke lyst til å levere den tilbake med "dritt på". Spesielt fordi oppdretteren har opplevd å få tilbake utlånte hanner med sykdom.

Takk for tips!

Skrevet
Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI. Hadde hunden vært min, hadde jeg ikke vært like fin på det, men i og med at denne hunden (sannsynligvis) skal tilbake til kennelen den kom fra, har jeg ikke lyst til å levere den tilbake med "dritt på". Spesielt fordi oppdretteren har opplevd å få tilbake utlånte hanner med sykdom.

Takk for tips!

Takk for bakgrunnsinfo, det forklarer mer situasjonen. Det er henimot umulig å helgardere seg, og jeg skjønner at du ikke vil levere tilbake en hannhund med något attåt. Men samtidig så tenker jeg at det er litt av sjansen oppdretter har tatt nå. Han kan bli påkjørt mens han er hos deg også, eller falle om av hjertestans.

  • Like 1
Skrevet (endret)
Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI.

OT, men hva er AL?

(Og jeg har vært på hjemmesiden din og snoka for noen dager siden, og han er dritflott og passer supert til Mackenzie!).

Edit: AI=Artificial Insemination... Ikke AL... :P

Endret av SandyEyeCandy
Skrevet
Takk for bakgrunnsinfo, det forklarer mer situasjonen. Det er henimot umulig å helgardere seg, og jeg skjønner at du ikke vil levere tilbake en hannhund med något attåt. Men samtidig så tenker jeg at det er litt av sjansen oppdretter har tatt nå. Han kan bli påkjørt mens han er hos deg også, eller falle om av hjertestans.

... og DET er heldigvis dekket i kontrakten vår. :P

OT, men hva er AL?

(Og jeg har vært på hjemmesiden din og snoka for noen dager siden, og han er dritflott og passer supert til Mackenzie!).

Edit: AI=Artificial Insemination... Ikke AL... :P

:ahappy:

Hjemmesiden min er ikke oppdatert på ett år, tror jeg. Men hannen jeg har fått låne er fra samme oppdrett og er vel så bra eksteriørt. Han har hengeører, som er feil, ellers hadde jeg glatt stilt han ut. Men Mackenzie har for lette ører, så satser på at de møtes på halvveien! Det er han i midten her. Hun til høyre er min nye tispe - hun er helt super! Se det blikket... Hun har også for lave ører, men det er en feil som jeg kan leve med når så mye annet stemmer så bra. :thumbs:

149696_10151378919321111_1285944233_n.jp

  • Like 2
Skrevet
Men hannen jeg har fått låne er fra samme oppdrett og er vel så bra eksteriørt. Han har hengeører, som er feil, ellers hadde jeg glatt stilt han ut. Men Mackenzie har for lette ører, så satser på at de møtes på halvveien! Det er han i midten her. Hun til høyre er min nye tispe - hun er helt super! Se det blikket... Hun har også for lave ører, men det er en feil som jeg kan leve med når så mye annet stemmer så bra. :thumbs:

Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

  • Like 1
Skrevet
Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

Jeg trur det var humoristisk ment, altså... :ahappy:

  • Like 2
Skrevet
Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

Jeg er faktisk ikke så hemma at jeg tror det, hahaha! Men bruskvevet er ikke like enten-eller som enkelte andre arvbare egenskaper. Jeg har observert MANGE kombinasjoner der dette er forsøkt. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Jeg har sett tilfeller der ett øre er opp og ett er ned. Men jeg har også sett tilfeller der det er vellykket. Det viktigste er å ikke doble feilen.

PS. Jeg mener forøvrig ikke at det er mest hensiktsmessig å utbalansere en feil med en annen feil. Det beste hadde vært om den ene forelderen (om ikke begge) hadde korrekte ører. Men ører kommer langt ned på lista mi over prioriteringer. Mentalitet, helse, konstruksjon og type kommer før detaljer, uansett. Så må man jo også ta hensyn til COI. Noen detaljefeil har man større toleranse for enn andre. Ører kommer langt ned hos meg.

  • Like 1
Skrevet
Jeg er faktisk ikke så hemma at jeg tror det, hahaha! Men bruskvevet er ikke like enten-eller som enkelte andre arvbare egenskaper. Jeg har observert MANGE kombinasjoner der dette er forsøkt. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Jeg har sett tilfeller der ett øre er opp og ett er ned. Men jeg har også sett tilfeller der det er vellykket. Det viktigste er å ikke doble feilen.

PS. Jeg mener forøvrig ikke at det er mest hensiktsmessig å utbalansere en feil med en annen feil. Det beste hadde vært om den ene forelderen (om ikke begge) hadde korrekte ører. Men ører kommer langt ned på lista mi over prioriteringer. Mentalitet, helse, konstruksjon og type kommer før detaljer, uansett. Så må man jo også ta hensyn til COI. Noen detaljefeil har man større toleranse for enn andre. Ører kommer langt ned hos meg.

Puhhhhh... jeg ble nemlig alvorlig bekymret nå altså *ler*. Jeg er enig i at ører er noe man prioriterer ganske langt ned, men på den annen side så er jo faktisk ørene kanskje noe av det mest synlige på en hund også - når man bare tenker eksteriøret? Ikke lett med avl altså - glad jeg ikke driver med sånt :).

Skrevet
Jeg trur det var humoristisk ment, altså... :ahappy:

Enkelte typer humor egner seg bare ikke like godt skriftlig :angel:

Puhhhhh... jeg ble nemlig alvorlig bekymret nå altså *ler*. Jeg er enig i at ører er noe man prioriterer ganske langt ned, men på den annen side så er jo faktisk ørene kanskje noe av det mest synlige på en hund også - når man bare tenker eksteriøret? Ikke lett med avl altså - glad jeg ikke driver med sånt :).

Jepp, ørene er veldig synlige og har mye med uttrykket å gjøre. Men man må jo tenke litt langsiktig også - det er andre ting som er viktigere å bygge fundamentet på. Jeg digger standarden og har et meget gjennomtenkt forhold til den, men jeg bryr meg lite om utstillingsrosetter, så om ikke ørene stemmer i første generasjon, så er det ingen krise. Jeg er så heldig at jeg stadig får henvendelser fra aktive hundemennesker fra hele Europa som ønsker seg en collie det går an å jobbe med. Folk som ønsker seg garanterte utstillingsstjerner får lete et annet sted.

  • Like 7
Skrevet
Enkelte typer humor egner seg bare ikke like godt skriftlig :angel:

Jepp, ørene er veldig synlige og har mye med uttrykket å gjøre. Men man må jo tenke litt langsiktig også - det er andre ting som er viktigere å bygge fundamentet på. Jeg digger standarden og har et meget gjennomtenkt forhold til den, men jeg bryr meg lite om utstillingsrosetter, så om ikke ørene stemmer i første generasjon, så er det ingen krise. Jeg er så heldig at jeg stadig får henvendelser fra aktive hundemennesker fra hele Europa som ønsker seg en collie det går an å jobbe med. Folk som ønsker seg garanterte utstillingsstjerner får lete et annet sted.

Nydelig resonnert Linda. Det er lov å tenke litt langsiktig når man driver med avl :-)

  • Like 1
Skrevet

Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Det kommer jo an på fokusområdet og hva man mener er det viktige med en god collie da. Om man mener det er stabil mentalitet OG arbeidsegenskaper, så har man faktisk begrensa antallet innen rasen ganske kraftig allerede. Da er det kanskje ikke en like stor tallmessig "rase" allikevel?

Skrevet
Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Definer "grov feil". Min fokus ligger på å forbedre menaliteten. Dårlig mentalitet er for meg en "grov feil" - for lette eller for tunge ører er for meg en lavere prioritet fordi de har så lite å si for hundens liv og for eiernes liv. Angst, derimot... Dårlig avreagering...

Kennelen jeg refererer til er lukket, men stor. Det er nok hunder til at COI er mindre enn på mange Amerikanske utstillingslinjer. Imidlertid presenterer de en total utavl til det meste som finnes i Europa OG USA. Som nevnt fokuserer de ikke på utstilling, men på helse. Jeg var på kennelen og de har ingen utpreget type eller gjennomgående feil. Det finnes hunder der med for lette ører og for lave ører. De jeg har med meg har imidlertid konstruksjoner som er mye bedre enn snittet. Anatomisk funksjonalitet ligger for meg også SKYHØYT over detaljer som ører. Jeg elsker vakre detaljer, men som oppdretter må man velge hvilket løp man skal kjøre og hvilke prioriteringer man vil ha. Det finnes ingen perfekte hunder og jeg anser at det ikke står spesielt bra til med min egen rase. Det å finne brukbare avlsdyr er en meget stor utfordring, i alle fall med de kravene jeg selv har satt. Såpass utfordrende er det at jeg ikke setter noen geografiske begrensninger når jeg leter etter hanner, for eksempel. Hvis jeg må gå på akkord med meg selv, så er det ingen vits i å holde på.

Tunge ører er og blir ikke en prioritering for meg, men det ligger helt klart i bevisstheten, for selv om jeg prioriterer det lavere så syntes jeg jo at det er stygt. Stivt ørebrusk er imidlertid dominant over mykt og det skal gå an å forbedre i løpet av en generasjon eller to. Jeg har to tisper - den ene har for lette ører, den andre har for tunge. Jeg ser for meg å ha akseptable ører i løpet av kanskje 3 generasjoner. Noen vil også ha bra ører i første generasjon. Men detaljfokus er en av hundeavlens største fiender, IMO.

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...