Gå til innhold
Hundesonen.no

"Spøkelsesalderen" - hva kommer dette av?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Jeg har hørt mye snakk om spøkelsesalderen, men aldri erfart dette selv - før nå for et par dager siden. Ozu er nå 5,5 måneder, og i dag på tur så stoppet han plutselig opp ved starten av en nedoverbakke og begynte å oppføre seg helt rart. Bakken var helt tom, og jeg verken så eller hørte noen i området. Men han stirret på... et eller annet, og bjeffet, knurret, hoppet rundt og hadde til og sittestreik en liten stund. Han er generelt sett ganske tøff miljømessig, og kan gå forbi byggearbeid, busser og annet bråkeri uten å bry seg noe særlig. Men etter eller annet i den bakken som jeg ikke så var tydeligvis så skummelt at det måtte både bjeffes og knurres på, og helst ikke gås forbi heller.

Jeg oppførte meg som vanlig og lokket ham med meg, og etter noen meter gikk det over og vi gikk videre. Men det var "noe" i den bakken som han knapt våget å gå forbi. Det var temmelig sært. Hadde jeg ikke lest om den oppførselen på forhånd, så hadde jeg lurt på om det var et gjenferd han så. smiley-tongue-out.gif

Men jeg lurer på hva dette er for noe? Hvorfor får valper en slik oppførsel ovenfor... ingenting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på hva dette er for noe? Hvorfor får valper en slik oppførsel ovenfor... ingenting?

Fordi valper er mongo og lever etter en egen "rasjonalitet". :P Det store problemer med spøkelsesalderen er jo at all merkelig atferd eller miljøsvakhet unnskyldes med at bikkja nettopp er i den perioden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, utrolig festlig. I jula i fjor oppdaget Auris "plutselig" julekulene som da hadde vært i vinduet i to uker. Og de var SKUMLE!

Personlig tror jeg ikke det er annet en en form for lek (uten at jeg er en hundeekspert).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en vel aturlig aldringprosess hos de fleste dyr. Hos noen individer er det tydeligere enn hos andre.

Som barn/valp er man helt bekymringsfri og vet ikke hva som er farlig og ikke. Etterhvert som man blir eldre må man ta større ansvar for seg selv og oppdager at man faktisk må passe seg for noen ting. Akkurat i den fasen er det naturlig at man blir litt ekstra forsiktig og er litt "føre var". Med erfaring og mer modning forstår man hva som er farlig, og hva som bare en skygge, søppelkasse o.l. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...