Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Igjen et lite utdrag fra bloggen min. Hvor Ellis beskriver de forskjellige typer valper en møter i valpekassa.

Alfaen i en flokk blir kalt beslutningstakere, tenkerene, de mest intelligente dyrene i flokken.

Betadyrene er videreformidlere, den som holder disiplin i flokken,og sjekker ut ting.

Så er det inspektøren i flokken- et middels rangert dyr. De sørger for at andre gjør sitt ytterste.

De middels til lave i flokken rangmessig er ofte nervøse, redde dyr. De skal holde vakt

Omegaulven som er nederst på rang, er den som bryter spenninger i flokken,og er hakkekyllingen i flokken.

Hundene er selvfølgelig temmet er deres instinkter det samme som ulv. De er flokkdyr som ulvene,og vi tar dem ut av deres verden, og blir overrasket og sinte når de ikke passer inn i vår. Vanligvis er det fordi vi kjøper feil dyr til vår situasjon, eller vi gir dem feil mat noe som griper forstyrrende inn i deres evne til å sosialisere seg.

Folk tror det er bra å ha en alfahund,og tror alfan er den modige som kommer og fhilser når de skal velge valp. Dette er ikke tilfelle- alfaen holder seg i bakgrunnen fordi de har en sterk overlevlsedrift. Hvis man tar med seg en alfavalp hjem vil den lære fort og være lett å dressere, slik at han ser tiden er inne kan ta over flokken,og han kommer til å se etter, sjekke deg for svakheter. Det kan ta seks, ni, eller flere år, men er du ikke et skritt foran hele tiden. Vil din kjærlige og føylige hund forvandle seg til en egenrådig tosk som ikke hører etter.Han påtar seg kontrollen fordi han vet du ikke takler det.

Betavalpen er den som kommer deg freidig i møte. Han er den som i en ulvflokk er disiplin,utkasteren- ren aggresjon. Han tenker ikke, bare griper inn.Hvis du velger å ta en slik valp med deg hjem, kan dette bli katastrofalt.Du og han kan ha forskjellige meninger om hva som er farer. Det kan dreier seg om en annen hund i parken, et barn eller besøkende til ditt hjem. Fra ditt ståsted vil hans aggresjon være uforstålig, men han oppfatter noe som du ikke har.Han kan også begynne å håndheve felles regler i huset. Får ikke han sitte i sofan, får kanskje ikke dine barn heller lov til. Hvis han da begynner å tukte barna som han ville tukte en annen hund, vil det kanskje ende med alvorlige sår.

Jeg liker ikke å tenke på hvor mange hunder som er blitt avlivet fordi de har bitt noen, av den enkle grunn at menneskene i livet deres ikke har skjønt flokksystemet eller hvordan en slik hund skal behandles.

Hvis du får en inspektør i valpen din , vil den bli et besværlig husdyr fordi den daglig vil press og teste dine grenser, sørge for at du fortjener å være den som tar avgjørelser for begge.

Hvis du får en valp som er som en middels/lavt rangert dyr passer de godt som kjæledyr.Fordi de ikke har behov for å lære noe som helst eller avstraffe noen. Alt de trenger er en matbit nå og da så er de fornøyde, og de tar ordre fra alle.Disse valpene kommer deg ikke i møte når du treffer kullet, de gjemmer seg i ett hjørne.Det er de gode gamle underdanige hundene. Eneste problemet kan være overdreven bjeffing og fryktaggresjon

Hele innlegget kan leses her:

http://prikkeprinsessa.wordpress.com/2012/12/11/bokomtale-om-boken-mannen-som-lever-med-ulver-av-shaun-ellis/

Hva synes dere? Har dette noe for seg?

Mannen er jo veldig omdiskutert.

Skrevet

Jeg vil si at han har både rett og feil, iom at stausen i hundeflokken er dynamisk og forandrer seg etter behov. Så en omega kan klarte opp og en alfa falle/presses ned.

Men at valper som gjemmer seg i en krok når det kommer folk skal man ikke velge uansett hvor enkle de kan virke å bli som voksne, frykt er skummelt iom at det fortere gir overslagshandlinger enn mot. Å være uinteressert i folk som kommer er noe annet igjen, men vet kjøper/oppdretter å skille på disse to?

Skrevet

Så med andre ord så er man fucked samme hva slags valp man får? Enten er det en aggressiv kjøter som prøver å overta sjefsrollen, eller så er det en nervøs kjøter som gneldrer..

Nei, jeg tror ikke det er så sort/hvitt :)

Skrevet

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men jeg er stekt uenig. Det har vist seg å være sjeldent at en ulv A står over B, som står over C osv nedover i rangstigen. Ulver er flokkdyr der alle har ulike spesialiteter og oppgaver som gjør at flokken overlever. Det er disse sammarbeids egenskapene som har gjort at menneskene kunne domesitisere ulv til hund. Hunden er veldig forskjellig fra ulvene, fordi vi mennesker har avlet på hunder/ulver som samarbeider godt med mennesker og som er lette for oss å styre. Det betyr at de hundene vi har i dag har noen helt ulike strategier for samarbeid ift hva ulven har med sine flokkmedlemmer.

Å være nedest på rang er ikke det samme som å være nervøs. De som er nederst på rangstingen må være flinke til å tilpasse seg for å unngå konflinkter (fordi de ikke har noe å stille opp med) og vil ikke være de som tar ansvar, men heller viker unna. Det er ikke det samme som å være redd (som jeg forbinder med høyt fyiologisk stress). Det kan kanskje se ut som frykt, siden halen legger under magen, ulven legger seg på rygg, sjelver o.l., men dette er mest sannsynlig et "skuespill" i form av overdrevne signaler for å unngå å havne i konflikt.

En beta står klar til å ta over hvis alfaen faller fra. Det betyr ikke at den ikke kan lese signalet om at den "flyr på alt og alle".

Men igjen, det er ikke slik hunder fungerer. Har man en stor flokk hunder er det klart at noen er sjef over andre, men man kan ikke sammenlikne det med en ulveflokk. Særlig ikke på denne måten, når dette med rent og klassisk rangsystem er forkastet for lengst.

Canis_lupus_pack_surrounding_Bison.jpg

Jeg synes dette bildet er fantastisk. Legg merke til hvor ulvene har blikket. Alle har kontakt med den som er klar til å angripe, en er klar til å overta (nærmest oss), en "avleder". Dette er samarbeid, ikke kamp eller krig mellom flokkmedlemmene. Ikke rart vi valgt å domstisere denne arten!

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...