Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ta best vare på leaset hannhund?


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

Har vært i USA og kjøpt en tispe og var så heldig å få låne med en hanne i tillegg (bonusen sin, det). Jeg har tenkt å bruke ham selv på tispa jeg har hjemme, men han vil også være tilgjengelig for andre tisper. Eieren er bekymret for brucellose, men jeg har forsøkt å forklare at dette praktisk talt ikke forekommer her. Imidlertid finnes det jo herpes etc.

Noen tips om hvordan jeg best tar vare på hannhunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har forstått, kan herpes smitte utenom parring - for eksempel snusing og slikking på tispe eller der tispe har sittet og væsket. I så måte er det vanskelig å forhindre, og jeg har sett statistikk som viser at minst halvparten av alle hunder bærer herpesviruset. Utbrudd av herpes og å bære på viruset er dog ikke det samme.

Som hannhund-disponent kan du selvfølgelig forlange at tispene som kommer for å parre ham har fått vaksine mot herpes - men om du drar på utstilling helga etter kan han altså like godt få smitte der, om dere er riktig uheldig.

Jeg har tatt herpesvaksine på tispa de to siste gangene, men det er mer for å beskytte fostrene enn hannhunden (vaksine rundt parring skal beskytte og øke sjansen for befruktning, andre vaksine skal beskytte fostrene fram til og gjennom fødsel).

Finnes ikke herpes i USA, er det derfor eier er så bekymret? Det høres i så fall rart ut, med såpass omfattende utveksling av avls- og utstillingshunder som det er mellom kontinentene nå.

Bortsett fra at det ikke er din hund og en derfor naturlig er litt mer på ank (det var i hvert fall jeg med valpen jeg hadde i tre ekstra måneder i fjor), ville jeg nok ikke gjort så mye annerledes enn jeg gjør med mine egne hunder. Men jeg er restriktiv med hvilke hunder de får leke med, hilse på, de får ikke drikke vann fra fremmede skåler, osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI. Hadde hunden vært min, hadde jeg ikke vært like fin på det, men i og med at denne hunden (sannsynligvis) skal tilbake til kennelen den kom fra, har jeg ikke lyst til å levere den tilbake med "dritt på". Spesielt fordi oppdretteren har opplevd å få tilbake utlånte hanner med sykdom.

Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI. Hadde hunden vært min, hadde jeg ikke vært like fin på det, men i og med at denne hunden (sannsynligvis) skal tilbake til kennelen den kom fra, har jeg ikke lyst til å levere den tilbake med "dritt på". Spesielt fordi oppdretteren har opplevd å få tilbake utlånte hanner med sykdom.

Takk for tips!

Takk for bakgrunnsinfo, det forklarer mer situasjonen. Det er henimot umulig å helgardere seg, og jeg skjønner at du ikke vil levere tilbake en hannhund med något attåt. Men samtidig så tenker jeg at det er litt av sjansen oppdretter har tatt nå. Han kan bli påkjørt mens han er hos deg også, eller falle om av hjertestans.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kommer fra en stor kennel som er en isolert linje, de har kontroll på sitt. Det er ikke en utstillingskennel, så de har ingen omgang med fremmede hunder. Når det kommer tisper utenfra for parring, blir det som regel AI.

OT, men hva er AL?

(Og jeg har vært på hjemmesiden din og snoka for noen dager siden, og han er dritflott og passer supert til Mackenzie!).

Edit: AI=Artificial Insemination... Ikke AL... :P

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for bakgrunnsinfo, det forklarer mer situasjonen. Det er henimot umulig å helgardere seg, og jeg skjønner at du ikke vil levere tilbake en hannhund med något attåt. Men samtidig så tenker jeg at det er litt av sjansen oppdretter har tatt nå. Han kan bli påkjørt mens han er hos deg også, eller falle om av hjertestans.

... og DET er heldigvis dekket i kontrakten vår. :P

OT, men hva er AL?

(Og jeg har vært på hjemmesiden din og snoka for noen dager siden, og han er dritflott og passer supert til Mackenzie!).

Edit: AI=Artificial Insemination... Ikke AL... :P

:ahappy:

Hjemmesiden min er ikke oppdatert på ett år, tror jeg. Men hannen jeg har fått låne er fra samme oppdrett og er vel så bra eksteriørt. Han har hengeører, som er feil, ellers hadde jeg glatt stilt han ut. Men Mackenzie har for lette ører, så satser på at de møtes på halvveien! Det er han i midten her. Hun til høyre er min nye tispe - hun er helt super! Se det blikket... Hun har også for lave ører, men det er en feil som jeg kan leve med når så mye annet stemmer så bra. :thumbs:

149696_10151378919321111_1285944233_n.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hannen jeg har fått låne er fra samme oppdrett og er vel så bra eksteriørt. Han har hengeører, som er feil, ellers hadde jeg glatt stilt han ut. Men Mackenzie har for lette ører, så satser på at de møtes på halvveien! Det er han i midten her. Hun til høyre er min nye tispe - hun er helt super! Se det blikket... Hun har også for lave ører, men det er en feil som jeg kan leve med når så mye annet stemmer så bra. :thumbs:

Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

Jeg trur det var humoristisk ment, altså... :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres jeg kanskje litt bisk ut, men altså: om det er SÅNN du tror det fungerer i avl - at en feil veier opp for motsatt feil, så tror jeg du vil få deg en skikkelig overraskelse. Sannsynligheten for at du får noen valper med hengeører og noen med ståører er vel langt større enn at du skal få et kull med normale ører. Det er sjelden gener møtes på halvveien.

Jeg er faktisk ikke så hemma at jeg tror det, hahaha! Men bruskvevet er ikke like enten-eller som enkelte andre arvbare egenskaper. Jeg har observert MANGE kombinasjoner der dette er forsøkt. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Jeg har sett tilfeller der ett øre er opp og ett er ned. Men jeg har også sett tilfeller der det er vellykket. Det viktigste er å ikke doble feilen.

PS. Jeg mener forøvrig ikke at det er mest hensiktsmessig å utbalansere en feil med en annen feil. Det beste hadde vært om den ene forelderen (om ikke begge) hadde korrekte ører. Men ører kommer langt ned på lista mi over prioriteringer. Mentalitet, helse, konstruksjon og type kommer før detaljer, uansett. Så må man jo også ta hensyn til COI. Noen detaljefeil har man større toleranse for enn andre. Ører kommer langt ned hos meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk ikke så hemma at jeg tror det, hahaha! Men bruskvevet er ikke like enten-eller som enkelte andre arvbare egenskaper. Jeg har observert MANGE kombinasjoner der dette er forsøkt. Noen ganger funker det, andre ganger ikke. Jeg har sett tilfeller der ett øre er opp og ett er ned. Men jeg har også sett tilfeller der det er vellykket. Det viktigste er å ikke doble feilen.

PS. Jeg mener forøvrig ikke at det er mest hensiktsmessig å utbalansere en feil med en annen feil. Det beste hadde vært om den ene forelderen (om ikke begge) hadde korrekte ører. Men ører kommer langt ned på lista mi over prioriteringer. Mentalitet, helse, konstruksjon og type kommer før detaljer, uansett. Så må man jo også ta hensyn til COI. Noen detaljefeil har man større toleranse for enn andre. Ører kommer langt ned hos meg.

Puhhhhh... jeg ble nemlig alvorlig bekymret nå altså *ler*. Jeg er enig i at ører er noe man prioriterer ganske langt ned, men på den annen side så er jo faktisk ørene kanskje noe av det mest synlige på en hund også - når man bare tenker eksteriøret? Ikke lett med avl altså - glad jeg ikke driver med sånt :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det var humoristisk ment, altså... :ahappy:

Enkelte typer humor egner seg bare ikke like godt skriftlig :angel:

Puhhhhh... jeg ble nemlig alvorlig bekymret nå altså *ler*. Jeg er enig i at ører er noe man prioriterer ganske langt ned, men på den annen side så er jo faktisk ørene kanskje noe av det mest synlige på en hund også - når man bare tenker eksteriøret? Ikke lett med avl altså - glad jeg ikke driver med sånt :).

Jepp, ørene er veldig synlige og har mye med uttrykket å gjøre. Men man må jo tenke litt langsiktig også - det er andre ting som er viktigere å bygge fundamentet på. Jeg digger standarden og har et meget gjennomtenkt forhold til den, men jeg bryr meg lite om utstillingsrosetter, så om ikke ørene stemmer i første generasjon, så er det ingen krise. Jeg er så heldig at jeg stadig får henvendelser fra aktive hundemennesker fra hele Europa som ønsker seg en collie det går an å jobbe med. Folk som ønsker seg garanterte utstillingsstjerner får lete et annet sted.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte typer humor egner seg bare ikke like godt skriftlig :angel:

Jepp, ørene er veldig synlige og har mye med uttrykket å gjøre. Men man må jo tenke litt langsiktig også - det er andre ting som er viktigere å bygge fundamentet på. Jeg digger standarden og har et meget gjennomtenkt forhold til den, men jeg bryr meg lite om utstillingsrosetter, så om ikke ørene stemmer i første generasjon, så er det ingen krise. Jeg er så heldig at jeg stadig får henvendelser fra aktive hundemennesker fra hele Europa som ønsker seg en collie det går an å jobbe med. Folk som ønsker seg garanterte utstillingsstjerner får lete et annet sted.

Nydelig resonnert Linda. Det er lov å tenke litt langsiktig når man driver med avl :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Det kommer jo an på fokusområdet og hva man mener er det viktige med en god collie da. Om man mener det er stabil mentalitet OG arbeidsegenskaper, så har man faktisk begrensa antallet innen rasen ganske kraftig allerede. Da er det kanskje ikke en like stor tallmessig "rase" allikevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke dumt å basere et oppdrett på hunder med såpass grove feil? Det må da sikkert finnes hunder av rasen som både er like bra men som også har ører etter standarden? Det er jo ikke en tallmessig liten rase liksom?

Hva har de å tilføre som man ikke finner andre steder? Jeg tenker liksom at om dette er en så "lukket" kennel så er antakelig hundene også veldig innavlet og dermed vil ogsåde negative egenskapene ligge så sterkt på linjene at de er vanskelige å avle bort?

Definer "grov feil". Min fokus ligger på å forbedre menaliteten. Dårlig mentalitet er for meg en "grov feil" - for lette eller for tunge ører er for meg en lavere prioritet fordi de har så lite å si for hundens liv og for eiernes liv. Angst, derimot... Dårlig avreagering...

Kennelen jeg refererer til er lukket, men stor. Det er nok hunder til at COI er mindre enn på mange Amerikanske utstillingslinjer. Imidlertid presenterer de en total utavl til det meste som finnes i Europa OG USA. Som nevnt fokuserer de ikke på utstilling, men på helse. Jeg var på kennelen og de har ingen utpreget type eller gjennomgående feil. Det finnes hunder der med for lette ører og for lave ører. De jeg har med meg har imidlertid konstruksjoner som er mye bedre enn snittet. Anatomisk funksjonalitet ligger for meg også SKYHØYT over detaljer som ører. Jeg elsker vakre detaljer, men som oppdretter må man velge hvilket løp man skal kjøre og hvilke prioriteringer man vil ha. Det finnes ingen perfekte hunder og jeg anser at det ikke står spesielt bra til med min egen rase. Det å finne brukbare avlsdyr er en meget stor utfordring, i alle fall med de kravene jeg selv har satt. Såpass utfordrende er det at jeg ikke setter noen geografiske begrensninger når jeg leter etter hanner, for eksempel. Hvis jeg må gå på akkord med meg selv, så er det ingen vits i å holde på.

Tunge ører er og blir ikke en prioritering for meg, men det ligger helt klart i bevisstheten, for selv om jeg prioriterer det lavere så syntes jeg jo at det er stygt. Stivt ørebrusk er imidlertid dominant over mykt og det skal gå an å forbedre i løpet av en generasjon eller to. Jeg har to tisper - den ene har for lette ører, den andre har for tunge. Jeg ser for meg å ha akseptable ører i løpet av kanskje 3 generasjoner. Noen vil også ha bra ører i første generasjon. Men detaljfokus er en av hundeavlens største fiender, IMO.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...