Mellomstore spisshunder

[Kalland]

Hei alle dere på hundesonen

Er på utkikk etter ny hund og ønske litt innspill i valg av rase.

Min erfaring med hund har eg fått av ein gatemix av buhund og collie. Det var en rolig og snill hund som tivdest best ute i det fri, ilag med meg. Hun ble 12 år og var fri for sjukdom alle sine leveår helt til et komplisert brudd i det ene bakbenet tvang meg til avliving. Hadde det ikkje vært for denne skaden, hadde hun nok forsatt vært i live og frisk og rask den dag i dag.

Nå er det litt over 2 år siden det tunge valget ble tatt og føler det er på tide med en ny hund i mitt liv.

Av hundetyper er det spisshunder og terrier som har fasinert meg mest. Etter ein del synsing har eg kokt hundeplanen ned til mellomstore spisshunder. Av raser har eg tenkt på desse:

Finsk lapskhund

Finsk lapphund

Shiba inu

Buhund

(hadde eg skulle valgt en terrier, hadde det så absolutt blitt ein border terrier, kjekke hunder)

Sidan eg er aktiv jeger, fisker og friluftsmann åre rundt må hunden ha pels som tåler vind og kulde. Ønsker ikkje renblods jakthund sidan eg driv mest med snikjakt som gås og seljakt. Hunden bør være såpass sterk/solid att og bære sin egen mat på ekspedisjoner ikkje er noko problem. Eg er generelt en roleg person, og ønsker meg ein hund som har generelt eit roleg vesen.

Eg har fått hilst ein del på shibaer og passet på en. Synst det er ei flott rase, kanskje ein smule egenrådig, men eg liker denne rasen godt. Resten av rasene har eg ikkje noko erfaringer med, med unntak av min gatemix som var 50 % buhund.

Håper på mange innspel og har dere tips om andre raser er det bare og komme med dem. Spennende tider framover, gleder meg som en unge til kvalpekjøp er eit faktum ein gang ut i det nye åre

[Tabris]

Jeg er jo fristet til å nevne japaneren, da. Den tåler godt vind og kulde, men er kanskje litt liten for ditt behov. De fleste spisshunder er vel litt egenrådige. De to øverste på listen din har vel også pels til å tåle en god høsttur.

Ikke så veldig mye matnyttig jeg kom med, men lykke til med kjøp av ny valp - spennende tid!

[MarieR]

Buhunden ville passet deg veldig bra tror jeg. Den er litt mindre enn de andre forslagene dine (med unntak av shibaen), men jeg tror ikke det vil være et problem. Dette er allsidige hunder som gjerne lever et aktivt liv, men som også tåler rolige dager veldig godt. Buhunden er jo veldig godt tilpasset det norske klimaet, og buhunden vi hadde lå ute midt på vinteren uten å fryse. Vi brukte han til snørekjøring, trekk av pulk og kløving, og han stortrivdes når han fikk jobbe med kroppen sin og være med på langturer. Buhunden kan bli bråkete om den ikke får tilstrekkelig utløp for energi, men den fortjener ikke ryktet den har fått som ekstrem gneldrebikkje. Mange av dem har også et ganske stort jaktinstinkt, så man må være forberedt på å legge ned en del arbeid i innkallingstrening om man vil han en hund som kan gå fritt.

[Aslan]

Med Finsk lapskhund, mener du lapsk vallhund?

Selv har jeg en finsk lapphund. En enkel sjel som ikke krever så mye. Det er store variasjoner innen rasen, og min er definitivt på den enkle siden. Han er en hund som trives godt i skog og mark, og han er veldig utholden, dette er veldig typisk for rasen. I sommer var han litt over året, men var allikevel med på en 3 dagers tur i Trollheimen med lange dagsmarsjer hvor vi gikk både i skog, på fjell og mye på snø. Vi hadde også med moren hans som er 4 år. Ingen av hundene var spesifikt trent opp til turen, men var allikevel veldig utholdne og flinke til å spare på krefter. Til tross for lange marsjer var det ingen tegn til vondter eller sårheter, og potene ble sjekket i nesten hver pause, uten tegn til slitasje eller sårhet der heller. De gikk ikke med kløv da, men min har gått endel med kløv nå som han er litt eldre, og virker knapt å merke seg den, hehe. Han kommer nok til å gå med kløv på fremtidige fjellturer! Min kan fint gå løs, men har en viss porsjon med jaktlyst, men selvsagt ikke sammenlignet med jakthundraser. Det kinkige med polarhunder er gjerne selvstendigheten, men finsk lapphund er generelt ikke de aller mest selvstendige, men igjen er det store individuelle forskjeller. Noen hunder er litt sånn borrelåshunder som ikke vil være vekke, andre er en god del mer likegyldige, og det påvirkes nok både av gener og trening Finsk lapphund er svært robust og kulderesistent, og jo mer den får være utendørs jo bedre. Såvidt jeg har hørt er den en av to raser som kan bo utendørs i Finland på vinteren. En viktig ting for en hund som skal bo mye ute er god pelskvalitet, pelskvaliteten varierer endel, og med god pelskvalitet er den både bedre til å beskytte mot varme OG kulde, den floker minimalt og er ganske så selvrensende. Min har en god avknapp og klarer fint å ta det med ro når det kreves.

På de punktene jeg har ramset opp er lapsk vallhund rimelig lik, den er kortpelsa men har inntrykk av at den tåler kulda tilnærmet like godt. Den er litt større og kan derfor bære noe tyngre, dog har den endel mer motor.

[Kalland]

Hei alle sammen, og takk for svar

Japansk spisshund er ein utruilg vakker spisshund , men vil nok bli litt for liten til mitt bruk trur eg.

Buhund var faktisk den rasen eg skulle ha som førstegangs hundeeier, men så kom eg plutselig over et kull med gatemix av buhund, og dermed vart det ein kvalp ifrå det kulle. Skulle gjerne ha fått sett mer av denne rasen, men er ikkje ofte eg ser ein buhund. Mine besteforeldre hadde fleire buhunder, men det var før min tid. Høyrast ut som buhunden har mange fine kvaliteter eg ønsker

Mente sjølvsagt lapsk vallhund Finsk lapphund høyrast ut som ein allsidig rase og god kløvhund. Er vakre hunder og sjå til. Dette med pelskvaliteten er det noko som vert avla bevist på eller kan ein oppleve og få eksemplarer med dårlig pels sjølv i frå seriøs oppdretter? Korleis er pelsen til vallhunden skal tru? Litt stri som på husky? Har passet 2 sibirske huskyer i perioder, desse har virkelig stri pels, men er varm og værbestandig.

Av dei rasene eg har sett meg ut ser eg på lapsk vallhund som den mest " eksotiske" sidan eg nesten aldri har haurt noko om denne rasen. Nokon som kjenner til eller har denne rasen?

Takk for gode svar, fint og høyre andre si erfaring

[Kaja]

Norrbottenspets!!

[Aslan]

Er noen her på sonen som har lapsk, men ikke veldig aktive dessverre.. Ville sett litt i Sverige, der er lapsk vanligere Men lapsk er den sjeldneste av de tre lapphundrasene. Raiddokas Kennel i Sverige har flere kull med både lapsk og finsk, en flink og erfaren oppdretter som har solgt mange hunder til Norge, hun er utdannet testleder for MH

Ang pels så virker det ikke som det er det som avles mest bevisst på, men altså, de fleste jeg kjenner har bra pels, men det er noen unntak som sliter noe med floker og sånn. Ellers har hannene som oftest bedre pels enn tisper, men ikke alltid. Pelskvalitet var ikke noe vi tenkte veldig på når vi fant oppdretter, men vi har allikevel fått en hanne med veldig god og funksjonell pels Lapskpelsen er vel noe mykere enn SH om jeg husker rett, men fortsatt værbestandig

Ville prøvd å kommet meg ut og møtt ulike individer jeg, det gjelder alle rasene du vurderer! I Trondheim har vi lapphundtreff månedlig, der er det flest finske, men vi har hatt alle tre rasene representert på samme treff flere ganger. Er mange ganger vi har med potensielle valpekjøpere altså, det er helt normalt I Haugesundsområdet er det en aktiv gjeng, samme med Stavanger. I Vestfold/Telemark er det flere gode oppdrettere og mange som har lapphund. Jeg vet ikke hvor du bor da, men er mange muligheter for å få møtt noen, det er ofte det beste før en bestemmer seg. Ikke vær redd for å se i Sverige og Finland, helt vanlig å importere derfra, men finnes mange gode hunder i Norge og, flere og flere, min er norskoppdrettet. Ikke vær redd for å være kritisk til oppdrettere, og velg gjerne en som har likt hundehold som det du kunne tenkt deg (et generelt råd uansett rase dette)

[LBL]

Hei,

vil bare nevne at pelsen til lapske er og skal være minst like værbestandig som på en siberian husky. Det er en rase laget til utebruk uten tvil. Jeg synes det høres ut som dine kriterier passer godt til rasen. Nå har ikke jeg så greie på jakt men min lapske har en del jaktinnstikt og er generelt veldig oppmerksom på naturen rundt seg. Vi har bla en gjentagende diskusjon om hvorvidt storfugl skal søkes opp i skogen Ellers er hun en hund som er enkel å ha i hus, rolig nå hun skal men alltid klar for aktivitet. Lapske er som jeg kjenner dem solide, sunne hunder men som Aslan sier har de mer "motor" enn finske. Det bør ikke være noe problem når man er et aktivt frifluftsmenneske.

Det er flere lapske i Sverige og Finland, er du interessert og vite mer om rasen kan jeg anbefale deg å ta kontakt med Beate på Njarga Kennel i Sverige http://www.njarga.se hun har meget god oversikt.

Og det finnes ett svensk forum også http://lapskvallhund.se der finner du mange lapskeiere som kan fortelle deg mer.

Jeg er nysgjerrig forresten, er det vanlig å ha med hund på snikjakt på gås og sel og i så fall hvordan fungerer det i praksis?

Siberian Bris og lapske Likka

[Kalland]

Hei Kaja
Norrbottenspets er flotte hunder Har følgt med ein kar på eit jaktforum som valgte rasen som sin andre hund. Han ønsket seg i hovudsak en finsk spets(viss eg husket rett), men samboeren hadde vokst opp med buhund og hun ønsket seg igrunn då en buhund. Då blei det til norrbottenspets, siden den lignet en del på buhunden. Hadde eg haldt hus lengre inn i skognorge, hadde eg ikkje vært i tvil om ein norrbottenspets, sidan den er perfekt til fuglejakt då den er en treskjeller.

Men sidan eg bur ute ved den værharde og nakne kyst, finst her knapt nok trær og enda mindre skogsfugl. Dei fleste trær her ute faler ned i vinterstormene når dei når ein viss høgde. Og ein hund som ikkje får jobbe med det den er skapt til, trur eg vil bli ein ulykkelig hund, i vertfall ein jakthund som har sterke instinkt, trur eg. Men takk for tips Har planar etterkvart og flytte ifrå kysten og inn i ein stor fjord, då får eg både både ein bit av havet og masse natur og skog bak meg, då vert norrbottenspets ein svært aktuell rase


Takk Aslan for utfyllende svar og tips
Sidan eg hadde tispe sist, har eg veldi lyst til og prøve meg på ein hannhund denne gangen, så pluss i boka at FL hanner kan ha betre pels. Er kjekt å høyre at dere har eit aktivt miljø innan rasen. Eg kjem i frå sunnmøre, heilt ute ved kysten. Eg bør so absolutt få møte meir og finne ut av rasene eg har sett meg ut. Ein kan lese allverden med literatur av div raser og tillegne seg kunskap, men det er ikkje før ein får møte hunden ein egentlig veit kva ein har med og gjere.


Hei LBL
Takk for tips Litt jaktinstinkt er greit, og med ein hund som er oppmerksom på naturen rundt seg, kan det byde på mange flotte opplevelser. Min avdøde hund var veldig ops på naturen og var en racer på sporing, det låg naturlig inne. Ønsker gjerne at neste hund skal ha en slik kvalitet. Men dei fleste hunder har igrunn evnen til dette med sporing slik eg har sett det. At ein rase er sunn er viktig faktor for meg, så stor pluss i boka Utrolig flotte hunder du har Sidan du har siberian og lapsk, lurer eg på kva forskjel det er på "motoren" til desse rasene sidan dei faktisk fysisk liknar ein del på kvarandre, om ein samanliknar?

Eg passet i fjor rundt desse tider to huskyer, ein stor helt kvit hannhund og ei mindre viltfarga tispe, herlige og omgjengelige hunder, men kanskje litt understimulerte av eigeren sidan dei generelt virket litt rastlause...
Desse hadde i værtfall "motor" nok. Eg er ein over 1,90 høg og solid mann, og med desse to hundene framfor meg bar det over fjell og knauser som ingenting, fikk nærmast "sjumilstøvlar" der eg hang på slep

Nei under slik jakt vil hunden kun vere ein tilskuer ifrå avstand, kan være vanskelig og kombinere seljakt med hund , hehe Men er fint og dele jaktøyeblikk, enten det er med tobeinte eller firbeinte Eg driv mest jakt der hund ikkje er ein faktor for og finne viltet, men har ønske om og prege neste hund på spor, kan være fint og ha ein hund som kan spore opp skadetskutt/forsvunnet småvilt f.eks.

Generelt ønsker eg nå ein hund som kan gå litt fritt på tur, enten eg er på sopp/bærtur, fisketur eller bare vandring i naturen. Dermed ønsker eg ikkje ein reinblods jakthund som kanskje vil stikke av så snart den har fått furten på vilt, men som vil halde seg i nærheten til meg. Den dagen eg kanskje busett meg ein plass der hund og jakttradisjoner går ihop, er en fullblods jakthund eit ønske så absolutt.

Takk for alle fine svar

[Snøfrost]

Bare en liten opplysning. Pelsen til en Siberian Husky skal være ganske myk, og i alle fall ikke hard og stri. Fra standarden:

Middels lang, dobbel. Skal virke rikelig men aldri så langt at
konturen blir uren.
Bløt og tett underull av tilstrekkelig lengde for å støtte
dekkhårene. Rett og temmelig tilliggende dekkhår, aldri hard
eller utstående fra kroppen. Manglende underpels i røytetiden
er normalt.

Mine 4 har litt ulike pelskvaliteter, men ingen av de er stri eller harde.

[Rødhette&Ulven]

Sva med svart elghund? Den er jo mye stillere enn gråhunden, og har et generelt sett mildere gemytt også. Kanskje litt liten, men ikke mindre enn shiba.

[Kalland]

Hei Snøfrost

Pelsen på dei to SB eg passa var ikkje direkte hard, bare litt stri, men ellers allminnelig mjuk. Men eg har kun kjent på pelsen på desse to individa, men standaren seiar klart og tydleg korleis plesen skal vere på ein SB. Kikket innom siden din, kjempefine hunder du har og flott presentasjon, fekk faktisk lyst på sibirsk husky bere av og kikke innom.

Hei R&U

Svart elghund er fin hund, mor til ein kompis av meg hadde ein svarting så eg av og til passet på då eg var yngre. Den var ganske rolig og grei. Vart ikkje brukt til noko anna ein rein skjær selskapshund, men den virket tilfreds med livet sitt. Gråhund har alltid fasinert meg, syns dei er flotte hunder, men dei eg har møtt på jakt har vært svært reserverte for framand folk. Mistenker kanskje at ein del av desse elghundene eg har møtt står gansk mykje åleine i hundegård åre rundt :mellow:

[Elisabeth00]

Snøfrost:

Litt ot, men hvordan er grønlandshund i forhold til SH?

[SandyEyeCandy]

Sidan eg er aktiv jeger, fisker og friluftsmann åre rundt må hunden ha pels som tåler vind og kulde. Ønsker ikkje renblods jakthund sidan eg driv mest med snikjakt som gås og seljakt. Hunden bør være såpass sterk/solid att og bære sin egen mat på ekspedisjoner ikkje er noko problem. Eg er generelt en roleg person, og ønsker meg ein hund som har generelt eit roleg vesen.

Eg har fått hilst ein del på shibaer og passet på en. Synst det er ei flott rase, kanskje ein smule egenrådig, men eg liker denne rasen godt. Resten av rasene har eg ikkje noko erfaringer med, med unntak av min gatemix som var 50 % buhund.

Så hyggelig at en friluftsmann vurderer shiba! Jeg ser du har en del kjennskap til rasen fra før, men vil gjerne si noe likevel. Jeg har to shibajenter, hvorav den ene er et fysisk råskinn og en ordentlig urhund, mens den andre er mer som en "normal" hund, som gjerne tar en dag i sofaen og som synes det er hyggelig å tusle på tur. Jeg trener lydighet, bruksspor og blodspor med den eldste, mens den yngste trekker meg på sykkel, kløver, jakter og går blodspor. Vi har også prøvd litt agility. Faren hennes er godkjent ettersøkshund og brukes som løshund på elgjakt, hjort- og rådyrjakt, og det samme gjorde bestefaren. Tanta til begge mine jakter sammen med han, og eieren (Bikipile her på forumet) bruker alle sine 4 shibaer aktivt til ettersøk og jakt. Jeg håper å få godkjent Imouto (den yngste) som ettersøkshund, men er redd hun er litt for heit på vilt til å gidde å følge dødt blod...

Jeg bruker mye tid på fysisk trening med bikkjene mine, både fordi Aiko, den eldste, har et handicap og derfor må være pakka med muskler for å klare å fungere optimalt, og fordi den yngste har et meget høyt aktivitetsnivå og virkelig elsker å bruke seg i all slags vær og terreng. Inne merker jeg dem ikke, bortsett fra når de leker sammen. Ofte legger de seg på et annet rom enn jeg befinner meg i også, hehe. Utover dette tillater jeg meg å sitere enn innlegg jeg kom med til ei annen som nevnte shiba som mulig hund:

Forskjellen på shiba kontra de fleste andre spisshunder, er bl.a. at du høyst sannsynlig vil slippe bjeffing som kommunikasjonsform. Alternative lyder vil du derimot nok få. Du slipper også pelsstell, ferdig snakka. Shibaer trenger du heller ikke dusje, da pelsen er sjølrensende og nærmest luktfri. Du vil få en fantastisk turkompis som er med på alt overalt når som helst, men du vil neppe få en hund som trives godt med latmannslufting i hundeparken. Er den en ekte shiba (og ikke en sofasliter) vil den også ha godt med jaktinstinkt, men komme tilbake til deg når den er ferdig. Du vil få en hund som i stor grad bestemmer over seg sjøl, noe som er helt fantastisk hvis en ikke orker intense bikkjer som tusler i hæla på en og som ikke klarer å finne på ting på egenhånd, men som kan være litt frustrerende hvis en har et ønske om å få følelsen av å være det viktigste i livet til hunden. Mine to shibaer er feks stort sett ute fra jeg kommer hjem fra jobb til vi legger oss, med noen avbrekk inne for å leke og kose litt, og de synes også at det er deilig å få litt aleinetid ute i hagen også. Seperasjonsangts er lite utbredt, men følger gjerne med de hundene som er litt skjøre i utgangspunktet.

Alle sier at deres rase er noe helt for seg sjøl, men når det gjelder shiba er det ingen tvil om at dette virkelig stemmer. Det er den rasen som genetisk ligger nærmest ulven, noe vi som lever med dem gjerne ser slå gjennom en del i det daglige. Territorial atferd, ressursforsvar og et ekstremt tydelig kroppsspråk (kast alle lærebøker om hvordan hunder kommuniserer, fasiten har du foran deg), instinktene utenpå kroppen og en vanvittig sjølgående holdning til livet. De skal være verdige, lojale og ikke la seg vippe av pinnen, noe som ofte tolkes som overlegenhet eller mangel på sosiale trekk. Vi som lever med disse hundene elsker at de ignorerer overivrige hilsere med tilgjort kroppsspråk, og heller snur seg vekk for å se på utsikten enn å nedlate seg til å hilse på de som prøver for hardt. Å se en shiba boltre seg i skogen eller på fjellet er som å delta i National Geographic-dokumentar, og jeg pleier å si at det er først da du ser hva slags kapasitet som bor i bikkja.

De er lettlærte og uhyre intelligente (kan "rasjonalisere" på en ekstremt fascinerende måte), men bestemmer sjøl når de viser fram sine kunster. Mange er svært sosiale og kosete, andre vil bare bli tatt på av sine egne, mens andre igjen er nærmest uhåndterbare. Det sier seg sjøl at håndteringstrening og det å trygge valpen på at all berøring fra mennesker er av det gode, er avgjørende for å få en hyggelig hund. Noen shibaer er fullstendig uinteresserte i fremmede mennesker, andre kan bli nærmest overivrige.

Om sosiale trekk og kos hos mine egne:

Begge mine er særdeles sosiale og glade hunder. Aiko, den eldste, kan være nesten litt mye av det gode mot fremmede, og folk kan ikke smile til henne før hun skal vise dem all verdens kjærlighet. Hun hopper opp i fanget til folk på fortauscaféer, inn i parkerte biler dersom de slumper til å åpne døra idet vi går forbi, opp på benker for å sette seg godt til rette i armkroken, vil gjerne sitte hos fremmede på bussen osv osv. Hun synes også det kan være hyggelig å susse folk i fjeset, og er helt ram på å holde fast både folk og hunder for å vaske dem. Vi kaller henne bare "Sleiko" når hun setter i gang.

Hun blir ganske fort ferdig med hilsing her hjemme, men synes det er kjempestas at det kommer folk. Hun har også lagt seg til en ganske så fresk og henrykt bjeffing idet jeg kommer hjem, og folk hun virkelig elsker, men ikke har sett på lang tid, kan hun gråte av glede med høye hvin når hun ser igjen. Aiko ville nærmest ikke ha kroppskontakt med meg det første året hun levde. Hun var helt håndterbar selvfølgelig, men fikk veldig lite ut av kos og kjærtegn. Nå er hun 3 år og har behov for nærhet på egne premisser.

Imouto er like glad i folk som Aiko, men er ikke så voldsom i sin tilnærming, og framstår som mye mer sosial, da hun gjerne vil være sammen med menneskene hun treffer, mens Aiko er ferdig med dem etter å ha hilst. Imouto danser for folk ved å svinge lystig på rompa og invitere dem til å klø henne der hvor halen hviler, og insisterer på å bli kost i nakken ved å dytte hodet under hendene deres og liksom vise hvordan de skal gjøre det. Hun hopper på folk og står og lener seg oppetter låret for å komme høyt nok opp til å bli kost, og logrer konstant. Hun er den av hundene som legger seg ved siden av dem som kommer på besøk, og legger gjerne en liten pote på låret til vedkommende mens hun ser dem varmt inn i øynene, bare sånn for å si fra at hun er der om de vil kose litt. Imouto og jeg sovner panne mot panne eller i skje hver natt. Det er viktig å være nær, nemlig.

Ingen av mine bryr seg om det er damer eller menn de koser med, så lenge mennesket er imøtekommende og vil ha kontakt. Jeg har med jentene på jobb fra tid til annen, og det er en utrolig fin icebreaker med en liten Imouto sittende på gulvet ved siden av og "spørre" om de kanskje vil kose litt. Aiko pleier stort sett å bli liggende i sofaen.

Det finnes en hel haug med shibaer som vokser opp til å bli kule, avbalanserte og ukompliserte hunder, så har du de som krever en plan fra valpestadiet av, og så har du de en hører skrekkhistorier om. Jeg liker å tru at sistnevnte skyldes manglende plan. Når jeg får en valp i hus, visualiserer jeg hva slags hund jeg ønsker at den skal være som voksen, og legger det som premiss for hvordan jeg veileder hunden fram til det. (Legg merke til ordlyden, jeg veileder bikkja, ikke dresserer eller oppdrar. )

Shibaer er utrolig ukompliserte, sjølgående og givende bikkjer å ha rundt seg, og de krever ekstremt lite av deg som eier, så lenge de får sine daglige turer. Dersom du er sjuk og bare orker å ligge på sofaen og glo i taket, vil shibaen ligge på sofaen sammen med deg og speide ut, og dersom du tenker at helga skal brukes til å ligge i telt, så blir den lykkelig med på det. Den kommer til å få deg til å le hver dag, og du vil aldri slutte å fascineres over fysikken og mentaliteten deres, og idet blikket ditt møter sorte mandeløyne som rommer all verdens klokskap og **** på samme tid, vil du kjenne at du dør for denne hunden til tross for at tegnene på at dere hører sammen er usynlige for andre. (Jeg husker fortsatt første gangen Aiko logra til meg. Det var en milepæl).

Jeg elsker hundene mine høyere enn stjernene, og skal aldri være uten shiba. Ta gjerne kontakt på PM om du har spørsmål.

[LBL]

.

Hei LBL

Takk for tips Litt jaktinstinkt er greit, og med ein hund som er oppmerksom på naturen rundt seg, kan det byde på mange flotte opplevelser. Min avdøde hund var veldig ops på naturen og var en racer på sporing, det låg naturlig inne. Ønsker gjerne at neste hund skal ha en slik kvalitet. Men dei fleste hunder har igrunn evnen til dette med sporing slik eg har sett det. At ein rase er sunn er viktig faktor for meg, så stor pluss i boka Utrolig flotte hunder du har Sidan du har siberian og lapsk, lurer eg på kva forskjel det er på "motoren" til desse rasene sidan dei faktisk fysisk liknar ein del på kvarandre, om ein samanliknar?

Eg passet i fjor rundt desse tider to huskyer, ein stor helt kvit hannhund og ei mindre viltfarga tispe, herlige og omgjengelige hunder, men kanskje litt understimulerte av eigeren sidan dei generelt virket litt rastlause...

Desse hadde i værtfall "motor" nok. Eg er ein over 1,90 høg og solid mann, og med desse to hundene framfor meg bar det over fjell og knauser som ingenting, fikk nærmast "sjumilstøvlar" der eg hang på slep

Nei under slik jakt vil hunden kun vere ein tilskuer ifrå avstand, kan være vanskelig og kombinere seljakt med hund , hehe Men er fint og dele jaktøyeblikk, enten det er med tobeinte eller firbeinte Eg driv mest jakt der hund ikkje er ein faktor for og finne viltet, men har ønske om og prege neste hund på spor, kan være fint og ha ein hund som kan spore opp skadetskutt/forsvunnet småvilt f.eks.

Generelt ønsker eg nå ein hund som kan gå litt fritt på tur, enten eg er på sopp/bærtur, fisketur eller bare vandring i naturen. Dermed ønsker eg ikkje ein reinblods jakthund som kanskje vil stikke av så snart den har fått furten på vilt, men som vil halde seg i nærheten til meg. Den dagen eg kanskje busett meg ein plass der hund og jakttradisjoner går ihop, er en fullblods jakthund eit ønske så absolutt.

Takk for alle fine svar

Forskjellen på lapsk og siberian sånn jeg opplever det er fokuset de har, siberianen vil alltid fram, fram og fram mens den lapske blir gjerne med på en stubbepause uten å protestere, aktivitetsnivået er ellers ganske likt og de er like rolige inne. Siberian har vanligvis mer jaktinnstinkt enn lapsk så til ditt bruk ville jeg nok valgt lapsk (eller finsk). Det var faktisk derfor jeg valgte rasen etter å ha vært siberianeier i mange år, jeg var lei av å ikke kunne ha hunden løs. Og selv om min har en del jaktinnstinkt så er det kontrollerbart. Det er hennes fortjeneste at jeg vet hvor dyretråkkene er i mitt område og jeg hadde neppe sett noen storfugl i levende live hvis det ikke hadde vært for henne heller.

Til spor og ettersøk tror jeg og lapsk passer bra, vet det er flere i sverige som konkurrerer i viltspor med gode resultater. Har alltid fått høre at lapske er "naturtalenter" på sporing uten av jeg vet helt hva det betyr. Jeg tror ihvertfall at de foretrekker sporing framfor feks terping på LPøvelser.

Takk for svar på det med snikjakt, jeg prøvde se for meg jaktformen med hund men klarte det ikke helt

Lykke til med hundekjøp uansett hva du bestemmer seg for

[Kalland]

Hei SandyEyeCandy og takk for info

Veldig spennende det du skriv om rasen og bruken av dine hunder. Eg har gjennom dei siste åra lest meir og meir i div jaktblad om shibaen som ein hund til ulike typar jakt. Har til og med hørt om shibaer som harehund og som og apoorter haren etter fall, høyrast ganske artigt ut, hehe

Takk for infoen om lapsk versus siberian LBL

Det gav meg ein del svar. Eg hadde i planen tidligare tenkt meg siberian og fekk låne meg 2 hunder over ein periode i fjor. Men fant ut at eg vil ha ein rase som kunne gå meir laus i naturen uten at eg skulle vere redd for at den stikk av etter vilt.

Noko eg lurar på er korleis desse to finske gjeterhundrasene reagerer på sau? Eg bur på gardsbruk og vi har over 400 sauer av typen villsau. Desse går ute stort sett åre rundt ute i naturen. Tidligare brukte vi buhundmixen min til hjelp under sanking av sauene og også til kuene når dei skolde inn til melking morgon og kveld. Hadde vert fint med hund som kunne hjelpe til med dette. Vi har vore fire mann og 1 hund under den årlige sankingen og har merke godt dei 2 siste åra uten hund, vi har virkelig fått kjørt oss hardt. Hunden var flink til og samle og jage på plass der flokken delte/skilte seg. Dette var noko som aldri vart trent på, hun kunne dette av reint innstinkt. Slike egenskaper hadde eg ikkje takket nei til ved neste hund.

Uansett kva rase det vert så gler eg meg. Men alt må stemme, må ta ut all ferie, planlegge og vente til sommeren før eg kan overhode tenke på kvalp på gården. Men eg er av den typen som elsker planlegging og er tålmodig, så det skal nok gå fint

[Aslan]

Stor variasjon på finsk lapphunds sauereaksjon. Vet av en i Telemark som brukes til sauesanking, mens andre igjen antageligvis ville spist de istedetfor, hehe. Andre igjen er uinteressert. Min er nysgjerrig, men alltid vært i bånd, så aner ikke hvordan han ville vært løs, har ikke lyst til å teste Men ja, stor spredning innen rasen på det

[LBL]

Det finnes nok varisjon i lapsk også men det skal være mulig i dag å få tak i en lapsk med aktive reingjetere i slekten. Både i Norge og i Sverige. Vet også om lapskeiere som har sauer sammen med hundene sine, det er ikke vanlig med "huskytendenser" men unntak finnes sikkert. Så lenge valpen venner seg til sauer fra begynnelsen så vil den nok kunne brukes til det samme som collie/buhund-blandingen. For jeg kan ikke skjønne annet enn at en sånn blanding bør være tilnærmet "lik" en lapsk

Min hund har jo en del jakt men selv hun var kontrollerbar i møte med sau en gang vi fikk sjansen på hundevante sau. Jeg vet ikke om hun hadde gjetet eller noe for jeg mistet motet, har hatt husky i litt for lenge så jeg turde ikke la henne styre ting selv

[Kalland]

Stor variasjon på finsk lapphunds sauereaksjon. Vet av en i Telemark som brukes til sauesanking, mens andre igjen antageligvis ville spist de istedetfor, hehe. Andre igjen er uinteressert. Min er nysgjerrig, men alltid vært i bånd, så aner ikke hvordan han ville vært løs, har ikke lyst til å teste Men ja, stor spredning innen rasen på det

Gjeterhund som spiser sauene ble litt feil, hehe Du får teste hunden din på ein gammal vær med store horn om det skulle utarte seg til eit angrep, slik sauen får ein kjangs Fins det oppdrettere som avler bevist på lapper som reingjetere? Eller er denne brukslinjen forsvunnet blant denne rasen?

Noko eg og lurar på er om FL er ein omgjengelig type eller meir enmannshund?

[Aslan]

Gjeterhund som spiser sauene ble litt feil, hehe Du får teste hunden din på ein gammal vær med store horn om det skulle utarte seg til eit angrep, slik sauen får ein kjangs Fins det oppdrettere som avler bevist på lapper som reingjetere? Eller er denne brukslinjen forsvunnet blant denne rasen?

Noko eg og lurar på er om FL er ein omgjengelig type eller meir enmannshund?

Altså, lapphunden har vært brukt til både jakt og gjeting så en kan få begge deler, pluss vokt, da det også er et tradisjonelt bruksområde for de

I Norge tror jeg ikke det er noen som avler bevisst for det, men sikkert i Finland. Dog, vet av flere norskoppdrettede som funker til det, kullsøstra til pappaen til min er aktiv reingjeter i Finnmark Sauesankeren jeg vet av er fra Raiddokas som jeg linket til over her.

Flere jeg vet av som har testet hunden sin hos Ørjan Halvorsen, og fått gode skussmål derfra

Definitivt omgjengelig hund, ikke enmanns. Ikke møtt mange lapphunder som er enmanns. Min er besøkshund utdannet hos Norske Terapihundskolen, og han er virkelig perfekt til det. Glad i fremmede, men uten å tippe helt over av lykke fordi noen ser på ham. Akkurat den balansen jeg vil ha

[Elisabeth00]

Er det ikke veldig mye lyd i lapsk vallhund?

Var på kurs med to stk, og jeg har aldri hørt så mye lyd fra hunder før. Og da deltok jeg med en dvergpinscher som bjeffet mye for den rasen å være, så det var ikke det at jeg ikke var vant til bjeffehunder.

Utrolig pene hunder da!

[Kalland]

Hei, og takk for gode svar Kjekt med forum som har aktive medlemer som kan gi råd.

Slik eg nå ser det er lapsk og lapp ganske like når det gjelder det meste, både med tanke på jaktinstinkt og gjeting og at dette kan variere fra hund til hund. Ut i frå dei rasene eg har tenkt meg ut, velger eg nå vekk buhund og shiba, og vil finne meir ut av dei to finske rasene.

Eg ser at pelstegning og farge er ganske lik ved desse to rasene. Ser at kanskje lapphund har litt meir variasjon i farge og tegninger. Ser også at pelstykkelse varierer blant lappen, nokon er ganske fluffy f.eks. Fant bilde av lapp med viltfarge, ganske arti med slik variasjon. Les i standaren at alle farger er tillatt, men at grunnfarge skal dominere, men er det ofte at ein finn hunder med med f.eks viltfarge, eller einsfarget? Farge på ein hund er ikkje noke eg heng meg opp i, men synst det er intresant

[LBL]

Er det ikke veldig mye lyd i lapsk vallhund?

Var på kurs med to stk, og jeg har aldri hørt så mye lyd fra hunder før. Og da deltok jeg med en dvergpinscher som bjeffet mye for den rasen å være, så det var ikke det at jeg ikke var vant til bjeffehunder.

Jo det kan være mye lyd i lapsk vallhund. Deres opprinnelige bruksområde krever bjeffing, de bruker det når de skal flytte på reinflokker, og hvis man ikke er nøye nok med oppdragelsen så kan det nok bli et problem ja. Også på finsk lapphund vil jeg tro.

Nå er vel ikke TS helt ukjent med lyd med mindre han hadde den eneste collie/buhund-blandingen som ikke lirte av seg et bjeff i sitt liv.. Det gjelder å ha en plan, det hadde jeg (nulltoleranse) og det har fungert. Veldig ofte synes jeg de som bjeffer mye lever i hus med flere lapske for de girer hverandre lett opp. Det gjelder vel de fleste "bjefferaser".

Ang farge så har lapsk desverre begrensninger, de kan ikke være gule. Ikke vet jeg hvorfor det er standarden i lapsk når det ikke er i standarden til finsk men sånn er det. Hovedfargen skal være mørk. Det vanligste er viltfarget (som min), svart med tegninger eller brun.

[Aslan]

Jeg har også hatt nulltoleranse på bjeffing, det har fungert godt I tillegg valgte jeg valp etter en mor jeg vet er stille.

På finsk lapphund er alt av farger lov utenom merle ja Pelsmengde varierer, noen er kjempefluff, andre er mer moderate. Her er det smak og behag som gjelder. Finn foreldre og linjer som du liker, og du vil med større sannsynlighet få en hund du ser etter

Edit: om FL-farger, med bilder

http://www.kolumbus.fi/sarakontu/koirat/flcolors.html

http://www.plymspireas.com/Colorgallery_finsk%20Lapphund.htm

[Kalland]

Eg syns det er greit med litt bjeffing under lek og moro og hunder seg i mellom, og at hunden varsler at nokon kjem inn på tunet syns eg høyrar med det og ha ein hund på eit gardstun(kjekt og vite at det kommer gjester når ein f.eks jobber ute på jorde) Men innandørs skal det være stille. Hunden eg hadde bjeffet 2 korte gledesbjeff på kjentfolk, logret med halen og geleidet gjesten(e) fram til ytterdøren. Var det fremmende som kom på besøk, sto hun som ein statue på den faste posten sin uten ein lyd og med halen mot bakken i vente på at vedkomende skulle komme fram til henne. Når den fremmende var kommet frem til henne kom buhund krøllen fram og hun for avsted for og finne folk for og "sei ifrå " at nå var det besøk.

Lapsk har fine tegninger, men er rart ja att standaren ikkje tillater meir variasjon i fargene når ein ser på den andre finske rasen og kor stor fargespekter som er tillatt hos dem

Syns det er artig med stor variasjon med ples og farger hos lappen. I mine øyne ser det kanskje litt mykje ut me superfluffy pels, så eg kunne ha tenkt meg noko midt i mellom. Takk for linkene til farge hos lappen, ganske bra illustrert