Gå til innhold
Hundesonen.no

Gaver med mening / veldedighetsjulegaver


Mirai
 Share

Recommended Posts

Synes ideen er veldig fin, å gi en gave til noen som virkelig fortjener det.

Men forstår ikke helt det at du skal overføre en pengegave og gjøre en god gjerning, så står det i noen annens navn? Og det er gaven til dem liksom. Skjønner ikke helt greia, kan jo bare gi i julen uten at det må stå fra noen andre og det vedkommende skal pakke det opp. Men som sagt, tanken er jo enda god, for all del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som gir julegave får også en tilbake så og gi penger blir jo mer som og bytte penger da, da synes jeg det er mer fornuftig og heller droppe julegavene, send et koselig julekort eller noe og bruk pengene på det man trenger/eller veldedighet.

Todelt svar:

1) Det er koselig å ha noe under juletreet. Om det så er et brev med 200kr fra bestevennen din, som du selv har gitt 200kr tilbake til, så er det noe med dens fysiske eksistens under treet. Det betyr noe for meg.

2) Jeg får enda dyrere gaver hos enkelte familiemedlemmer enn hva jeg gir tilbake. 500kr er typisk hva jeg får fra tante og svigermor, mens jeg gir 250-300kr gaver tilbake. De 200 ekstra kr går med til kleskjøp, pensum, backup for å oppfylle drømmer, reiser, innkjøp som er nødvendige etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er synd at mange opplever julen som stress og mas. Jeg koser meg med den jeg, men jeg bestemmer meg også for at det er sånn jeg vil ha det. Det samme gjør mamma og søsknene mine. Vi møtes og har juleverksted hvor vi baker til jul, skravler og koser oss. Møtes til lille julaften for grøt og pynting hos mamma bare fordi vi ønsker å være sammen og kose oss med juletiden.


Jeg gir bare bort ting jeg tror personen vil bli glad for. Vi lager også ting til hverandre i familien (og den er ekstremt liten). Brente mandler som samtlige elsker, strikker ullsokker som er forbruksvare, tover mobilveske osv. Jeg har tegnet til mormoren min, satt det i ramme og hun hadde det på veggen fra hun fikk det til hun døde.
Jeg synes det er hyggelig å gi og jeg synes det er hyggelig å få. Unsett pris. Personlig synes jeg det er litt trist at det skal bli noe negativt å gi noen du er glad i en gave til jul. Eller bursdag for den sak skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Todelt svar:

1) Det er koselig å ha noe under juletreet. Om det så er et brev med 200kr fra bestevennen din, som du selv har gitt 200kr tilbake til, så er det noe med dens fysiske eksistens under treet. Det betyr noe for meg.

2) Jeg får enda dyrere gaver hos enkelte familiemedlemmer enn hva jeg gir tilbake. 500kr er typisk hva jeg får fra tante og svigermor, mens jeg gir 250-300kr gaver tilbake. De 200 ekstra kr går med til kleskjøp, pensum, backup for å oppfylle drømmer, reiser, innkjøp som er nødvendige etc.

Det er ikke noe problem og legge noe fysisk under treet uten at det er penger. Det kan jo være et kort, et bilde, et brev/en lapp med noen hyggelige ord på. Og ikke minst antagelig enda mer personlig og hyggelig enn de fleste gaver kjøpt for penger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er synd at mange opplever julen som stress og mas. Jeg koser meg med den jeg, men jeg bestemmer meg også for at det er sånn jeg vil ha det. Det samme gjør mamma og søsknene mine. Vi møtes og har juleverksted hvor vi baker til jul, skravler og koser oss. Møtes til lille julaften for grøt og pynting hos mamma bare fordi vi ønsker å være sammen og kose oss med juletiden.

Jeg gir bare bort ting jeg tror personen vil bli glad for. Vi lager også ting til hverandre i familien (og den er ekstremt liten). Brente mandler som samtlige elsker, strikker ullsokker som er forbruksvare, tover mobilveske osv. Jeg har tegnet til mormoren min, satt det i ramme og hun hadde det på veggen fra hun fikk det til hun døde.

Jeg synes det er hyggelig å gi og jeg synes det er hyggelig å få. Unsett pris. Personlig synes jeg det er litt trist at det skal bli noe negativt å gi noen du er glad i en gave til jul. Eller bursdag for den sak skyld.

Godt sagt, Marianne :).

Jeg har egentlig aldri stressa med juleforberedelser og sånt - det eneste som stresser meg litt er at jeg må få kjøpt gode gaver til mine nieser - ikke dyre, men personlige. De er de eneste jeg legger litt i gavene til - resten får mer ting de kan bruke - f eks i år går det i spekepølser :). Tidligere har jeg ikke engang pynta til jul hjemme, bare plassert ut noen nisser liksom, men nå i år har jeg kost meg med å pynte litt - ikke mye, men jeg har pynta litt når jeg har fått ånden over meg uten at jeg har stressa med det liksom. Det blir mer sånn innfallsmetoden (som da jeg laga pepperkakehus :lol:).

Jula hos oss er lite høytidelig og lite preget av ting som MÅ gjøres. Joda, jeg føler for å vaske når jeg kommer hjem til min far, men det er jo ikke direkte rundvask jeg bedriver heller - det er mest kjøkkenet som trenger litt shining. Det blir ikke mye julepynting der heller - i fjor hadde vi ikke juleservietter til middagen engang, men so what liksom? Det spiller jo liten rolle... Julegavene er jo ikke akkurat det som er i fokus heller når 4 voksne møtes til julemiddag - det er vel mer et ork, så kanskje jeg bør foreslå at vi dropper hele greia? Ja, det tror jeg jammen jeg gjør :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ideen er veldig fin, å gi en gave til noen som virkelig fortjener det.

Men forstår ikke helt det at du skal overføre en pengegave og gjøre en god gjerning, så står det i noen annens navn? Og det er gaven til dem liksom. Skjønner ikke helt greia, kan jo bare gi i julen uten at det må stå fra noen andre og det vedkommende skal pakke det opp. Men som sagt, tanken er jo enda god, for all del.

Hm, jeg tror ikke det er ment som en direkte GAVE til f. eks meg om jeg får et kort hvor det står at noen har donert i mitt navn/kort med beskjed om at noen har fått en geit. Det er vel mer en beskjed om at noen andre fikk noe de trengte istedet for at jeg fikk en gave, sånn jeg ser det :) . Gaven er jo til noen andre. Jeg bare syns det er veldig spesielt at så mange blir sure/skuffa/ikke liker at de ikke fikk gaven selv når de aller fleste av oss lever i god standard og får andre gaver uansett.

Så på et program i går kveld om at veldig mange mister husene sine i England pga. økonomien og mange familier må flytte på mottak osv (bodde f. eks en familie på seks i en leilighet med kun to rom). En mann der hadde gått konkurs og endt opp på gata. Han sov i en park i tre uker og hadde minimalt med penger og måtte gå på suppestasjon for å få seg nok mat hver dag mens han ventet på å få hjelp. En annen dame ble forlatt av mannen og kunne ikke betale låne, i tillegg fikk hun brystkreft etter hun ble alene og banken tok rett og slett huset hennes (som hun hadde bodd i i 15 år), og kommunen sendte henne til en knøttliten leilighet for å bo sammen med en ukjent person (hvis hun hadde nektet å bo der hadde hun ikke hatt rett til hjelp for da hadde hun "blitt hjemløs med vilje").

Var da jeg kom til å tenke på emnet :P . Hvor glad f. eks mannen i parken var da han endelig fikk hjelp og kunne begynne å rette opp ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gitt det til familiemedlemmer som ikke har ønsket seg noe, som f.eks pappa. Ga til minehund-opptrening, både fordi det er en god sak sånn generelt (de færreste ønsker vel at uskyldige mennesker skal tråkke på miner liksom), og fordi vi har og liker hunder begge to. Han ble veldig glad for det, fremfor enda en duppedings eller annet.

Men jeg er enig i at man skal kjenne personen såpass at formål/organisasjon passer noenlunde.

Et annet tiltak vi gjør årlig er å gi noen tusenlapper i julegryta til frelsesarmeen, også kjøper vi en del leker som pakkes inn og leveres hos dem til norske familie med trang økonomi. Her snakker vi familier som må på matutdeling for å ha julemat. I mine øyne må det være grusomt å være virkelig fattig i Norge. Tenk på barna som alltid må være stille når de andre spør hva de fikk til jul, fordi de ikke fikk noe selv :( Så dette er en fin tradisjon. Bakgrunnen er at et familiemedlem av mamma fikk veldig god hjelp på flere måter fra Frelsesarmeen da h*n returnerte til Norge for flere tiår siden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke helt det samme , men en juletradisjon vi har er å kjøpe gutt og jente pakke til Frelsesarmeen. Det startet når vi bodde i Oslo , da var det så enkelt å gi til fattighuset. Her i Drammen er det Frelsesarmeen som får de. I år har vi kjøpt Beyblade (?) til en liten gutt og sminkedukke til ei lita jente. For første gang har søsteren min også vært med på det , og det var gøy å se hvordan 6 åringen hennes engasjerte seg. Ask er litt for liten til å forstå enda , og ble rasende fordi sminkedukka ikke var til han *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også velger å støtte fysisk noe som går til de trengende her i Norge. Beklager, men de blir litt glemt i elendigheten i verden som får så mye fokus. Så herfra går noen kroner i gryta til Frelsesarméen. MEN jeg gjør det ikke kun til jul, jeg gjør det året igjennom. Det startet når jeg var ung og gikk turer med naboens setter i Frognerparken. Da bodde det en uteligger der hvor huskene alltid har stått. Han frøs så voldsomt en vinter fordi noen hadde stjålet soveposen hans. Jeg fikk lov å gi bort en av våre soveposer til han og det føltes så godt å se ansiktet hans, men det som virkelig varmet ett ungpikehjerte var at han lyste opp hver gang jeg kom ellers i året kun for å slå av en prat. Det fjeset sitter i hjertet mitt den dag i dag og jeg går aldri forbi en uteligger uten å gi dem ett smil eller noe annet om jeg har. Dette har gått i arv til mine barn og det er jeg så glad for. De narkomane festet seg når jeg jobbet i Norges første nattåpne kiosk på Kirkeristen. Jeg fikk sparken på grunn av pølsesvindel :P

Så at jeg er "sur" om jeg får en geit under treet får så være. Den virker falsk, lite inspirert og sorry, men det føles ikke som det kommer fra hjertet til giver ;) Det er jeggidderikkeåbrukehuepånoeannet gave fra veldig mange. Får man en feelgood følelse av å gi noe slik en gang i året, så greit nok, men ikke gi det til meg. Den følelsen skal man bruke hele året på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss så er egentlig Chicka den ivrigste som driver med veledighet, hun er stadig på eldresenteret og bo og behandlingshjemmet, der hun får og gir bort kos.

Etter at jeg mistet mormor i sommer og ikke har noen besteforeldre lenger så bruker jeg dette som en fin anledning til å være sammen med eldre.

Når det gjelder gaver så har jeg aldri fått en veledighets gave, heller aldri gitt bort til noen.

Tror nok det er som noen over her sier at man bør se ann personen man gir til.

Jeg hadde feks blitt veldig glad for å få støtte til minehunder i mitt navn + andre ting med dyr eller eldre, siden det er disse to gruppene jeg brenner VELDIG for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...