Gå til innhold
Hundesonen.no

Morsome historier?


Marianne

Recommended Posts

Arjen klarte å lure ned en pose tyrkisk peber som lå på stuebordet mens jeg vasket klær. Han spiste sikkert halve posen.

Fant ham med hodet nede i vannskåla da jeg kom ut! :mrgreen:

Han er blitt fryktelig "langfingret" (hvis man kan si det?) i det siste; her en dag stoppet vi for å prate med en dame i lysløypa. Hun hadde sekken sin åpen, og der fant han selvfølgelig masse deilige kaker o.l. som gikk ned på høykant. Damen ble heldigvis ikke sint, men flaut var det! :oops:

Han ble ganske løs i magen etter den episoden, men tror nok neppe han har lært! :D Jeg må nok holde litt bedre øye med ham i framtida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka har en binge som hun er i når hun er hjemme alene. Bingen er stengt av med ei grind, og før var det ei tregrind. Helt til jeg en dag kom hjem fra skolen og fant ut at hun hadde kommet seg ut. Og herregud som hun hadde rota! Dette var før hun var stuerein, så hun hadde bæsja en gang og tissa en gang (oppå ene sokken til pappa), ødelagt tre videokassetter, spist mat, knust potteplanter, åpnet dører, funnet klær og litt av hvert. Jeg var så sinna på henne akkurat da, men klarte heldigvis å beherske meg. Samme dagen dro pappa ut og kjøpte grind av metall som ikke kan gnages i stykker.. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:-o Oi, det måtte ha vært litt av et syn!

Arjen roter litt han også, men er ikke så ille som vi trodde han kom til å være.

Heldigvis gnager han ikke i stykker sko, men desverre så plukker han ut sålene og tygger på de i stedet. Frustrerende når det er andres såler. Vi har så liten yttergang at vi ikke får lukket døra når det står masse sko parkert der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en toåring som har hatt litt legeg vansker i det siste.

Hun griner ustoppelig å vil ikke legge seg, skikkelig 2 års trass.

Vi har bygd på en ekstra kant slik at hun ikke skal komme seg ut av sprinkelsengen.

En kveld hørte jeg rar rasling nede å da jeg kom ned var ungen kommet ut av senga.

Jeg skjønnte ingen ting før hun pekte på sengen å sa Nora.

Da fikk jeg se at Nora hadde gnagd henne ut av sprinkelsengen.

Vår egen lille Lassie .

Hun hadde vel redde den minste valpen som pep så sårt helt alene å ikke kom seg til flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fortelle en liten morro situasjon med min gamle hund Jappo!

Han var morro han!

Vi hadde vært på besøk hos tanta og onkelen min og skulle i bilen! Han Satt bak i bagarserommet når vi kjørte. pappa hadde en slik teknik og dro ut en leding av motoren for at ingen skulle stjele den... Så han tok opp panseret. Så var det noe som smalt. Jappo likte ikke smell. Han trodde det var bagarsen så han hoppet oppi motoren! Han var så søøt!

Også en annen hennelse. Jappo var en Bearded collie så han var jo lang håret! Vi pleide og sette strikk i panneluggen så han skulle se. Men noen ganger ristet han den av seg.. Han gikk jo på biler og stolper hele tiden stakar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...