Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan vi ha terv? Evt. hvilken annen hund?


Stjernesol
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi er et par som har tenkt å skaffe oss hund om et lite år eller noe sånt, og tenkte å begynne researchen tidlig. Vi er i tyveårene og begge har vokst opp med hund, men vi har ikke erfaring med å ha aleneansvaret for hundene. Sånn sett er vi ferske hundeeiere, selv om vi er kjent med hundespråket ;)

Jeg har lenge hatt øynene mine på tervueren, siden jeg hadde en nydelig slik hund da jeg var barn. Den var veldig rolig og avbalansert, sosial og trivelig mot alle den møtte, bjeffet nesten aldri, en god turkamerat og flink med barn. Den fikk tur tre ganger om dagen, så den var jo i aktivitet.

Det jeg er litt redd for, er at hunden jeg hadde var "unik" når det kommer til gemyttet og hvor god familiehund den er, fordi jeg har hørt litt av hvert om tervueren. Jeg har hørt at den er hyper, kan være "skarp" og utrivelig mot fremmede, og tidvis litt av en problemhund. Det stemmer ikke med mitt inntrykk, men igjen så innser jeg jo at alle hunder har hver sine personligheter!

Så jeg lurer på, kan terv være noe for oss? Hvis dere ikke tror det, har dere forslag til annen rase?

Hvordan er vi? Vi er i utgangspunktet middels aktive, men jeg kan godt tenke meg mer friluftsliv enn vi prioriterer i dag. Jeg har lyst til å holde på aktivt med hunden min. Vi er foreløpig studenter, men er ferdigstuderte til våren og kommer til å jobbe som ingeniører. Så tidvis vil det være litt overtid på jobb, men langt fra bestandig, og mest sannsynlig ikke begge to på en gang. Foreløpig har vi heller ikke barn.

Hva ser vi etter:
- ingen liten hund. Jeg tror breton eller finskespets er absolutt den minste hunden jeg kan tenke meg
- en intelligent hund (altså ingen engelsk setter f.eks)
- en sosial hund som også liker andre folk enn eierne sine
- en hund som kan være rundt barn, i hvert fall med sosialisering
- en hund man kan lære ting
- en hund som liker mye kos

Kan terv passe? Evt. en annen rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey! Engelsk settere er da ikke dumme, det er noe som er veldig misforstått altså :P Jeg har hatt hunder av forskjellige raser, og der har de heller skilt seg ut ved å være de klokeste hundene jeg har hatt .) Dobermannen min, hun var blond hund :P

Eller ingen tips ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hey! Engelsk settere er da ikke dumme, det er noe som er veldig misforstått altså :P Jeg har hatt hunder av forskjellige raser, og der har de heller skilt seg ut ved å være de klokeste hundene jeg har hatt .) Dobermannen min, hun var blond hund :P Eller ingen tips ;)
Haha, sant. Kanskje det bare er jeg som har møtt på de mest vimsete, mindre intelligente eksemplarene. ;) men det kan jo også være at jeg har misforstått dem litt :) tror uansett ikke en setter er noe for meg da...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke en setter er noe for deg ut fra det du beskriver, må bare poengtere at de ikke er noe dummere enn andre raser :) Jeg har heller aldri møtt en vimsete setter, eller en vimsete hund, så framt ikke glad = vimsete, da har jeg møtt mange vimsete hunder ;)

Lykke til i valget. det er en spennende prosess :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, sant. Kanskje det bare er jeg som har møtt på de mest vimsete, mindre intelligente eksemplarene. ;) men det kan jo også være at jeg har misforstått dem litt :) tror uansett ikke en setter er noe for meg da...

Hvorfor er en fuglehund mindre intelligent fordi den "vimser" ?

En en gjeterhund som gjeter mindre intelligent, fordi den "kryper"? Eller vakthunden mindre intelligent, fordi den har mye lyd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg har kasta stein i glasshus her! Ikke meninga å fornærme noen, altså! Jeg har bare fått et inntrykk av at settere ikke er de skarpeste, men jeg tviler ikke på at de er fantastiske til sitt bruk! Og de setterne jeg har møtt har, unnskyld meg, vært elskelige, morsomme bikkjer, som gjorde mange idiotiske ting og kræsja rundt i det meste. Derav inntrykket. Men jeg har vel begynt å innse at det enten blir en retriever, en gjeter eller kanskje en puddel på meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg har kasta stein i glasshus her! Ikke meninga å fornærme noen, altså! Jeg har bare fått et inntrykk av at settere ikke er de skarpeste, men jeg tviler ikke på at de er fantastiske til sitt bruk! Og de setterne jeg har møtt har, unnskyld meg, vært elskelige, morsomme bikkjer, som gjorde mange idiotiske ting og kræsja rundt i det meste. Derav inntrykket. Men jeg har vel begynt å innse at det enten blir en retriever, en gjeter eller kanskje en puddel på meg...

Jeg skjønner veldig godt at den oppfattes som mindre intelligente. Har møtt min del av settere og de aller fleste gir et intrykk av å være veldig vimsete, men det har nok noe med jaktstilen å gjøre kanskje?

Har selv jaktbikkje som kan virke direkte dum for andre, men når du kjenner ham ser du at han faktisk tenker grundig på om det er noe han gidder å gjøre eller ikke, altså om det lønner seg for ham eller ikke.

Har ikke særlig erfaring med tervueren så skal ikke uttale meg der. Kan du utdype middels aktiv? Hvor lange turer kommer dere gjenomsnittlig til å gå? Hvordan ser du for deg at din hverdag med hund kommer til å bli? Hva kan du tilby hunden? Så blir det litt lettere å foreslå raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt at den oppfattes som mindre intelligente. Har møtt min del av settere og de aller fleste gir et intrykk av å være veldig vimsete, men det har nok noe med jaktstilen å gjøre kanskje? Har selv jaktbikkje som kan virke direkte dum for andre, men når du kjenner ham ser du at han faktisk tenker grundig på om det er noe han gidder å gjøre eller ikke, altså om det lønner seg for ham eller ikke. Har ikke særlig erfaring med tervueren så skal ikke uttale meg der. Kan du utdype middels aktiv? Hvor lange turer kommer dere gjenomsnittlig til å gå? Hvordan ser du for deg at din hverdag med hund kommer til å bli? Hva kan du tilby hunden? Så blir det litt lettere å foreslå raser :)
Akkurat nå studerer vi og jobber deltid i tillegg, så for tiden har det blitt kræsjing på sofaen når vi kommer hjem i sju-tida og jobbing i helgene. Til høsten derimot har jeg fått fast stilling, så da vil vi ha bedre tid på ettermiddagene. Nå går vi turer innimellom og synes det egentlig er veldig deilig, og kunne tenke oss å gjøre det mer. Når det kommer til tur med hund, var det tre turer om dagen med barndomshunden min, type halvtime x2 og en-to timer om kvelden, pluss innekos og lek. Det er vel noe sånt jeg ser for meg i framtida og, kanskje heller tissetur på morgenen og to lengre turer på ettermiddagen. Jeg har lyst til å ta med hunden i skogen, sykle med springer litt, og på ski, og vurderer å begynne med agility eller i hvert fall lære den triks som hobby. Det blir vår første hund som vi har eneansvar for selv, men vi er vant med hunder, og jeg ser for meg at jeg takler oppdragelse godt. Vet ikke om det kan sammenlignes, men jeg dirigerer kor på fritida, så jeg er vant med å være tydelig og å styre folk litt ;) Har innmari lyst på hund, og vil at den skal ha det best mulig.
Ja, dere kan ha terv. :) Og er ikke noe galt i å ønske seg en hund som er mer førerorientert og lett-trente enn fuglehundene er.
:)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare vær nøye med hvor dere handler. Det er desverre litt rusk på rasen, mtp gemytt. De skal være reserverte, men det betyr reservert - altså likegyldig eller unterisert - ikke redd eller usikker eller truende. Sjekk ut kennel Woodshine, feks. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du bestemmer deg for å gå for terv, vil jeg så absolutt ha tatt meg en tur rundt om og hilst på forskjellige oppdrettere.
Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men det er oppdrettere i de fleste kanter av landet som helt sikkert tar godt i mot dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Roma, dersom dere ønsker terv eller Belger, sjekk ut nøye, mange oppdrettere.

Jeg har belgere selv, og er super fornøyd med de. I perioder får de masse, i andre perioder får de kun tisseturer.. De blir litt mer slitsomme når det er veldig lite som skjer, men det kan man leve med.

Når dere starter letingen så sjekk ut om: foreldredyr og søsken, tidligere kull mm, har de gått MH, FA eller MT i Sverige, konkurrerer noen med hundene sine i lydighet, bruks, agility mm. Er hundene øyelyst, røntget både albuer og hofter. Er hundene stilt ut. Står det skrevet om andre sykdommer mm, hvis ikke?? Hvorfor ikke. Spør gjerne om mange av hundene de har oppdrettet. Hva legger de vekt på. Hva er hovedfokus. Kjenner du noen, som kjenner noe, som kjenner miljøet?

For min egen del så er det ikke veldig mange oppdrettere i Norge jeg ville kjøpt fra. Men jeg vet godt hva jeg vil ha. Og veldig godt hva jeg ikke vil ha. Hvis dere ønsker en bra hund, prioriter heller å reise Norge på kryss og tvers, enn bare å velge den som ligger nærmest. Det er stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger. Kan sikkert snakke om dette temaet i timesvis, men hovedpoenget er sjekk ut, sjekk ut, sjekk ut.. Vær kritisk, skeptisk, og undrene. Be om å få treffe flest mulig av avkom, søsken, slektninger mm. :) Og lykke til. For meg finnes det ikke noe som er bedre enn en bra belgisk fårehund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med Roma, dersom dere ønsker terv eller Belger, sjekk ut nøye, mange oppdrettere.

Jeg har belgere selv, og er super fornøyd med de. I perioder får de masse, i andre perioder får de kun tisseturer.. De blir litt mer slitsomme når det er veldig lite som skjer, men det kan man leve med.

Når dere starter letingen så sjekk ut om: foreldredyr og søsken, tidligere kull mm, har de gått MH, FA eller MT i Sverige, konkurrerer noen med hundene sine i lydighet, bruks, agility mm. Er hundene øyelyst, røntget både albuer og hofter. Er hundene stilt ut. Står det skrevet om andre sykdommer mm, hvis ikke?? Hvorfor ikke. Spør gjerne om mange av hundene de har oppdrettet. Hva legger de vekt på. Hva er hovedfokus. Kjenner du noen, som kjenner noe, som kjenner miljøet?

For min egen del så er det ikke veldig mange oppdrettere i Norge jeg ville kjøpt fra. Men jeg vet godt hva jeg vil ha. Og veldig godt hva jeg ikke vil ha. Hvis dere ønsker en bra hund, prioriter heller å reise Norge på kryss og tvers, enn bare å velge den som ligger nærmest. Det er stor forskjell på hva oppdrettere vektlegger. Kan sikkert snakke om dette temaet i timesvis, men hovedpoenget er sjekk ut, sjekk ut, sjekk ut.. Vær kritisk, skeptisk, og undrene. Be om å få treffe flest mulig av avkom, søsken, slektninger mm. :) Og lykke til. For meg finnes det ikke noe som er bedre enn en bra belgisk fårehund.

Enig! Svært få oppdrettere jeg ville kjøpt terv fra, men jeg har også funnet ut hva jeg vil ha. Styr unna oppdrettere som omtrent kun opplyser om feks. forventet farge på valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...