Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Skrevet

Har ikke noe å tilføye som vil hjelpe deg, men ville bare si at jeg føler utrolig med deg. Vakre lille jenten din! Vet hvor utrolig vondt det er å ha syke dyr, og jeg krysser fingrene for at dere finner en løsning som fungerer også på lang sikt.

  • Like 1
Skrevet

Huff så trist ..

Håper du finner masse info å svar som gjør at jenta de kan leve et "normalt liv ".. Selv med denne sykdomme,,

:console:

  • Like 1
Skrevet

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Guest Belgerpia
Skrevet

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Skrevet

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Jeg vet ikke om du har hørt fra meg et annet sted...

Men i såfall (hvis det er snakk om samme sykdom), når kunne din hund få spise harde ting igjen?

Jeg har fått beskjed om at jeg skal gi bare myk mat (så jeg fôrer med V&H, og vurderer å tilsette kjøttbiter i tillegg).

Skrevet

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Er jo det jeg må...

Men samtidig så har jeg behov for å vite og forstå.

Jeg tenker litt på immunforsvar også.

Tenker i grunn på mye, og kanskje burde jeg tenke mindre...

Men det er nytt, og det er nifst og det er vanskelig.

Tusen takk likevel :)

For på sett og vis har du jo rett (selv om jeg virkelig VIL lære noe av dette).

Skrevet

Det er jo en revmatisk sykdom der immunforsvaret angriper kroppen. Det er grunnen til at man står på kortison, for å roe ned immunforsvaret såpass at det ikke bryter ned kroppen. Så jeg er enig med Belgerpia, enten så gir du medisinene og satser på at det er lenge til du ser noen langtidsbivirkninger, eller så kan du egentlig bare bestemme deg for å la henne slippe - å leve med ubehandlet myositt vil gjøre henne verre.

Langtidsbivirkningene av kortson er ikke så mange som folk tror. På folk er det risiko for beinskjørhet, jeg går ut fra at en hund ikke lever lenge nok til å bli beinskjør, men det kan du i såfall forebygge ved å gi tilskudd av kalsium. Man får tynnere hud og nedsatt sårheling, så man får fortere rift og sånt, som heles tregere enn normalt. Muskelsvinn, som forebygges ved jevn mosjon (jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt flink der sjøl *kremt*), og selvsagt redusert immunforsvar.

Sånn utenom det, så er det økt matlyst og tørste de mest synlige bivirkningene. Man har også lettere for å legge på seg, og man lagrer fettet mer rundt magen. Man kan også få økt hårvekst.

Min hund sto på kortison i sommer, og hun ble nesten desperat sulten og tørst. Hun sto på ganske høy dose (20 mg), men det hadde ingen effekt på kløa hennes, så jeg tok henne av det igjen.

Det vil jo bare være i perioder hunden din vil trenge større doser kortison, normalt så vil det nok holde med en vedlikeholdsdose. Jeg står selv på 5 mg i døgnet, men øker ved behov, og trapper ned igjen når jeg får ting under kontroll igjen (jeg har stått på kortison i nesten et hundeliv nå, det er 9 år i januar ;) ). Og for meg, så har det aldri vært et tema å ikke ta kortison. Det har så god effekt (når doseringa er riktig) at alle langtidsbivirkninger er verdt det. Jeg veit det forkorter livet mitt, men det gjør stadige betennelser også, kroppen blir utslitt av å prøve å bekjempe det hele tiden :)

Skrevet

Har hatt en (tidligere) hund som gikk på kortison i noen mnd. merket faktisk ikke noe på den hunden. den gikk dog på middels dose.

Kjenner hund som nå er trappet ned til lavdose, har gått på kortison i to år. Det går foreløpig helt fint :)

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke noe alternativ å ikke gi kortison, tanken har overhodet ikke slått meg (men jeg vet at det er normalt å trappe langsomt ned, ettersom målet er å se om man kan være uten, som derigjen neppe kommer til å fungere etter hva jeg har forstått.)

Jeg vil overhodet ikke gi opp, så lenge hunden er smertefri og fungerer bra.

Men jeg skal innrømme at jeg er bekymret, nettopp fordi hun har endret seg en del på enkelte områder.

Kanskje er alle endringene helt normale (noen er hvertfall tydeligvis det).

Hun har vært gjennom veldig mye på veldig kort tid.

Jeg håper bare at jeg evner å se det, om den dagen måtte komme,at det er nok.

Jeg er kjemperedd for å pine henne på noe vis.

Den stakkars lille trollungen har jo bare fått "alt" av merkelige ting.

Hun har vært operert to ganger for lyskebrokk, og så er det dette her da.

Veterinæren har fått en smørbrødliste med spørsmål, pr. mail, sånn at jeg ikke skal glemme noe (heller ikke svarene).

Har ikke lyst til å gjøre noen feil...

Er veldig godt å høre at flere har hatt hunder på kortison i årevis uten at det har vært større problemer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...