Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjevemyositt


Gjest
 Share

Recommended Posts

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Stakkars lille trollungen har fått påvist myositt :cry:

Jeg har litt problemer med å "samle meg" så legger heller ved linker til et par blogginnlegg for de som måtte være interessert.

http://www.kizzkizz...evemyositt.html

http://www.kizzkizz...gnose-satt.html

Jeg vil veldig gjerne ha litt hjelp, om noen har tid og ork.

Jeg leter etter god info om langtidsbruk av kortison (herunder også egne erfaringer), og erfaringer fra andre som har/har hatt hund med kjevemyositt.

Ifht. kortisonbruk; hva skal jeg se etter?

Har observert MYE tissing (og drikking), økt sult, tidvise skjelvinger i kroppen (ikke ute, men inne).

Jeg er kjemperedd for at hun skal bli gående med smerter, for det har vist seg at hun ikke sier fra før hun har VELDIG vondt...

Noen råd, og kloke ord på veien?

Alt mottas med takk!

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 12 år gamle tispe har levd de tre-fire siste årene på kortison. Først fikk hun en hestekur som ga resultat svært raskt. Deretter trappet vi langsomt ned. Nå går hun på en liten dose, men nok til at hun er symptomfri. Hun spiste ingen ting mens hun var dårlig. Nå tygger hun både bein og harde godiser. Vi ser ingen tegn til bivirkninger.

Jeg vet ikke om du har hørt fra meg et annet sted...

Men i såfall (hvis det er snakk om samme sykdom), når kunne din hund få spise harde ting igjen?

Jeg har fått beskjed om at jeg skal gi bare myk mat (så jeg fôrer med V&H, og vurderer å tilsette kjøttbiter i tillegg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist *klemme på*

Men over til noe annet - kan du ikke bare drite i å bekymre deg for hva kortison gjør? Hun trenger kortison for å fungere ergo så er det litt meningsløst å tenke seg skrekkscenarioene langtidsbruk av kortison kan medføre. Du har ikke noe alternativ annet enn at om du lar være å bruke kortison så vil hunden din ha vanvittige smerter.

Jeg kommer aldri til å skjønne den tullete bekymringen for "hva skjer dersomatte hvisomatte" - enten så gir man hunden de medisinene den trenger for å ha det bra og gir den noen ekstra år og leve, eller så får man bare avlive. Det er ikke noe vits i å bekymre seg for bivirkninger når det ikke finnes andre alternativer.

Bivirkninger (langtidsbivirkninger) kommer ikke akutt over natten - mest sannsynlig så kan hunden din leve i mange mange år på kortison uten at du merker noe annet enn økt matlyst (de blir innmari sultne av kortison) - så slutt å bekymre deg, ha fokus på å gjøre livet hennes smertefritt.

Er jo det jeg må...

Men samtidig så har jeg behov for å vite og forstå.

Jeg tenker litt på immunforsvar også.

Tenker i grunn på mye, og kanskje burde jeg tenke mindre...

Men det er nytt, og det er nifst og det er vanskelig.

Tusen takk likevel :)

For på sett og vis har du jo rett (selv om jeg virkelig VIL lære noe av dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en revmatisk sykdom der immunforsvaret angriper kroppen. Det er grunnen til at man står på kortison, for å roe ned immunforsvaret såpass at det ikke bryter ned kroppen. Så jeg er enig med Belgerpia, enten så gir du medisinene og satser på at det er lenge til du ser noen langtidsbivirkninger, eller så kan du egentlig bare bestemme deg for å la henne slippe - å leve med ubehandlet myositt vil gjøre henne verre.

Langtidsbivirkningene av kortson er ikke så mange som folk tror. På folk er det risiko for beinskjørhet, jeg går ut fra at en hund ikke lever lenge nok til å bli beinskjør, men det kan du i såfall forebygge ved å gi tilskudd av kalsium. Man får tynnere hud og nedsatt sårheling, så man får fortere rift og sånt, som heles tregere enn normalt. Muskelsvinn, som forebygges ved jevn mosjon (jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt flink der sjøl *kremt*), og selvsagt redusert immunforsvar.

Sånn utenom det, så er det økt matlyst og tørste de mest synlige bivirkningene. Man har også lettere for å legge på seg, og man lagrer fettet mer rundt magen. Man kan også få økt hårvekst.

Min hund sto på kortison i sommer, og hun ble nesten desperat sulten og tørst. Hun sto på ganske høy dose (20 mg), men det hadde ingen effekt på kløa hennes, så jeg tok henne av det igjen.

Det vil jo bare være i perioder hunden din vil trenge større doser kortison, normalt så vil det nok holde med en vedlikeholdsdose. Jeg står selv på 5 mg i døgnet, men øker ved behov, og trapper ned igjen når jeg får ting under kontroll igjen (jeg har stått på kortison i nesten et hundeliv nå, det er 9 år i januar ;) ). Og for meg, så har det aldri vært et tema å ikke ta kortison. Det har så god effekt (når doseringa er riktig) at alle langtidsbivirkninger er verdt det. Jeg veit det forkorter livet mitt, men det gjør stadige betennelser også, kroppen blir utslitt av å prøve å bekjempe det hele tiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe alternativ å ikke gi kortison, tanken har overhodet ikke slått meg (men jeg vet at det er normalt å trappe langsomt ned, ettersom målet er å se om man kan være uten, som derigjen neppe kommer til å fungere etter hva jeg har forstått.)

Jeg vil overhodet ikke gi opp, så lenge hunden er smertefri og fungerer bra.

Men jeg skal innrømme at jeg er bekymret, nettopp fordi hun har endret seg en del på enkelte områder.

Kanskje er alle endringene helt normale (noen er hvertfall tydeligvis det).

Hun har vært gjennom veldig mye på veldig kort tid.

Jeg håper bare at jeg evner å se det, om den dagen måtte komme,at det er nok.

Jeg er kjemperedd for å pine henne på noe vis.

Den stakkars lille trollungen har jo bare fått "alt" av merkelige ting.

Hun har vært operert to ganger for lyskebrokk, og så er det dette her da.

Veterinæren har fått en smørbrødliste med spørsmål, pr. mail, sånn at jeg ikke skal glemme noe (heller ikke svarene).

Har ikke lyst til å gjøre noen feil...

Er veldig godt å høre at flere har hatt hunder på kortison i årevis uten at det har vært større problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...