Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Aha - så all DCM er genetisk, men man kan få forstørret hjerte av andre grunner. Det makes sense. Mener Rexie fikk diagnosen DCM, men jeg skal ikke vedde penger på det.

Skrevet

Ja, dette gir mening synes jeg. Myopati betyr jo muskelsykdom, at det er muskelvevet som har en sykdom. Jeg leser i det at det er muskelvevet i hjertet som er svekket og etterhvert gir symptomer ved "normal bruk".

Aha - så all DCM er genetisk, men man kan få forstørret hjerte av andre grunner. Det makes sense. Mener Rexie fikk diagnosen DCM, men jeg skal ikke vedde penger på det.

Muskelvevet i hjertet ved HCM og DCM er egentlig ikke svekket, men har vokst seg så mye at det ikke er nok rom for hjerte til å trekke seg godt nok sammen til å effektivt pumpe blodet rundt i kroppen lenger. Begge sykdommer påvirker først og fremst venstre ventrikkel. Detaljene i forskjellene på de to sykdommene har jeg ikke lest meg opp på. Jeg har sett både HCM (mange) og DCM scanning resultater fra katt , og jeg klør meg i hodet over forskjellen. Mulig det har med hvordan muskelfibrene har vokst å gjøre, noe som ikke nødvendigvis syens i tall (er tallene jeg har sett). Har også HCM rapporter på 3 egne katter, alle negative men like er de jo ikke.

Det har blitt diskutert (på menneske og katt) om DCM også kan erverves, men de har ikke blitt helt enige sist jeg sjekket. HCM er ALLTID genetisk og DCM nesten alltid eller alltid.

Jeg har hatt en katt med forstørret hjerte jeg også, pga væskeansamlinger. Viste seg å være kreft. Katten ble avlivet. Vet en del katter har fått forstørret hjerte om de har sykdomen FIP (også genetisk predispondert, men må være i kontakt med et virus i tillegg) disse kattene får væske i brystkassen

Skrevet

Jeg er enig med Tøfflus, alt jeg har lest om DCM tilsier at det alltid er arvelig/genetisk betinget. Voksende hjerte kan komme av meget og mangt, men det trenger ikke være DCM.

Sannsynligvis er det polygentetisk, iom at ikke alle i et affisert kull får det eller gir det videre. Sannsynligvis er det også X-kromosomlinket, iom at i alle raser er det overvekt av hanner som rammes. I tillegg er det nok en ressesiv/ufullstendig penetranse link oppi det hele også.

På GD var det et kull på midten av 80-tallet som ble matadoravlet, dvs alle i kullet gikk i avl, og mange av deres avkom også. Det var uvanlig mye DCM (begge kjønn) i ung alder (mellom 2-4) i de kullene der hundene ble linjeavlet, mens i de som ble utavlet var det en og annen (kun hanner) som fikk diagnosen, og da i mye høyere alder enn i de linjeavlede kullene.

I Norden er kun noen få som tar en ultralyd en gang for å ha hjerte"sjekket" , svjv er det ingen som jevnlig sjekker hjertet. I USA har er det enkelte som tar 30 min EKG sammen med doppler årlig, disse får da et eget spesielt nummer i OFFA databasen, om de i tillegg øyelyser årlig og HD/AD rtg hundene (dette kun en gang). Problemet her er jo at så få gjør det at disse hundene blir matadoravlet, og det i et land der innavl allerede er helt normalt...

Valpis er Holtertestet (24-timers EKG) ua, Oabba har jeg planer om å få testet. Det er 4 hanner bakover jeg vet om som har dødd av DCM, men ellers er det høy snittalder på hundene i stamtavla, og lite magedreining, som jeg egentlig synes er skumlere (iom at det skjer så innmari fort og er meget smertefullt for hunden).

Skrevet

Jeg er enig med Tøfflus, alt jeg har lest om DCM tilsier at det alltid er arvelig/genetisk betinget. Voksende hjerte kan komme av meget og mangt, men det trenger ikke være DCM.

Sannsynligvis er det polygentetisk, iom at ikke alle i et affisert kull får det eller gir det videre. Sannsynligvis er det også X-kromosomlinket, iom at i alle raser er det overvekt av hanner som rammes. I tillegg er det nok en ressesiv/ufullstendig penetranse link oppi det hele også.

På GD var det et kull på midten av 80-tallet som ble matadoravlet, dvs alle i kullet gikk i avl, og mange av deres avkom også. Det var uvanlig mye DCM (begge kjønn) i ung alder (mellom 2-4) i de kullene der hundene ble linjeavlet, mens i de som ble utavlet var det en og annen (kun hanner) som fikk diagnosen, og da i mye høyere alder enn i de linjeavlede kullene.

I Norden er kun noen få som tar en ultralyd en gang for å ha hjerte"sjekket" , svjv er det ingen som jevnlig sjekker hjertet. I USA har er det enkelte som tar 30 min EKG sammen med doppler årlig, disse får da et eget spesielt nummer i OFFA databasen, om de i tillegg øyelyser årlig og HD/AD rtg hundene (dette kun en gang). Problemet her er jo at så få gjør det at disse hundene blir matadoravlet, og det i et land der innavl allerede er helt normalt...

Valpis er Holtertestet (24-timers EKG) ua, Oabba har jeg planer om å få testet. Det er 4 hanner bakover jeg vet om som har dødd av DCM, men ellers er det høy snittalder på hundene i stamtavla, og lite magedreining, som jeg egentlig synes er skumlere (iom at det skjer så innmari fort og er meget smertefullt for hunden).

Det med at det er polygenetisk har jeg også hørt når det gjaldt GD. Jeg spør meg selv bare om det finns flere varianter av DCM fordi når jeg leste om Dobermann fra den linken her inne: https://www.facebook.com/Dobermann.and.DCM

som jeg klikket videre på og kom her:

http://my.opera.com/Lenis/blog/causative-gene-for-doberman-pinscher-dcm

"Dobermann-DCM has an autosomal dominant transmission meaning that only one parent

needs to be affected, and up to 50% progeny are at risk of developing the disease.

Autosomal dominant

Only 1 copy of the gene, which may be inherited from either parent, is required to produce the trait. The parent with the dominant trait will pass the affected gene to approximately half its progeny, and the trait will be apparent in both the parent and the affected progeny. (These conditions are uncommon because, as long as it is of early onset, ie becomes apparent before breeding age is reached, the disorder can be readily eliminated by avoiding the breeding of affected individuals.)

Unfortunately DCM in Dobermann is primarly an adult onset

There is significant interest in the identification of the causative gene for

Doberman Pinscher DCM and the development of a DNA-based screening test.

It is clear from research carried out over a number of years, particularly in the USA and Canada,

but also by the cardiologists in Edinburgh, that once the Dobermann shows any symptoms of

heart failure, that is the tip of the iceberg"

Jeg har også sett at det er genetisk, altså arvelig.

Har lest litt om undersøkelser i både USA og UK og de er ikke sikker på at det er X-kromosonet, men det er en av teoriene som jeg mener at man i USA ikke kunne bevise, men teorien har vært at det har vært dette og at en tisp også kan bære med seg DCM uten at det er påvist før i f.eks neste generasjon, mens det var antatt at viss en hannhund har DCM i kromosonet at han da utvikler sykdommen.

Når det gjelder mavedreining er jo dette også den store mørke skyggen som alltid ligger i bakhodet hos en GD eier, iallefall gjorde det hos meg hvorfor jeg også henviste til denne sjekklisten en gang tidligere: http://hundesonen.no/forum/topic/65784-mavedreining-hos-store-hunderaser/

Jeg synes at man i klubben kunne foreslått at alle valpekjøpere fikk den med ved valpekjøp til orientering og hjelp.

Forøvrig syns jeg DCM etter å ha lest om dette temaet også virker vel så skremmende, men et tema man skulle beskjeftige seg med siden det er arvelig og da mulig å forebygge til en viss grad, derfor syns jeg det hadde vært interessant å høre netopp med oppdrettere eller klubbmedlemmer for disse rasene om dette er et tema som blir diskutert og om hva man gjøre.

Skrevet

DCM er neppe ren autosomal dominant, for da hadde det vært verdens enkleste sak å bli kvitt det. Men forskjellige raser kan ha forskjellige gener og påvirkninger, uten tvil.

Og det MÅ nesten være X-kromosom med i bildet, ellers hadde det ikke vært så stor forskjell på antall hanner/tisper som får det, hadde det vært Y-kromosomet hadde jo ingen tisper vært bærere eller fått DCM, noe de er/gjør...

Skrevet

DCM er neppe ren autosomal dominant, for da hadde det vært verdens enkleste sak å bli kvitt det. Men forskjellige raser kan ha forskjellige gener og påvirkninger, uten tvil.

Og det MÅ nesten være X-kromosom med i bildet, ellers hadde det ikke vært så stor forskjell på antall hanner/tisper som får det, hadde det vært Y-kromosomet hadde jo ingen tisper vært bærere eller fått DCM, noe de er/gjør...

Jeg stusset også på det, som sagt, netopp pga at jeg hadde hørt at det var polygenetisk på GD, derfor mistenkte jeg at det kanskje fanns flere varianter.

Har fått dette bekreftet nå, i alle fall etter hva Dr. Meurs sier i denne videoen som er opplysende:

Hun sier at DCM er forskjellig på forskjellige raser, ca 01:40 minutter ut i videoen. Det er også evt flere varianter, noen bare faller død om fra et øyeblikk til et annet, som et hjerteattak, mens andre har et lengre forløp med f.eks pustebesvær, vekttap ect, det var denne siste varianten den GD hadde i den første videoen, viss du så den?

Skrevet

Og fortsatt høres dette skremmende likt ut med HCM, Dr. Meurs er forøvrig også en stor person innen forskning av HCM på katt ;)

Drittsykdommer begge to!

Kan i allefall skrive under på at det er noe dritt, ja.

Det med HCM har jeg ikke satt meg inni, grunnen til at jeg tar opp dette er med tanke på at min neste hund kan evt bli en GD og ville høre litt om man gjør noe her. Jeg velger ikke hunderase først og fremst bare pga helsegrunner, men det er ikke morsomt å engste seg om mavedreining og viss man også skal ha DCM i bakhodet vet jeg ikke helt. Syns et par andre raser også virker interessante og de virker litt mindre utsatt for ting og tang (Whippet og RR), men det er ennå ikke tatt noen avgjørelse her og det blir nok ikke en avgjørelse som bare avhenger dette tema, men det KAN jo være at sånne ting gjør utslaget.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...