Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundenavn


13de
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er mange fine og orginale hundenavn om dagen, det er bare det at jeg ofte ikke har en anelse hvilket kjønn hunden har når man leser om den utifra navnet.

Personlig liker jeg å ha et navn som man kan identifisere kjønnet på. Hva synes du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker egentlig litt sånne navn som kan brukes om hverandre, om Georg var tispe kunne jeg nok funnet på å kalt henne George, er jenter som heter det! Og jenter som heter Charlie er jo bare så kult!

Jeg har bodd i engelsktalende land før og det jo vanlig i dagligtale med "Sam" isteden for Samantha etc. og det syns jeg er fint, men å gi en hund et navn som gjør at det ikke fremkommer hvilket kjønn det er ikke et stort problem for meg, bare en kuriositet, skjønner bare ikke helt vitsen liksom. Hvorfor kalle en tispe for George? Er det fordi man ellers ikke har noe interessant å snakke om, er det fordi man vil ha en ny hobby, og fortelle, "nei det er ikke en hannhund jeg har, det er en tispe, LOL"?

Setter dette litt på spissen her, men er nok litt gammeldags og har liksom ikke behov for å spør et par ekstra spørsmål. Jeg tror i allefall det er svært få menn som vil ha en feminimt navn, ville du kalt hanhunden din Georgina?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyng, som vår hannhund heter, kan vel passe til begge kjønn... Kjæresten min var ikke så keen på å kalle ham det i starten, men han angrer ikke nå :P

Fint navn, synes jeg. Ville også tippet at det var en hannhund personlig.

Jeg skrev med vilje litt småprovoserende her for bare å se om noen mente noe om dette tema, men virker som om noen ble fornærmet? Det er jo opp till alle og enhver å kalle sin hund hva de vil og jeg har ingenting i mot det, syns bare det hadde vært litt interessant å vite hvordan man kommer frem til nav og hvorfor man velger akkurat det navnet. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kalle en tispe for George? Er det fordi man ellers ikke har noe interessant å snakke om, er det fordi man vil ha en ny hobby, og fortelle, "nei det er ikke en hannhund jeg har, det er en tispe, LOL"?

Setter dette litt på spissen her, men er nok litt gammeldags og har liksom ikke behov for å spør et par ekstra spørsmål. Jeg tror i allefall det er svært få menn som vil ha en feminimt navn, ville du kalt hanhunden din Georgina?

Jeg tipper at folk som kaller en tispe George gjør det fordi de synes navnet er fint og fordi kjønnstilhørlighet ikke spiller noen rolle for hunder. Ikke at de har et oppmerksomhets- eller markeringsbehov.

Ja, kanskje de synes det er artig med et guttenavn på ei tispe, slik andre igjen synes det er artig å kalle opp hunden etter sitt favoritt bilmerke. Det er da bare fint at folk har det litt artig?

At menn ikke vil ha et feminint navn har nok mer med at vi kulturelt sett ser på det feminine som svakere. Det er samme grunn til at små gutter sjeldent kan kle seg ut som prinsesse uten å blir latterliggjort eller sett på som homo, men jenter som kler seg ut som pirat er tøffe og kule tomboys. Samantha kan kalles "Sam", Anthony kan ikke kalles "Anny". Det er kulturelt verdihierarki basert på historien. Vi blir sikkert kvitt det en dag.

Når det kommer til hunder derimot så tror jeg de driter veldig i om de har et guttenavn eller jentenavn, tipper de ikke har noen forutsetning for å vite forskjellen engang. ;)

Jeg har hatt en Bacon, en Moshi og en Töddel. Alle de er vel ganske kjønnsnøytrale, selv om mange mente at Bacon var et herrenavn (but why?). Jeg kaller hundene mine det jeg ønsker at de skal hete. Sånt er jo smak. Noen liker menneskenavn på hunder, andre synes det er teit. Noen liker uvanlige og quirky navn, andre synes det er wannabe. Andre igjen liker navn med mye symbolikk og mening, som mange igjen finner pretensiøst og overkill. Noen gir klassiske hundenavn som Shira og Santo, mens andre igjen synes det er gørr kjedelig. Men big whoop liksom, det spiller da ingen rolle hva alle andre mener. Finn et navn du liker og kall hunden din det. Såre enkelt, man trenger ikke engang ta hensyn til den navngitte.

Så nei, jeg har liten formening om hva andre velger å kalle hunden sin utover at jeg pga smak enten liker de eller ikke liker de. Jeg mener, det er en hund liksom. Det er ikke sånn at den vil plages med navnet sitt?

Til ditt "hvorfor?" finnes det egentlig bare et svar, og det er "fordi.". Man kan ikke diskutere smak liksom.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Frøken, og det må vel være det minst kjønnsnøytrale navnet :) Grumpy het Grumpy når jeg fikk han, synes det er litt morsomt, hadde nok ikke funnet på det selv. Jeg har også hatt en Ida, som jeg fant på selv, skulle egentlig hete Kafka, men hun var en Ida hun :) Jeg har store planer om å ha border collier som heter Pingu og Panda. Pingu skal være korthåret svart/hvit, mens Panda må være langhåra med pandafarger ^^ Liker litt "artige" navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning av hva som er feminint nok og andres oppfatning av samme navn er ikke alltid ensbetydnende. Alle valpene fra mitt første kull er tisper, men mange har spurt eller gått ut fra at en eller flere av de er hanner. Kallenavnene deres er

Lune

Isi

Regn

Rim

Dis

Fjellbris

(selv om Isi har blitt Naisha og Regn Maya i sine nye hjem)

Og folk blir sikkert like forrvirret neste gang jeg har kull. Navnene er allerede klare, så da gjenstår det bare å vente på løpetid, paring og fødsel for å se kjønn og ennå noen uker får de før navn. Så i juni 2013 engang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tipper at folk som kaller en tispe George gjør det fordi de synes navnet er fint og fordi kjønnstilhørlighet ikke spiller noen rolle for hunder. Ikke at de har et oppmerksomhets- eller markeringsbehov.

Ja, kanskje de synes det er artig med et guttenavn på ei tispe, slik andre igjen synes det er artig å kalle opp hunden etter sitt favoritt bilmerke. Det er da bare fint at folk har det litt artig?

At menn ikke vil ha et feminint navn har nok mer med at vi kulturelt sett ser på det feminine som svakere. Det er samme grunn til at små gutter sjeldent kan kle seg ut som prinsesse uten å blir latterliggjort eller sett på som homo, men jenter som kler seg ut som pirat er tøffe og kule tomboys. Samantha kan kalles "Sam", Anthony kan ikke kalles "Anny". Det er kulturelt verdihierarki basert på historien. Vi blir sikkert kvitt det en dag.

Når det kommer til hunder derimot så tror jeg de driter veldig i om de har et guttenavn eller jentenavn, tipper de ikke har noen forutsetning for å vite forskjellen engang. ;)

Jeg har hatt en Bacon, en Moshi og en Töddel. Alle de er vel ganske kjønnsnøytrale, selv om mange mente at Bacon var et herrenavn (but why?). Jeg kaller hundene mine det jeg ønsker at de skal hete. Sånt er jo smak. Noen liker menneskenavn på hunder, andre synes det er teit. Noen liker uvanlige og quirky navn, andre synes det er wannabe. Andre igjen liker navn med mye symbolikk og mening, som mange igjen finner pretensiøst og overkill. Noen gir klassiske hundenavn som Shira og Santo, mens andre igjen synes det er gørr kjedelig. Men big whoop liksom, det spiller da ingen rolle hva alle andre mener. Finn et navn du liker og kall hunden din det. Såre enkelt, man trenger ikke engang ta hensyn til den navngitte.

Så nei, jeg har liten formening om hva andre velger å kalle hunden sin utover at jeg pga smak enten liker de eller ikke liker de. Jeg mener, det er en hund liksom. Det er ikke sånn at den vil plages med navnet sitt?

Til ditt "hvorfor?" finnes det egentlig bare et svar, og det er "fordi.". Man kan ikke diskutere smak liksom.

Ville også tippet bacon er et herrenavn, en gris;-)

Hmm, spørs litt hvordan du uttaler "Moshi", men det kan være frisk nok det viss du uttaler det med O som i Oslo, da håper jeg det ikke er så mange tyske turister i området...

Selvfølgelig er det kulturelt basert og riktig de tingene, det har du helt rett i, men jeg ser liksom ikke alltid vitsen med navn à la George på en tispe eller Georgina på en hannhund for den del selv om selvfølgelig ikke en hannhund forstår noe om at det er femi, men det er jo bare meg. Men det er jo ikke sånn at jeg synd andre er dumme fordi de mener noe annet enn meg, det er jo bare bra vi er forskjellig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å spørre om hva som er vitsen blir litt absurd for meg. Hva er vitsen med å skaffe seg en sort hund? Hva er vitsen med å kjøpe et grønt halsbånd? Eller vitsen med å terpe på at den skal gå på venstre side av deg for å oppnå titler? Det er helt meningsløse spørsmål. Man tar disse valgene basert på preferanser, ønsker og behov, så enkelt er det bare.

Men det er jo ikke sånn at jeg synd andre er dumme fordi de mener noe annet enn meg,

Ok, men det virker litt slik i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å spørre om hva som er vitsen blir litt absurd for meg. Hva er vitsen med å skaffe seg en sort hund? Hva er vitsen med å kjøpe et grønt halsbånd? Eller vitsen med å terpe på at den skal gå på venstre side av deg for å oppnå titler? Det er helt meningsløse spørsmål. Man tar disse valgene basert på preferanser, ønsker og behov, så enkelt er det bare.

Ok, men det virker litt slik i denne tråden.

Vel, jeg er en nysgjerrig person som er glad i og snakke om alt mellom himmel og jord, det fører noenganger til misforståelser, men sånn var det altså ment, og jeg bør jo vite det selv;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en hund som heter Banan. Jeg tror det må være en hannhund. Eller kanskje en tispe, for jeg sliter skikkelig med å finne tispenavn jeg liker, så da kan hun vel like godt hete Banan da.

Den brune Salukien Banan :wub: (for brune bananer er også best.)

Sånn egentlig liker jeg best navn som ikke er "hundete", altså Tequilla, Rex, Tinka, Tira osv. er type navn jeg aldri kommer til å bruke. Jeg liker vel egentlig best navn som også kan brukes til mennesker :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en hund som heter Banan. Jeg tror det må være en hannhund. Eller kanskje en tispe, for jeg sliter skikkelig med å finne tispenavn jeg liker, så da kan hun vel like godt hete Banan da.

Den brune Salukien Banan :wub: (for brune bananer er også best.)

Sånn egentlig liker jeg best navn som ikke er "hundete", altså Tequilla, Rex, Tinka, Tira osv. er type navn jeg aldri kommer til å bruke. Jeg liker vel egentlig best navn som også kan brukes til mennesker :-)

Banan viss det er vel en hann, Banana viss det er til en tispe?

Morsomt navn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er en nysgjerrig person som er glad i og snakke om alt mellom himmel og jord, det fører noenganger til misforståelser, men sånn var det altså ment, og jeg bør jo vite det selv;-)

Selvsagt vet du det best selv. Men jeg vet at for min egen del liker jeg å vite om det om jeg oppfattes annerledes enn jeg ønsket. ;) ;) ;) ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer om en hund som heter Banan.

Bacon het Bacon fordi jeg drømte at jeg hadde en hund som het Bacon. Det var riktignok en boxer i drømmen, og ikke en amstaff, men det var ingen tvil om hva min første hund skulle hete. :)

På kurs møtte vi en staff som het Burger forresten. Vi tullet om at hvis det ikke hadde vært for forbudet så kunne vi laget små baconburgere.

Min Bacon fikk også en labrador oppkalt etter seg for øvrig. Det var en hannhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt vet du det best selv. Men jeg vet at for min egen del liker jeg å vite om det om jeg oppfattes annerledes enn jeg ønsket. ;) ;) ;) ;)

Helt enig!

Jeg var nokså sikker på at jeg ble misforstått uansett, for det ble så musestille inne på denne tråden, he he he.

Jeg elsker bare disse julesmileyene, hmm, skal se om jeg kan finne en jeg ikke har brukt før...

Hmm, med iskrem? Seriously...

Nei, må bli denne: :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...