Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Aha - så all DCM er genetisk, men man kan få forstørret hjerte av andre grunner. Det makes sense. Mener Rexie fikk diagnosen DCM, men jeg skal ikke vedde penger på det.

Skrevet

Ja, dette gir mening synes jeg. Myopati betyr jo muskelsykdom, at det er muskelvevet som har en sykdom. Jeg leser i det at det er muskelvevet i hjertet som er svekket og etterhvert gir symptomer ved "normal bruk".

Aha - så all DCM er genetisk, men man kan få forstørret hjerte av andre grunner. Det makes sense. Mener Rexie fikk diagnosen DCM, men jeg skal ikke vedde penger på det.

Muskelvevet i hjertet ved HCM og DCM er egentlig ikke svekket, men har vokst seg så mye at det ikke er nok rom for hjerte til å trekke seg godt nok sammen til å effektivt pumpe blodet rundt i kroppen lenger. Begge sykdommer påvirker først og fremst venstre ventrikkel. Detaljene i forskjellene på de to sykdommene har jeg ikke lest meg opp på. Jeg har sett både HCM (mange) og DCM scanning resultater fra katt , og jeg klør meg i hodet over forskjellen. Mulig det har med hvordan muskelfibrene har vokst å gjøre, noe som ikke nødvendigvis syens i tall (er tallene jeg har sett). Har også HCM rapporter på 3 egne katter, alle negative men like er de jo ikke.

Det har blitt diskutert (på menneske og katt) om DCM også kan erverves, men de har ikke blitt helt enige sist jeg sjekket. HCM er ALLTID genetisk og DCM nesten alltid eller alltid.

Jeg har hatt en katt med forstørret hjerte jeg også, pga væskeansamlinger. Viste seg å være kreft. Katten ble avlivet. Vet en del katter har fått forstørret hjerte om de har sykdomen FIP (også genetisk predispondert, men må være i kontakt med et virus i tillegg) disse kattene får væske i brystkassen

Skrevet

Jeg er enig med Tøfflus, alt jeg har lest om DCM tilsier at det alltid er arvelig/genetisk betinget. Voksende hjerte kan komme av meget og mangt, men det trenger ikke være DCM.

Sannsynligvis er det polygentetisk, iom at ikke alle i et affisert kull får det eller gir det videre. Sannsynligvis er det også X-kromosomlinket, iom at i alle raser er det overvekt av hanner som rammes. I tillegg er det nok en ressesiv/ufullstendig penetranse link oppi det hele også.

På GD var det et kull på midten av 80-tallet som ble matadoravlet, dvs alle i kullet gikk i avl, og mange av deres avkom også. Det var uvanlig mye DCM (begge kjønn) i ung alder (mellom 2-4) i de kullene der hundene ble linjeavlet, mens i de som ble utavlet var det en og annen (kun hanner) som fikk diagnosen, og da i mye høyere alder enn i de linjeavlede kullene.

I Norden er kun noen få som tar en ultralyd en gang for å ha hjerte"sjekket" , svjv er det ingen som jevnlig sjekker hjertet. I USA har er det enkelte som tar 30 min EKG sammen med doppler årlig, disse får da et eget spesielt nummer i OFFA databasen, om de i tillegg øyelyser årlig og HD/AD rtg hundene (dette kun en gang). Problemet her er jo at så få gjør det at disse hundene blir matadoravlet, og det i et land der innavl allerede er helt normalt...

Valpis er Holtertestet (24-timers EKG) ua, Oabba har jeg planer om å få testet. Det er 4 hanner bakover jeg vet om som har dødd av DCM, men ellers er det høy snittalder på hundene i stamtavla, og lite magedreining, som jeg egentlig synes er skumlere (iom at det skjer så innmari fort og er meget smertefullt for hunden).

Skrevet

Jeg er enig med Tøfflus, alt jeg har lest om DCM tilsier at det alltid er arvelig/genetisk betinget. Voksende hjerte kan komme av meget og mangt, men det trenger ikke være DCM.

Sannsynligvis er det polygentetisk, iom at ikke alle i et affisert kull får det eller gir det videre. Sannsynligvis er det også X-kromosomlinket, iom at i alle raser er det overvekt av hanner som rammes. I tillegg er det nok en ressesiv/ufullstendig penetranse link oppi det hele også.

På GD var det et kull på midten av 80-tallet som ble matadoravlet, dvs alle i kullet gikk i avl, og mange av deres avkom også. Det var uvanlig mye DCM (begge kjønn) i ung alder (mellom 2-4) i de kullene der hundene ble linjeavlet, mens i de som ble utavlet var det en og annen (kun hanner) som fikk diagnosen, og da i mye høyere alder enn i de linjeavlede kullene.

I Norden er kun noen få som tar en ultralyd en gang for å ha hjerte"sjekket" , svjv er det ingen som jevnlig sjekker hjertet. I USA har er det enkelte som tar 30 min EKG sammen med doppler årlig, disse får da et eget spesielt nummer i OFFA databasen, om de i tillegg øyelyser årlig og HD/AD rtg hundene (dette kun en gang). Problemet her er jo at så få gjør det at disse hundene blir matadoravlet, og det i et land der innavl allerede er helt normalt...

Valpis er Holtertestet (24-timers EKG) ua, Oabba har jeg planer om å få testet. Det er 4 hanner bakover jeg vet om som har dødd av DCM, men ellers er det høy snittalder på hundene i stamtavla, og lite magedreining, som jeg egentlig synes er skumlere (iom at det skjer så innmari fort og er meget smertefullt for hunden).

Det med at det er polygenetisk har jeg også hørt når det gjaldt GD. Jeg spør meg selv bare om det finns flere varianter av DCM fordi når jeg leste om Dobermann fra den linken her inne: https://www.facebook.com/Dobermann.and.DCM

som jeg klikket videre på og kom her:

http://my.opera.com/Lenis/blog/causative-gene-for-doberman-pinscher-dcm

"Dobermann-DCM has an autosomal dominant transmission meaning that only one parent

needs to be affected, and up to 50% progeny are at risk of developing the disease.

Autosomal dominant

Only 1 copy of the gene, which may be inherited from either parent, is required to produce the trait. The parent with the dominant trait will pass the affected gene to approximately half its progeny, and the trait will be apparent in both the parent and the affected progeny. (These conditions are uncommon because, as long as it is of early onset, ie becomes apparent before breeding age is reached, the disorder can be readily eliminated by avoiding the breeding of affected individuals.)

Unfortunately DCM in Dobermann is primarly an adult onset

There is significant interest in the identification of the causative gene for

Doberman Pinscher DCM and the development of a DNA-based screening test.

It is clear from research carried out over a number of years, particularly in the USA and Canada,

but also by the cardiologists in Edinburgh, that once the Dobermann shows any symptoms of

heart failure, that is the tip of the iceberg"

Jeg har også sett at det er genetisk, altså arvelig.

Har lest litt om undersøkelser i både USA og UK og de er ikke sikker på at det er X-kromosonet, men det er en av teoriene som jeg mener at man i USA ikke kunne bevise, men teorien har vært at det har vært dette og at en tisp også kan bære med seg DCM uten at det er påvist før i f.eks neste generasjon, mens det var antatt at viss en hannhund har DCM i kromosonet at han da utvikler sykdommen.

Når det gjelder mavedreining er jo dette også den store mørke skyggen som alltid ligger i bakhodet hos en GD eier, iallefall gjorde det hos meg hvorfor jeg også henviste til denne sjekklisten en gang tidligere: http://hundesonen.no/forum/topic/65784-mavedreining-hos-store-hunderaser/

Jeg synes at man i klubben kunne foreslått at alle valpekjøpere fikk den med ved valpekjøp til orientering og hjelp.

Forøvrig syns jeg DCM etter å ha lest om dette temaet også virker vel så skremmende, men et tema man skulle beskjeftige seg med siden det er arvelig og da mulig å forebygge til en viss grad, derfor syns jeg det hadde vært interessant å høre netopp med oppdrettere eller klubbmedlemmer for disse rasene om dette er et tema som blir diskutert og om hva man gjøre.

Skrevet

DCM er neppe ren autosomal dominant, for da hadde det vært verdens enkleste sak å bli kvitt det. Men forskjellige raser kan ha forskjellige gener og påvirkninger, uten tvil.

Og det MÅ nesten være X-kromosom med i bildet, ellers hadde det ikke vært så stor forskjell på antall hanner/tisper som får det, hadde det vært Y-kromosomet hadde jo ingen tisper vært bærere eller fått DCM, noe de er/gjør...

Skrevet

DCM er neppe ren autosomal dominant, for da hadde det vært verdens enkleste sak å bli kvitt det. Men forskjellige raser kan ha forskjellige gener og påvirkninger, uten tvil.

Og det MÅ nesten være X-kromosom med i bildet, ellers hadde det ikke vært så stor forskjell på antall hanner/tisper som får det, hadde det vært Y-kromosomet hadde jo ingen tisper vært bærere eller fått DCM, noe de er/gjør...

Jeg stusset også på det, som sagt, netopp pga at jeg hadde hørt at det var polygenetisk på GD, derfor mistenkte jeg at det kanskje fanns flere varianter.

Har fått dette bekreftet nå, i alle fall etter hva Dr. Meurs sier i denne videoen som er opplysende:

Hun sier at DCM er forskjellig på forskjellige raser, ca 01:40 minutter ut i videoen. Det er også evt flere varianter, noen bare faller død om fra et øyeblikk til et annet, som et hjerteattak, mens andre har et lengre forløp med f.eks pustebesvær, vekttap ect, det var denne siste varianten den GD hadde i den første videoen, viss du så den?

Skrevet

Og fortsatt høres dette skremmende likt ut med HCM, Dr. Meurs er forøvrig også en stor person innen forskning av HCM på katt ;)

Drittsykdommer begge to!

Kan i allefall skrive under på at det er noe dritt, ja.

Det med HCM har jeg ikke satt meg inni, grunnen til at jeg tar opp dette er med tanke på at min neste hund kan evt bli en GD og ville høre litt om man gjør noe her. Jeg velger ikke hunderase først og fremst bare pga helsegrunner, men det er ikke morsomt å engste seg om mavedreining og viss man også skal ha DCM i bakhodet vet jeg ikke helt. Syns et par andre raser også virker interessante og de virker litt mindre utsatt for ting og tang (Whippet og RR), men det er ennå ikke tatt noen avgjørelse her og det blir nok ikke en avgjørelse som bare avhenger dette tema, men det KAN jo være at sånne ting gjør utslaget.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...