Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie?


Caro
 Share

Recommended Posts

Vi skal ha ny valp til våren, hvis jeg klarer å bestemme meg for rasen, men akkurat nå er alt bare kaos. Først ville jeg ha en BC til for å trene enda mer gjeting og få mer erfaring med rasen og trening, men så tenkte jeg att kanskje jeg skal prøve noe annet for å få erfaringer med andre raser også (siden jeg vurderer og har ønske om å jobbe med hunder) så da tenkte jeg langhåra schæfer. Men så oppdaget jeg hvit gjeterhund og fikk veldig lyst på det, vurderer det sterkt enda også, men ikke helt bestemt meg. SÅ kom jeg på att collie er en rase jeg alltid har likt på utseende (Lassie, you know!), men kjenner ikke rasen i det hele tatt, har kun møtt ett individ selv og syntes den var utrolig snill og vakker.


Noen her som har erfaringer eller vet noe om collie? :)
Har endel rasebøker og google, men kan jo være nyttig å høre fra de som kanskje har møtt en collie eller kanskje har en. Hvordan er de på sykdoms fronten? Er det mye aggressivitet, nervøsitet osv? hvordan kan den sammenlignes med en BC eller schæfer? lydighets hund? agility? gjeting?
:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du primært ser på andre hunderaser enn BC fordi du har lyst til å jobbe med hunder og derfor har nytte av erfaring med andre raser, så er det kanskje et poeng å se på raser som ikke er gjeterhunder? Ok, nå kan det vel ikke akkurat påstås at collien er en gjetende rase lenger, men hvis jeg hadde hatt samme utgangspunkt ville jeg heller sett på trenbare raser innenfor andre grupper; feks fuglehunder/apporterende fuglehunder, spisshunder, etc. Selv om det er stor forskjell på feks BC og hvit gjeterhund, så vil det være enda større forskjell fra BC til feks en retriever eller spaniel avlet for jakt/bruk - selv om begge er gode arbeidende raser. Helt andre hensyn man må ta i oppdragelse og trening, og jeg tror det gir en langt bredere erfaring enn å velge en rase innenfor samme gruppe.

Selv går jeg helst kurs for instruktører jeg vet har erfaring med retrievere og/eller spisshunder, fordi de rett og slett som regel er flinkere til å sette seg inn i utfordringene jeg har med mine hunder. De som "bare" har hatt bc styrer jeg nesten alltid unna, og jeg er også mindre overbevist av treningstips jeg får fra folk som kun har erfaring fra bc (eller belger, for den saks skyld :P ). Alt fra at de ikke har bred nok erfaring til å klare å sette seg inn i hvordan jeg må motivere mine hunder for at de skal jobbe bra, og hvor lite/mye jeg kan kreve (både i forhold til intensitet, konsentrasjon og hurtighet på nyinnlæring) - og at de rett og slett ikke har hatt behov for å prøve ut så mange verktøy og metoder at de klarer å foreslå noe som faktisk fungerer for å lære en polarhund å apportere :P (ikke lek med apportbukken, sa folk. Sprøyt, sa kjerringa!)

Sånn. Munndiaréen er ferdig :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du primært ser på andre hunderaser enn BC fordi du har lyst til å jobbe med hunder og derfor har nytte av erfaring med andre raser, så er det kanskje et poeng å se på raser som ikke er gjeterhunder? Ok, nå kan det vel ikke akkurat påstås at collien er en gjetende rase lenger, men hvis jeg hadde hatt samme utgangspunkt ville jeg heller sett på trenbare raser innenfor andre grupper; feks fuglehunder/apporterende fuglehunder, spisshunder, etc. Selv om det er stor forskjell på feks BC og hvit gjeterhund, så vil det være enda større forskjell fra BC til feks en retriever eller spaniel avlet for jakt/bruk - selv om begge er gode arbeidende raser. Helt andre hensyn man må ta i oppdragelse og trening, og jeg tror det gir en langt bredere erfaring enn å velge en rase innenfor samme gruppe.

Selv går jeg helst kurs for instruktører jeg vet har erfaring med retrievere og/eller spisshunder, fordi de rett og slett som regel er flinkere til å sette seg inn i utfordringene jeg har med mine hunder. De som "bare" har hatt bc styrer jeg nesten alltid unna, og jeg er også mindre overbevist av treningstips jeg får fra folk som kun har erfaring fra bc (eller belger, for den saks skyld :P ). Alt fra at de ikke har bred nok erfaring til å klare å sette seg inn i hvordan jeg må motivere mine hunder for at de skal jobbe bra, og hvor lite/mye jeg kan kreve (både i forhold til intensitet, konsentrasjon og hurtighet på nyinnlæring) - og at de rett og slett ikke har hatt behov for å prøve ut så mange verktøy og metoder at de klarer å foreslå noe som faktisk fungerer for å lære en polarhund å apportere :P (ikke lek med apportbukken, sa folk. Sprøyt, sa kjerringa!)

Sånn. Munndiaréen er ferdig :D

Hælo det har jeg ikke tenkt på.....!! når du sier det så er det veldig logisk! :D

Kanskje jeg skal se litt på andre raser da......hm, nå ble det vanskelig. Malamute, Sibirsk husky, leonberger, berner sennen......det er disse samboeren ville ha godkjent (selv kunne jeg tenkt meg rottis, dobbermann osv) men når man bor sammen med noen må man vel nesten respekter hverandres ønsker :P Malamute er en mulighet, men hvordan blir den som lydighets hund eller noe slik tro?? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent 2 collier, og mitt inntrykk av rasen er ikke noe særlig.. Den ene var en skikkelig særing, likte få mennesker utenom eierne, og snappet etter andre. Den andre var også sær, likte ikke fremmede på den måten at hun var totalt uinteressert, og var ikke særlig lærenem, skikkelig bly i rompa.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjent 2 collier, og mitt inntrykk av rasen er ikke noe særlig.. Den ene var en skikkelig særing, likte få mennesker utenom eierne, og snappet etter andre. Den andre var også sær, likte ikke fremmede på den måten at hun var totalt uinteressert, og var ikke særlig lærenem, skikkelig bly i rompa.

Så Lassie er ikke perfekt?! :o

huff...det hadde jeg ikke trodd, de ser så lystige og snille ut..hmmm :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så Lassie er ikke perfekt?! :o

huff...det hadde jeg ikke trodd, de ser så lystige og snille ut..hmmm :(

Nå er jo Tesereres inntrykk basert på to hunder, så du må jo ikke basere alt på det, men collien som rase er nok ikke så rosenrød som i lassiebøkene/seriene/filmene nei.

toya og Lill her inne har både langhåret og korthåret collie. Du kan jo kanskje kontakte dem hvis du er interessert i å få vite mer om rasen(e)? Ellers så er det flere soniser som har eller har hatt den ene eller den andre varianten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ønsker lære mer om hund så er det faktisk ikke dumt å gå kurs med sin egen. Og være veldig oppmerksom og observerende når andre trener. Jeg har lært mye mer av det, enn å trene en og samme hund over lengre tid.

Trene med folk med andre raser og diskutere trening er også noe man lærer utrolig mye om "hund og trening"

Etterhvert som erfaringen kommer så tar man en instruktør utdannelse og lærer stadig å tenke anderledes og problemløsende på forsjellige raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og veldig ofte er instruktører veldig ydmyke og lærevillige i møtet med nye raser, og klarer å implementere kunnskapen de tar til seg i møtet med rare og annerledes hunder ( :whistle: ) i det de allerede kan. :) Jeg med gått mange kurs, og kun et par ganger har jeg følt at det var bortkasta eller frustrerende pga manglende raseforståelse og evne til å tenke alternativt når bikkja ikke gjør som "de pleier".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie, vel... Du har som i mange andre raser store variasjoner innad i rasen, både mentalt og eksteriørt. Jeg har hatt skikkelig dårlig og skikkelig bra collie, og tro meg - en dårlig collie er skikkelig trist å ha. Men en bra collie er for meg Hunden med stor H. Selv mener jeg at dette er en rase der det gjelder å bruke god tid på å finne en oppdretter som har samme prioriteringer som en selv - og ikke bare på papiret (eller web'en). Alle sier de bruker mentalt sunne hunder i sine avlsprogrammer, men hva som er mentalt sunt er jo veldig subjektivt, da. Tror det er viktig å sette høye krav og besøke oppdretteren og gjerne prøve å få sett avlsdyrene utenfor hjemmemiljø. Angst og nervøsitet er ikke uvanlig. Fobi for glatte gulv, trapper, høye lyder osv ser man her og der. Dette er også knyttet til dårlig avreagering. Svenskene er veldig på å kartlegge mentaliteten og det er påkrevet å ha kjent mentalstatus for å avle. Det er dermed ikke sagt at svensk er bedre enn norsk eller at 1 på skudd betyr at en hund er bra. Det er mye å ta hensyn til.

Skal man ha en rase til å konkurrere og satse med - være det seg LP eller gjeting, så velger man border collie, ikke collie. Når det er sagt, finnes det collie som konkurrerer i LP elite og som kan gjete (men collie er kroppsgjeter, de bruker ikke stirring som BC, så det blir en helt annen greie). Umiddelbar familie til min ene tispe er godkjent redningshund i NRH, patruljehund i Svenska Forsvarsmakten, Brukshundchampion, en mengde KORAD, konkurrerer i høye klasser LP og spor. Så å få tak i brukbar collie er fullt mulig, men det er ikke det mest naturlige valget for å satse. Det som jeg liker med rasen er at når den er som den skal, så er den kjempetrivelig, tilpasningsdyktig og ukomplisert. Hentet nettopp inn to collies fra USA, tispe og hanne. VELDIG deilig å vite at det ikke ville bli konfrontasjoner med tispa og hannen jeg har fra før. Jeg kan ikke tenke meg å leve med noen annen rase i stedet. Det jeg liker minst er røytinga. Det er bare å glemme å kjøpe svarte klær!

Det er en relativt sunn rase, få hemmende lidelser. Det finnes HD. Øyesykdommen CEA er utbredt, men i hovedsak reduserer den ikke funksjonaliteten. Ser at en del har sarte mager. Andre sykdommer finnes, men det er som sagt ikke den verste rasen sånn sett.

63728_10151333486636111_1055823588_n.jpg

Godkjent redningshund :)

page21-1005-full.jpg

Svensk Brukshundchampion

page21-1015-full.jpg

Tre som konkurrerer i Elite Rundering (S BCh i midten)

page21-1019-full.jpg

page21-1020-full.jpg

Gjeterinstinkt-test

Agility

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ville jeg kanskje heller ha funnet en rase som passet meg og mitt hundehold enn å kjøpe andre raser fordi man vil jobbe me hunder senere...

Sent from my GT-I9100

Jeg tenker jo selvsagt om rasen jeg titter på passer oss.

Om du ønsker lære mer om hund så er det faktisk ikke dumt å gå kurs med sin egen. Og være veldig oppmerksom og observerende når andre trener. Jeg har lært mye mer av det, enn å trene en og samme hund over lengre tid.

Trene med folk med andre raser og diskutere trening er også noe man lærer utrolig mye om "hund og trening"

Etterhvert som erfaringen kommer så tar man en instruktør utdannelse og lærer stadig å tenke anderledes og problemløsende på forsjellige raser.

Jeg trener lydighet og agility med hundeklubben her + miljøtreninger. Jeg pleier også å bare se på andre som trener, skal nå også begynne som "praktikant" og etterhvert holde miljøtreninger for klubben. Trener også gjeting med andre i området. :) Så mangel på trening med egen hund og studere andre er det ikke mye av :) Å ja jeg og lærer masse om trening ved å studere hvordan instruktørene håndterer vanskelige situasjoner osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva slags kurs ønsker du å holde i fremtiden da? Satser du på valpekurs og nybegynnerkurs, eller ser du for deg konkurransekurs, eller kurs rettet mot problematferd? Satser du på kurs for "alle og enhver", så ser jeg absolutt at du ønsker deg erfaring med flere typer hunder. Det er positivt at du ser verdien i dette. Selv er jeg drittlei å trene for folk som sier, "ja, ja det er jo en jakthund." Akkurat som en slik kommentar hjelper meg videre på veien...

MEN, er det ikke andre måter å få seg denne erfaringen, enn å kjøpe en rase som du egentlig ikke ønsker deg? Hva om du ikke får til malamuten eller hva det nå blir til å trene det du ønsker? Er det ikke heller noen stakkarslige understimulerte hunder i nabolaget som du kan låne litt og trene med? Om du blir god, kan du jo etterhvert ta litt betaling for en slik tjeneste også. Kanskje du kan låne noen som har passeringsproblemer +++ også, så kan du forsøke deg på hvordan det er å trene med en slik hund. Tror man blir god pedagog av å kjenne andres problemer på kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, hva slags kurs ønsker du å holde i fremtiden da? Satser du på valpekurs og nybegynnerkurs, eller ser du for deg konkurransekurs, eller kurs rettet mot problematferd? Satser du på kurs for "alle og enhver", så ser jeg absolutt at du ønsker deg erfaring med flere typer hunder. Det er positivt at du ser verdien i dette. Selv er jeg drittlei å trene for folk som sier, "ja, ja det er jo en jakthund." Akkurat som en slik kommentar hjelper meg videre på veien...

MEN, er det ikke andre måter å få seg denne erfaringen, enn å kjøpe en rase som du egentlig ikke ønsker deg? Hva om du ikke får til malamuten eller hva det nå blir til å trene det du ønsker? Er det ikke heller noen stakkarslige understimulerte hunder i nabolaget som du kan låne litt og trene med? Om du blir god, kan du jo etterhvert ta litt betaling for en slik tjeneste også. Kanskje du kan låne noen som har passeringsproblemer +++ også, så kan du forsøke deg på hvordan det er å trene med en slik hund. Tror man blir god pedagog av å kjenne andres problemer på kroppen.

Akkurat nå ønsker jeg å instruere i miljøtreninger, agility og hverdags lydighet + da konk inne agility :)

Skjønner deg, fått høre "det er en BC, den er bare sånn" jeg og...

Tenker det samme selv att jeg ikke vill kjøpe en rase jeg egentlig ikke vill ha så nå har vi egentlig små bestemt oss for schæfer, men jeg kommer til å delta mye aktivt på kurs, treninger med klubben og observere og lære av andre med andre hunderaser, da får man jo litt mer erfaring. Som nå f.eks. så skal jeg til foreldrene mine og de har fått litt problemer med deres hund som jeg skal prøve å se litt på (mistenker att han kjeder seg rett og slett). Og ja det er noen slike rundt om i nabolaget som jeg jo kan snakke med, de blir sikkert fornøyde nå noen vill lufte hundene dems! :) Også jobbet jeg en sommer på hundepensjonat (bodde der) og der var en av rutinene for alle hunder iløpet av oppholdet nemlig aktivisering, så der fikk jeg prøve litt av hvert, alt fra små gneldrete terriere til litt late GD. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en collie og bedre hund (for meg) skal jeg lete lenge etter. Vita er alt jeg har ønsket meg og mer til. Med fare for at dette kan bli langt, så skal jeg i hvert fall dele mine erfaringer med rasen. Min far hadde collie som ung, rett etter den verste avl etter Lassiefilmene. Disse filmene gjorde ikke særlig mye godt for rasens avl spør du meg. Min fars hund var også på godt og vondt. Han kom til faren min og familien da han var to år. Der han kom fra, hadde han ikke hatt det særlig godt, noe som ble godt illustrert da de tidligere eierne kom på besøk, og hunden stakk til skogs og ble der til de hadde dratt igjen. Derfor kan mye av hans oppførsel forklares ut i fra hans første to leveår. Utover dette var han et tillitsfull og utrolig hengiven hund, og min far var aldri skeptisk til å ha collie igjen. Jeg har alltid ønsket meg Collie, og med en herlig Sheltie fra før, var tiden i 2008 endelig inne. Jeg bryr meg mye mer om mentalitet og bruksegenskaper, enn utseende. Nå hører jeg også til blant de som synes en collie skal ha bevegelser og se ut mer sånn som collien gjorde før, ikke som mange av dagens overpelsede chow chow lignende hunder. Da mentalitet er mitt hjertebarn, valget jeg å kjøpe hund i Sverige, hvor man altså mentalbeskriver. Collieklubben i Sverige har et stort fokus på helse og mentalitet og du får svært gode statistikker over hvilke kenneler som oppfyller/ikke oppfyller kravene.

Vita har fra den dagen hun var i hus, aldri gjort noe galt. Hun er rett og slett født veloppdragen. Tessa, sheltien min, kan gjøre mye pøbelstreker, til Vitas store fortvilelse. Gjør Tessa noe galt, kommer Vita og "sladrer". Hun kan gå løs over alt. Hun kommer på innkalling ved det minste vink. Hun forstår omtrent alt jeg sier og hun lever for å gjøre oss fornøyd. Hun har aldri vært redd folk og under mentalbeskrivning fikk hun beste karakter på kontakt. Hun er full av energi, glad i livet, glad i folk og elsker å være med der det skjer. Hun går overens med alle slags hunder, men varsler i fra når hannhundene drar det for langt. Hun har en super lekelyst, og det er belønning nok for henne at jeg lar henne hoppe på meg f.eks. Noe som er supert under lydighetskonkurranser ;)

Vi trener lydighet. I høst startet vi for første gang i kl.2 og var da 5 poeng unna opprykk. I følge dommeren hadde hun aldri sett en collie utføre noen av øvelsene så bra som Vita :) Under utstilling i vinter fikk jeg kommentaren "om bare alle collier hadde vært som din. Hun viser glede og har et fantastisk temperament". Hun sprang i ringen og logret og var overhodet ikke redd for at dommeren skulle ta på henne. Vi trener og så blodspor, noe hun er kjempeivrig på. Målet er å konkurrere til våren. Et eksempel da Vita var liten og vi nesten ikke hadde trent spor. Familien var på langtur i skogen, og min mor måtte ut i "bushen" da naturen kalte. Samtidig klarte hun å legge i fra seg båndet til Tessa. Dette var altså langt fra stien. Vi glemte hele greia, og fant det ut da vi hadde gått i flere timer. På vegen tilbake, ante vi ca hvor hun hadde gått av stien. Jeg satte Vita på stien. Pekte inn i skogen og sa "finn båndet til Tessa". Vita sprang ut i full fart, lette litt rundt og stod fastfrosset et sted. Jeg ropte henne tilbake. Satte på båndet og sa "vis bånd". Vita ledet meg så rett på båndet til Tessa :) Uten at vi har trent på dette. Vita tar øvelser svært kjapt generelt.

De fleste collier tåler ikke bråk og styr særlig bra. Vita liker heller ikke at det blir krangling f.eks. Da kommer hun og vil ordne opp. Når jeg trener, kan jeg aldri "ta" henne (ikke at jeg ville gjort det heller), eller vise henne at jeg blir for irritert når hun ikke gjør ting perfekt. Da blir hun dempet og lei seg med en gang. Alt må gjøres positivt. Hvis hun en gang skulle slumpe til å gjøre noe "galt", og får kjeft, så kan jeg garantere at hun aldri gjør samme feil igjen. Hun er kjempeenkel å motivere. Feks hvis det gjelder å apportere/holde ting hun egentlig ikke vil ha i munnen. Hvis jeg bare får henne til å borte tingen, så roser jeg henne opp i skyene. Da går det ikke mange sekundene før hun har hele greia i munnen :) Ros gjør underverker! Hele tiden er ønsket om å gjøre meg glad størst for henne. I tillegg forstår collien sinnsstemninger svært godt. Er du trist og lei, ja da forstår de det.

I slekta til min hund er det svært mange gode collier. Mor konkurrerer i kl. 2 lydighet (de starter ikke vanlig lydighet lengre, derfor har de ikke kommet lengre). Hun konkurrerer i høyere klasse søk (bruks) og hun konkurrerer spor. I tillegg er hun kåret. En svært velfungerende og trivelig hund. Hun trener i tillegg gjeting. Faren konkurrerte i eliteklasse spor, var kåret og en svært bra hund. Han lever dessverre ikke lenger. Kullbror til Vita konkurrerer nå i eliteklasse spor og har nå begynt med vanlig lydighet og gjør det bra der. Han er i tillegg kåret. NEsten samtlige bakover er kåret. De aller fleste har gode resultater både i lydighet og bruks. Flere er også tjenestehunder.

Jeg kjenner flere collier både i Sverige og Norge og de aller fleste i dag er svært bra hunder. Bare i Trøndelag hvor jeg trener litt og har gått kurs, er det i dag svært mange som er aktive med hundene sine og som trener og konkurrerer i de fleste grener. Det finnes derimot "dårlige" individer også av collien, som det gjør i de aller fleste raser. Noen er redde for folk. Noen har store problemer med glatte underlag. Andre er generelt nervøse. En slik collie er helt sikkert ikke det artigste å ha, men det er vel ingen hund som er nervøs eller har problemer.

Jeg tror at hvis du skal kjøpe collie, så må du vite hva du vil ha, og at du vil ha en slik hund. En hun som helst vil være nær deg hele tiden, og som trenger kjærlighet og forståelse. I en collie har du en potensielt beste venn for livet. Jeg kommer aldri til å velge en annen rase, men jeg vil alltid prøve å velge linjer med best mulig utgangspunkt for god helse og god mentalitet :)

Edit: jeg glemte å si at det er svært artig å konkurrere/være med på arrangement med en collie som er velfungerende. Jeg skal love deg at du får oppmerksomhet. Bare sist konkurranse jeg var på, var det mange ukjente som kom bort til meg å sa at det var utrolig artig å se at noen endelig brukte collien, noe den egentlig er født til. Det er også alltid svært artig når folk blir såå overrasket over hvor glad ifolk og hvor ukomplisert hunden min er :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har lyst til å trene noe helt annet med andre knapper, men samtidig arbeidslyst så hadde jeg evt tittet på Engelsk Springer Spaniel eller Labbis om du vil ha noe litt større med mindre pelsstell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hælo det har jeg ikke tenkt på.....!! når du sier det så er det veldig logisk! :D

Kanskje jeg skal se litt på andre raser da......hm, nå ble det vanskelig. Malamute, Sibirsk husky, leonberger, berner sennen......det er disse samboeren ville ha godkjent (selv kunne jeg tenkt meg rottis, dobbermann osv) men når man bor sammen med noen må man vel nesten respekter hverandres ønsker :P Malamute er en mulighet, men hvordan blir den som lydighets hund eller noe slik tro?? :P

Jeg har trent min malamute litt i lydighet, og er overraska over hvor iverig og lettrent hun er. Men nå skal det sies at det er LANGT unna en bc for å si det sånn. Vanligvis blir de fort lei, og de har ikke så veldig sterkt behov for å jobbe med deg. Min tispe har en veldig god lek, og er et matvrak (noe de fleste muttene er), så det gjør ting litt enklere. Men om du skal ha en treningshund ville jeg styrt unna. I tillegg må du gi malamuten et aktivt liv fysisk. De blir ikke slitne av en lengre lydighetsøkt, rett og slett fordi de blir lei før de er så langt. Skal en ha en malamute vil jeg si at fysisk trening, i kombinasjon med litt hodebry er supert. Men altså, en malamute er morsom å trene om du ikke har store ambisjoner! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...