Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Skrevet

Har ikke noe å tilføye som vil hjelpe deg, men ville bare si at jeg føler utrolig med deg. Vakre lille jenten din! Vet hvor utrolig vondt det er å ha syke dyr, og jeg krysser fingrene for at dere finner en løsning som fungerer også på lang sikt.

  • Like 1
Skrevet

Huff så trist ..

Håper du finner masse info å svar som gjør at jenta de kan leve et "normalt liv ".. Selv med denne sykdomme,,

:console:

  • Like 1
Skrevet

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Guest Belgerpia
Skrevet

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Skrevet

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Jeg vet ikke om du har hørt fra meg et annet sted...

Men i såfall (hvis det er snakk om samme sykdom), når kunne din hund få spise harde ting igjen?

Jeg har fått beskjed om at jeg skal gi bare myk mat (så jeg fôrer med V&H, og vurderer å tilsette kjøttbiter i tillegg).

Skrevet

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Er jo det jeg må...

Men samtidig så har jeg behov for å vite og forstå.

Jeg tenker litt på immunforsvar også.

Tenker i grunn på mye, og kanskje burde jeg tenke mindre...

Men det er nytt, og det er nifst og det er vanskelig.

Tusen takk likevel :)

For på sett og vis har du jo rett (selv om jeg virkelig VIL lære noe av dette).

Skrevet

Det er jo en revmatisk sykdom der immunforsvaret angriper kroppen. Det er grunnen til at man står på kortison, for å roe ned immunforsvaret såpass at det ikke bryter ned kroppen. Så jeg er enig med Belgerpia, enten så gir du medisinene og satser på at det er lenge til du ser noen langtidsbivirkninger, eller så kan du egentlig bare bestemme deg for å la henne slippe - å leve med ubehandlet myositt vil gjøre henne verre.

Langtidsbivirkningene av kortson er ikke så mange som folk tror. På folk er det risiko for beinskjørhet, jeg går ut fra at en hund ikke lever lenge nok til å bli beinskjør, men det kan du i såfall forebygge ved å gi tilskudd av kalsium. Man får tynnere hud og nedsatt sårheling, så man får fortere rift og sånt, som heles tregere enn normalt. Muskelsvinn, som forebygges ved jevn mosjon (jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt flink der sjøl *kremt*), og selvsagt redusert immunforsvar.

Sånn utenom det, så er det økt matlyst og tørste de mest synlige bivirkningene. Man har også lettere for å legge på seg, og man lagrer fettet mer rundt magen. Man kan også få økt hårvekst.

Min hund sto på kortison i sommer, og hun ble nesten desperat sulten og tørst. Hun sto på ganske høy dose (20 mg), men det hadde ingen effekt på kløa hennes, så jeg tok henne av det igjen.

Det vil jo bare være i perioder hunden din vil trenge større doser kortison, normalt så vil det nok holde med en vedlikeholdsdose. Jeg står selv på 5 mg i døgnet, men øker ved behov, og trapper ned igjen når jeg får ting under kontroll igjen (jeg har stått på kortison i nesten et hundeliv nå, det er 9 år i januar ;) ). Og for meg, så har det aldri vært et tema å ikke ta kortison. Det har så god effekt (når doseringa er riktig) at alle langtidsbivirkninger er verdt det. Jeg veit det forkorter livet mitt, men det gjør stadige betennelser også, kroppen blir utslitt av å prøve å bekjempe det hele tiden :)

Skrevet

Har hatt en (tidligere) hund som gikk på kortison i noen mnd. merket faktisk ikke noe på den hunden. den gikk dog på middels dose.

Kjenner hund som nå er trappet ned til lavdose, har gått på kortison i to år. Det går foreløpig helt fint :)

  • Like 1
Skrevet

Det er ikke noe alternativ å ikke gi kortison, tanken har overhodet ikke slått meg (men jeg vet at det er normalt å trappe langsomt ned, ettersom målet er å se om man kan være uten, som derigjen neppe kommer til å fungere etter hva jeg har forstått.)

Jeg vil overhodet ikke gi opp, så lenge hunden er smertefri og fungerer bra.

Men jeg skal innrømme at jeg er bekymret, nettopp fordi hun har endret seg en del på enkelte områder.

Kanskje er alle endringene helt normale (noen er hvertfall tydeligvis det).

Hun har vært gjennom veldig mye på veldig kort tid.

Jeg håper bare at jeg evner å se det, om den dagen måtte komme,at det er nok.

Jeg er kjemperedd for å pine henne på noe vis.

Den stakkars lille trollungen har jo bare fått "alt" av merkelige ting.

Hun har vært operert to ganger for lyskebrokk, og så er det dette her da.

Veterinæren har fått en smørbrødliste med spørsmål, pr. mail, sånn at jeg ikke skal glemme noe (heller ikke svarene).

Har ikke lyst til å gjøre noen feil...

Er veldig godt å høre at flere har hatt hunder på kortison i årevis uten at det har vært større problemer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...