Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planer om å få meg en hund i løpet av 2013, og dette blir da min første hund :) Jeg gleder meg veldig og holder på med planlegging, men klarer ikke helt å bestemme meg for hvilken hunderase jeg skal ha.

De rasene jeg vurderer for øyeblikket er:

Australsk terrier

West highland white terrier

Shetland sheepdog

(dvergpuddel?)

Det er noen ting jeg lurer litt på.

Jeg liker veldig godt terriere, men alle får "store øyne" når jeg sier jeg har lyst på terrier og sier de skal være veldig strie.. er de så strie som folks skal ha det til? ønsker jo å kunne trene med hunden, men hvis det er sånn at det ikke går an å få dem lydige og bare gjør sine egne greier, så vil jeg nesten vurdere en annen type hund. Men når jeg leser rasebeskrivelsen til hundene står det jo at de kan trenes til lydighet og agility, så jeg tror jo at det burde gå fint. Jeg tror også at jeg kan takle det fint. men hvordan er de egentlig? har ikke så mye erfaring med hund, har mye erfaring med f.eks sta hester, det er vel noe av det samme?

Men jeg har da sett på Shetland Sheepdogen i stedenfor, men de skal jo være reserverte ovenfor fremmede, og jeg ønsker jo helst en hund som er glad i alle mennesker. Selvfølgelig at den foretrekker meg som eier, men jeg har også tenkt litt på å se om hunden kanskje kan bli besøks/terapihund og da må den kunne være nysgjerrig og sosial på alle mennesker. så hvordan funker det i praksis når de er reserverte ovenfor fremmede? vil de ikke ha kontakt med fremmede? er de nervøse, trekker seg tilbake? eller ja.. hva gjør de?

Men uansett, på grunn av dette så tenkte jeg litt på å vurdere dvergpuddel. Jeg får med en gang "pyntehund" assosiasjoner når jeg tenker puddel. Jeg liker virkelig ikke den typiske klippen til puddelen, men jeg ser jo at man kan klippe den slik at den ser litt ordentlig ut også :angel: . Og ja, jeg vet innerst inne at puddelen egentlig er en veldig tøff og intelligent rase. Spesielt kongepuddelen synes jeg er fin. er det noe forskjell i gemytt fra de til dvergpuddel? og hvordan er den i forhold til disse rasene med tanke på hvor mye mental og fysisk stimulering den trenger? tenker at den kanskje krever litt mer enn de 3 andre rasene?

Jeg ønsker egentlig en så lettvint rase som mulig, ettersom jeg ikke vil ta meg vann over hode og ta på meg en større oppgave enn det jeg klarer. Det kommer til å være meg som har eneansvar for hunden. Jeg får selvfølgelig hjelp av venner og familie, men til syvende og sist så er det jeg som skal sørge for at hunden har det bra, og ettersom jeg ikke helt vet enda hvor mye det faktisk krever, så tør jeg ikke ta noen sjanser. Jeg har store planer om å gå mye turer og trene lydighet og agility med hunden, men jeg gjør jo egentlig ikke det nå, så jeg ser ikke for meg at jeg totalt endrer personlighet og kommer til å trene flere timer hver dag og lange turer hver dag. Selfølgelig skal hunden få lange turer og få mental trening, men den må kunne klare seg med noen late dager og korte turer av og til.

En ting til jeg er bekymra for er å få en "gneldrebikkje". det har jo mye med oppdragelse å gjøre, og jeg har prøvd å lese meg opp på hvordan man kan unngå dette fra de er små, men jo mindre tendenser en rase har til å bjeffe, jo bedre tenker jeg. Hvordan er disse rasene i forhold til det?

så ja, er det noen som har noen inspill og erfaring med disse rasene? :) Jeg vet at ingen raser er "perfekte" men jeg ønsker jo gjerne å være forberedt på alt :P det er selvfølgelig individuelle forskjeller også, så man vet jo aldri helt hvordan en hund blir før den er blitt voksen. Men jeg tenker det ihvertfall er greit å spørre litt. og kanskje noen har forslag til rase jeg ikke har tenkt på eller slått fra meg for fort? (hadde igrunn slått fra meg puddel inntill i går da jeg prata med ei venninne som sa hun vurderte puddel, også leste jeg litt på den i går og da ser den jo egentlig ut som en fin rase, bortsett fra sveisen :angel: ) og jeg skal selvfølgelig prøve å besøke oppdretter før jeg får valpen, så jeg får litt "feelingen" på hvordan foreldrene er som voksne:)

hehe, dette ble et litt langt innlegg.. På forhånd takk for at du tok deg tid til å lese, kom gjerne med innspill :)

Skrevet

Når folk kaller terriere strie så er det vel ikke ensbetydende med sta. Det finnest flust av terriere i agilityringen feks. Men de krever som regel en del trening og oppdragelse. De kan være skarpe, men det er forskjell på de forskjellige terrierne. Når det er sagt - når de får det de trenger er de herlige hunder! Selvsikre og modige, og morsomme :)

Alle de hundene du lister opp kan passe dine kriterier. Har du flere kriterier? Hvilken størrelse vil du helst ha (puddelen feks kommer jo i 4 størrelsesvarianter). Hvor mye pelsstell er du interessert i? Flere ting du ser etter i en hund? Puddel er absolutt ingen dum ide, de er veldig lettlærte og intelligente :) Og om du ikke liker den tradisjonelle klippen kan du jo alltids klippe den kort ;)

Skrevet

Har bare vært borti puddel og sheltie av de du nevner, og begge er raser som passer bra til ag/lp.

Sheltier er vel kjent for å ha lav terskel for å bjeffe, så det er kanskje noe å være obs på.

Ville definitivt sett mer på puddel. Lettlærte, smarte og morsomme hunder. De skal vel være reserverte så vidt jeg vet, men er likevel ikke sånn "retriever" i oppførsel, om du skjønner hva jeg mener. :P Trofaste mot eier, men vennlige mot fremmede, det er min erfaring med de puddlene jeg har møtt. Du slipper røyting, men til gjengjeld mer pelsstell i form av klipping da.

Skrevet

Tusen takk :) størrelsen jeg tenker er vel liten og praktisk, men samtidig ikke så liten at jeg kan komme til å tråkke på den :P tenker sånn rundt 10 kg og 25-40cm, uten at det trenger å være noe absolutt. av pelsstell så synes jeg de er greie de som ikke røyter (westie og puddel), da ta tar jeg heller trimming eller klipping :) Hvor ofte må en puddel klippes? bruker man barbermaskin eller saks? Måtte vært en sånn type sveis på den:

Stellaaug-114.jpg

(googlet "puddelsveis" og fant dette bildet, det er visst fra forumet, lagt inn av brukeren stella.) fant også en diskusjonstråd om stell av puddelpels, virker som det krever ganske mye, men denne her var visst 2 mnd etter en "snauklipp" og uten særlig mye stell.) Stellaskamklippet1.jpg synes ikke skamplippen var såå fin da. :P men det går vel kanskje ann å holde den på det nivået som er ovenfor? hvor mye vil det isåfall kreve?

Skrevet

Vi har en mellompuddel i hus, hun er liten, uten at vi er redd for å tråkke på henne ;) De er mellom 35 og 45 cm store, med vekt som passer til høyden (de skal ikke være tunge eller grove). Vår frøken er vel rundt 38-39 cm, og veier 9 kg, men hun er egentlig litt grov til tispe å være tror jeg (hun er bare 9 mnd, jeg antar hun skal legge seg ut litt).

Av pelsstell, så er det ikke klippinga som tar mest tid, det er alt det hverdagslige. Alt fester seg i puddelpels. så skogsturer følges gjerne av en runde med finplukking av kvist, frø og bøss. I høst har hun vært mye våt, og våt pels gir floker (ideelt sett burde de fønes og børstes hver gang de har blitt våte - vi har ikke gjort det :P ). Kram snø sitter fast i pelsen, og de kan fort bli kalde og våte. De bruker ikke klær bare fordi at de ikke skal ødelegge frisyren, liksom :)

Hvor ofte man må klippe, kommer an på hvor fort pelsen vokser. Frøkna her gror pels som om hun har fått betalt for det, men det er ikke nødvendigvis sånn på alle pudler. Hvis du ikke skal stille ut, kan du like gjerne holde pelsen kort, som på bildene av hunden til Stella. Du må jo ikke snauklippe den over hele kroppen, hvis du har to skjær (de skal og bør være ganske korte i ansiktet og på potene), så kan du velge at det lengste setter igjen en cm eller to med pels. Men det er lurt å investere i en god barbermaskin, for barbering er noe du kommer til å gjøre mye av om du har puddel i huset ;)

Mentalt så passer puddelen meg veldig godt ihvertfall. Nå er det litt variabelt hvor god mentalitet de har, men en god puddel er en positiv og kvikk hund, som ikke har helt de store problemene i hverdagen. Det som kan være et problem, er at de er redd folk (eller reserverte, som noen kaller det :P ). De har stort sett ikke så mye problemer med lyd, men de kan være ganske skvetne på andre ting.

Frøkna her (jeg liker å skryte av henne) er noe av det beste jeg har hatt i hus, eneste negative med henne, er at hun tilhører min datter :P Men jeg har bestilt meg min egen puddel, den kommer i 2014, jeg satser på at jeg er like fornøyd med den som jeg er med henne ;)

Skrevet

hmm.. tror kanskje jeg foretrekker westien da :) Liker bedre avslappede, rolige og snille hunder enn de som er supergira, det passer nok bedre med min personlighet :ahappy: Det er den jeg har sett lengst på også egentlig :) tror ikke det skal bli noe problem for meg at den er litt stri, skal ikke drive noe konkurranser på høyt nivå, lydighetstrening blir jo mest for å få den godt hverdagslydig og agility for moro :)

Skrevet

Har det ikke blitt litt frynsete gemytt på westien også, om jeg ikke husker feil, at de sliter med litt usikkerhet? Den i nabolaget her er hvertfall den mest bråkete, og han syntes abslutt ikke det var kult når jeg måtte huke han inn etter at han hadde tatt seg en runde i nabolaget alene. Han tålte det, men logra ikke akkurat til meg. Når jeg har forhørt meg om rasen, har hvertfall dette vært noe de fleste har nevnt. Verdt å ha i bakhodet hertfall. :) Har du kikket på dvergschnauzer?

  • Like 1
Skrevet

ojda, det har ikke jeg fått helt med meg. er alle slik? hva med australske terrieren? evt. cairn?

har kikket såvidt på dvergschnauzer - hvordan er den egentlig?

Skrevet

Hva med en italiensk mynde viss du tenker på en mindre hund? Jeg synes de er fascinerende, men jeg er ingen spesialist på små raser altså;-)

Skrevet

Jeg endte opp med mellompuddel som hund nummer to, og det er ingen ringere enn kullbroren til puddelen som 2ne skryter av lengre opp her. ;) Han er litt større enn søsteren, 43 cm og ender nok opp på 11 kg når han får vokst seg ferdig i bredden. Jeg er veldig fornøyd med rasevalget og jeg valgte rasen pga bruksegenskaper og på tross av at jeg syns endel pudler ser litt fjollete ut når de er i enkelte av disse utstillingsklippene. :innocent: Jeg har foreløpig min nedklipt og bruker maskin på hele han bortsett fra på ører og hode. Jeg klipper hele kroppen omtrent hver 6. uke. Da klipper jeg med avstandskam som gir pels på 1 cm, også rekker det å vokse ut til 2,5 cm før jeg klipper på nytt igjen. Har klipt ned til 0,6 cm også, da ventet jeg to mnd med å klippe neste gang. Poter og ansikt, rundt rumpa og tisseluren klipper jeg hver andre uke. Kunne sikkert drøyd det og klipt hver tredje uke, men jeg liker at han er fresh og kjekk, så jeg klarer ikke helt å drøye! :P Når jeg klipper hele hunden (kropp, ansikt, poter ++) så tar det meg halvannen time og tatt i betraktning at jeg er nybegynner, så syns jeg ikke det er ille. Brukte dobbel så lang tid de første gangene og måtte fordele det over to dager så valpisen ikke skulle blir drittlei. :P Tipper jeg er nede i en time når jeg blir litt mer dreven med klippemaskinen. :)

Med så kort pels som min har, så tar han ikke med seg halve skauen inn etter tur, selv om jeg merker at det skal bare ett par cm pels til for at ting setter seg fast i den, så det er ingen tvil om at jo lengre pels, jo mer pelsarbeid. Jeg tar han i dusjen når han er sølete og etter en dusj så lufttørker han og jeg børster han kun innimellom for at han skal være vant til å bli børstet ikke fordi han trenger det med den korte pelsen. Har jo en plan om å en eller annen gang få lengre pels på gutten slik at vi kan entre utstillingsringen en gang eller to før vi klipper bort pelsen igjen, så da er det greit for han å være vant til å bli børstet, ikke bare klipt. ;)

Han er forøvrig en lykkepille på fire ben. Utrolig glad i mennesker og han har måttet lære seg at ikke alle mennesker i verden er til kun for å hilse på han. Den var tung å svelge for puddelgutten, men nå passerer vi folk på tur uten at han gjør annet enn å kaste ett blikk på dem mens han gir dem ett par logrevink tilfelle de har lyst å hilse på. ;) Det er veldig mye lek og gjenstandsinteresse i han og han elsker mat. Det med mat er visstnok noe som ikke er en selvfølge hos pudler, men denne karen spiser alt og jobber iherdig for kjedelige godbiter samma hvor mett han måtte være. Når han da jobber enda bedre for lek sier det vel alt om hvor lett han er å belønne med lek også og hvor morsomt vi har det når vi trener. ;)

Valget av oppdretter og kombinasjon ble superviktig når jeg skulle ha mellompuddel da det varierer endel mentalitetsmessig på linjene. Jeg valgte også mellom fremfor dverg da mellomen generelt har mindre redsel i seg og avreagerer kjappere.

Angående bjeffing som ble nevnt, så merker jeg at han har lav terskel for lyd i situasjoner hvor han blir usikker kombinert med høy intensitet. Det være seg piping når han ikke skjønner hva jeg mener på trening, men vil ha belønningen sin NÅ (noe som er min feil og ikke hundens, så får jeg pip har jeg vært elendig trener) eller bjeffing i møte med fremmede hunder (han ble dessverre tatt av en annen hund da han var 11 uker og vi har måttet jobbe litt med passeringer av andre hunder som kommer brått på han etter den opplevelsen). Utover det er det lite lyd på han.

Skrevet

Westien har vel også noe helseproblemer å tenke på såvidt jeg husker fra en av mine gamle rasetråder?

Hva med Border Terrier eller Dansk Svensk Gårdshund? De virker som hunder som kan passe deg :)

Skrevet

Jeg endte opp med mellompuddel som hund nummer to, og det er ingen ringere enn kullbroren til puddelen som 2ne skryter av lengre opp her. ;) Han er litt større enn søsteren, 43 cm og ender nok opp på 11 kg når han får vokst seg ferdig i bredden. Jeg er veldig fornøyd med rasevalget og jeg valgte rasen pga bruksegenskaper og på tross av at jeg syns endel pudler ser litt fjollete ut når de er i enkelte av disse utstillingsklippene. :innocent: Jeg har foreløpig min nedklipt og bruker maskin på hele han bortsett fra på ører og hode. Jeg klipper hele kroppen omtrent hver 6. uke. Da klipper jeg med avstandskam som gir pels på 1 cm, også rekker det å vokse ut til 2,5 cm før jeg klipper på nytt igjen. Har klipt ned til 0,6 cm også, da ventet jeg to mnd med å klippe neste gang. Poter og ansikt, rundt rumpa og tisseluren klipper jeg hver andre uke. Kunne sikkert drøyd det og klipt hver tredje uke, men jeg liker at han er fresh og kjekk, så jeg klarer ikke helt å drøye! :P Når jeg klipper hele hunden (kropp, ansikt, poter ++) så tar det meg halvannen time og tatt i betraktning at jeg er nybegynner, så syns jeg ikke det er ille. Brukte dobbel så lang tid de første gangene og måtte fordele det over to dager så valpisen ikke skulle blir drittlei. :P Tipper jeg er nede i en time når jeg blir litt mer dreven med klippemaskinen. :)

Med så kort pels som min har, så tar han ikke med seg halve skauen inn etter tur, selv om jeg merker at det skal bare ett par cm pels til for at ting setter seg fast i den, så det er ingen tvil om at jo lengre pels, jo mer pelsarbeid. Jeg tar han i dusjen når han er sølete og etter en dusj så lufttørker han og jeg børster han kun innimellom for at han skal være vant til å bli børstet ikke fordi han trenger det med den korte pelsen. Har jo en plan om å en eller annen gang få lengre pels på gutten slik at vi kan entre utstillingsringen en gang eller to før vi klipper bort pelsen igjen, så da er det greit for han å være vant til å bli børstet, ikke bare klipt. ;)

Han er forøvrig en lykkepille på fire ben. Utrolig glad i mennesker og han har måttet lære seg at ikke alle mennesker i verden er til kun for å hilse på han. Den var tung å svelge for puddelgutten, men nå passerer vi folk på tur uten at han gjør annet enn å kaste ett blikk på dem mens han gir dem ett par logrevink tilfelle de har lyst å hilse på. ;) Det er veldig mye lek og gjenstandsinteresse i han og han elsker mat. Det med mat er visstnok noe som ikke er en selvfølge hos pudler, men denne karen spiser alt og jobber iherdig for kjedelige godbiter samma hvor mett han måtte være. Når han da jobber enda bedre for lek sier det vel alt om hvor lett han er å belønne med lek også og hvor morsomt vi har det når vi trener. ;)

Valget av oppdretter og kombinasjon ble superviktig når jeg skulle ha mellompuddel da det varierer endel mentalitetsmessig på linjene. Jeg valgte også mellom fremfor dverg da mellomen generelt har mindre redsel i seg og avreagerer kjappere.

Angående bjeffing som ble nevnt, så merker jeg at han har lav terskel for lyd i situasjoner hvor han blir usikker kombinert med høy intensitet. Det være seg piping når han ikke skjønner hva jeg mener på trening, men vil ha belønningen sin NÅ (noe som er min feil og ikke hundens, så får jeg pip har jeg vært elendig trener) eller bjeffing i møte med fremmede hunder (han ble dessverre tatt av en annen hund da han var 11 uker og vi har måttet jobbe litt med passeringer av andre hunder som kommer brått på han etter den opplevelsen). Utover det er det lite lyd på han.

*ler* De er søsken, uten tvil, kjenner igjen mye av det du skriver om Strike :D Vi har ikke så mye piping på frøkna her da, hun foretrekker å bjeffe når hun girer seg opp hun :lol:

Hvor mye aktivitet trenger puddelen og mental stimulering sånn ca.? :) og hvilken oppdretter fikk dere fra?

Vi har kjøpt fra kennel Se Upp i Sverige :) Utrolig hyggelig dame som svarer på alt du spør om om du sender henne mail ;)

Skrevet

Jeg må bare skrive litt jeg også når jeg ser at du er så interessert i puddel som du er. Det eneste jeg skal si (fordi det som har blitt skrevet er som om jeg skulle skrevet det selv, og litt bedre enn det) er at det er kjempeviktig å være oppmerksom på oppdretter.

Vil nesten anbefale deg å kjøpe mellompuddel eller storpuddel da jeg synes de mindre ofte ikke er så sosiale som det jeg ønsker meg av en puddel. Hvis du skal kjøpe mellompuddel, så har jeg også fått et meget godt inntrykk av Kennel Se Upp (gjennom det Tone har skrevet om krøllebølla si på forumet) og det jeg har lest på hjemmesiden. :)

Når det gjelder storpuddel, så blir de nesten alltid fine hunder uavhengig av oppdretter, det er i hvertfall inntrykket mitt, men det er jo greit å finne en oppdretter du synes er real. Personlig liker jeg veldig godt dette oppdrettet, og der er det planlagt et kull til sommeren. :)

Skrevet

Storpuddel blir for stort for meg, er usikker på om mellompuddel blir for stort også? har liksom ikke så mye å sammenligne, cm og kg sier meg egentlig ikke så mye. Hunden må være liten fordi jeg ikke har bil og må mest sannsynlig ta den med på kollektivtransport som tog og buss hvis jeg skal noe sted med den. Dessuten liker jeg bedre små raser. Jeg må inrømme at jeg ikke begynte å se på puddel før på lørdag, har nok lidd endel av "puddelkompleks" men jeg prøver å se forbi utseende. har liksom aldri sett for meg selv skaffe en puddel :angel: liker egentlig terriere jeg :P så jeg må nok ta meg en tur å besøke en oppdretter i nærheten for å se hvordan jeg går sammen med puddel før jeg evt. skaffer meg det. og det hadde vært veldig fint om en oppdretter jeg evt. skaffer valp fra er i nærheten så jeg kan besøke de flere ganger før jeg får valpen, og jeg er litt skeptisk til å importere fra sverige, er det ikke mange regler og papirer og sånn man må passe på da?

Det aller viktigste for meg er at hunden har god helse og har godt gemytt og er sterk mentalt, dvs ikke nervøs, helst en rolig og avslappet hund som ikke krever at det skjer action hele tiden, liker å slappe av på sofaen, men gjerne blir med når det først skjer noe gøy. Den må tåle å hilse på mange fremmede, komme overens med andre hunder og dyr og barn. (det vet jeg er min jobb med å soisialisere) Jeg har null planer om å dra på utstilling, så for den delen kunne det like gjerne vært blanding, men vil ha rasehund fordi da vet jeg hva jeg får. (forhåpentligvis).

Fortsatt puddel som passer her? eller kan jeg gå for terrier som jeg hadde planlagt og egentlig tenkt på leeenge (les: i flere år)

Skrevet

Mitt inntrykk er at generelt så er terriere tryggere enn pudler, men også mer krevende. Jeg syns du skal dra litt rundt å hilse på individer av forskjellige raser for å danne deg et bedre bilde av hva forskjellene er, og også hva du vil ha/ikke vil ha i en hund. En mellompuddel er absolutt ikke for liten til å ta med rundt på buss/tog o.l :)

Avhengig av hva du vektlegger mest tror jeg både en liten terrier og en mellompuddel kan passe til deg. Av de små terrierne ville jeg sjekket ut: australsk, cairn, norfolk/norwich, sealyham, og west highland white. Jack russel vil jeg tippe blir for mye hund igjen, selvom den er liten.

Skrevet

Kan vel kanskje svare da, siden min hund er brukt som eksempel over her ;)

Den brune dvergtispen på bildene over her er min elskede Stella (Eugenios Go-Go Girl). Hun blir 4 år i februar. Hun er 31,5cm/4,6kg og helt perfekt ;)

Pelsstell på puddel blir virkelig hva du gjør det til. Med litt grunnleggende utstyr og teknikker (læres raskt!) holder man lett pelsen selv, både i kort sommersveis og lengre vintersveis (om man vil). Snute/labbebarbering hver 2. uke tar ca 20min når man har fått teknikken. Klipp med maskin over hele kroppen en gang i mnd om man vil ha dem korte og lettstelte. Da trenger de ikke børsting mellom klipperundene, om ikke de setter ting fast i pelsen da (borrer osv). Pelsen tover ikke så lenge den er under ca 3cm lengde, og spesielt de svarte har bedre pelstype og tover enda mindre.

Jeg prøver ikke male et overdrevent pent pilde av pelsstellet her nå altså, dette er min erfaring med puddel hele livet. jeg skjønner ikke hvorfor det overdrives så veldig dette med at puddel trenger pelsstell. Ja, om du skal holde den i løveklipp for utstilling er det klart det tar sine timer per uke, men skal man ikke ha løveklipp er det ikke på langt nær det samme. Og man kan faktisk stille puddel i kortere "sportsklipp" også, kalt T60. Denne er lettere å holde i hverdagen.

Ellers vil jeg si at småpudlene nok ikke krever så mye, de er veldig tilpasningsdyktige. Med individuelle/linjeforskjeller selvsagt. Dvergen min er ufattelig enkel å ha med å gjøre. Hun er ikke veldig redd av seg, men kunne vært mer trygg i visse situasjoner. Hun avreagerer greit og er veldig morsom å trene. Full fart og jobber ivrig uten særlig forsterkning. Hun er stille og lett å ha med på alt. Hun elsker lange dager på sofa med film og hun elsker lange skiturer og fjellturer. Hovedsaken er at hun får være med der jeg er, så er alt helt supert, uansett aktivitet. Hun har gjennomført MH, som var veldig interessant å være med på :)

Mulig jeg har vært veldig heldig med min hund, men jeg tror ikke egentlig at hun er så unik, heller at hun er en ganske normal dvergpuddel som har fått "normal" oppdragelse og ikke fått slippe unna med alt mulig fordi "hun jo er så liten og søt". Jeg anbefaler likevel å sjekke linjene godt, det er visse mer nervøse enn andre, og ofte er toy værre enn de større variantene.

285740_10152223400945716_2050249055_n.jpg

Stella for en måned siden, her har hun ikke sett bad, børste eller saks på et par måneder (og har selv fanget musa!)

Jeg vil anbefale deg å komme på et puddeltreff (arrangeres flere steder i landet av puddelklubben), treffer flere ulike småpudler og snakker med puddeleiere som ikke har pudlene sine primært for utstilling, så du kan danne deg et bilde av rasen :)

Skrevet

Jeg har tenkt litt, og jeg tror at både puddel og diverse små terrierraser kan passe til meg, og jeg er sånn at jeg har vanskeligheter med å bestemme meg for ting, så da tar jeg kontakt med diverse valpeformidlere og oppdrettere i de aktuelle rasene jeg har sett for meg, også blir det den rasen som det blir, det viktigste er ikke rasen, men individet:) Kommer nok til å lete litt mer aktivt etter at eksamensperioden er ferdig også ;)

Tusen takk for lange og informerende svar! Dere med puddel har hjulpet meg å innse at puddel også kan være noe for meg, hadde det ikke vært for det hadde jeg nok kun sett på terrierene :rofl: men som sagt, så skal jeg ta kontakt både med puddel og terrier, så får skjebnen bestemme hvem min nye venn blir - strihåret eller krøllete :ahappy:

:snuser: :berner: :corgi: :dog_running:

  • Like 2
Skrevet

Storpuddel blir for stort for meg, er usikker på om mellompuddel blir for stort også? har liksom ikke så mye å sammenligne, cm og kg sier meg egentlig ikke så mye. Hunden må være liten fordi jeg ikke har bil og må mest sannsynlig ta den med på kollektivtransport som tog og buss hvis jeg skal noe sted med den. Dessuten liker jeg bedre små raser. Jeg må inrømme at jeg ikke begynte å se på puddel før på lørdag, har nok lidd endel av "puddelkompleks" men jeg prøver å se forbi utseende. har liksom aldri sett for meg selv skaffe en puddel :angel: liker egentlig terriere jeg :P så jeg må nok ta meg en tur å besøke en oppdretter i nærheten for å se hvordan jeg går sammen med puddel før jeg evt. skaffer meg det. og det hadde vært veldig fint om en oppdretter jeg evt. skaffer valp fra er i nærheten så jeg kan besøke de flere ganger før jeg får valpen, og jeg er litt skeptisk til å importere fra sverige, er det ikke mange regler og papirer og sånn man må passe på da?

Det aller viktigste for meg er at hunden har god helse og har godt gemytt og er sterk mentalt, dvs ikke nervøs, helst en rolig og avslappet hund som ikke krever at det skjer action hele tiden, liker å slappe av på sofaen, men gjerne blir med når det først skjer noe gøy. Den må tåle å hilse på mange fremmede, komme overens med andre hunder og dyr og barn. (det vet jeg er min jobb med å soisialisere) Jeg har null planer om å dra på utstilling, så for den delen kunne det like gjerne vært blanding, men vil ha rasehund fordi da vet jeg hva jeg får. (forhåpentligvis).

Fortsatt puddel som passer her? eller kan jeg gå for terrier som jeg hadde planlagt og egentlig tenkt på leeenge (les: i flere år)

Det er ikke så mye regler og sånt som må passes på om du importerer fra Sverige. Oppdretterene i Sverige registrerer hunden før du får den (det gjør de alltid), og når du tar den med deg over grensa, er det to ting du må huske på - valpen skal nylig ha fått markkur, og du må betale moms på den :)

Sånn i forhold til størrelse, så syns jeg mellompuddelen er en liten hund, uten å være miniatyr. Hun kan fint ligge på fanget mens jeg leser bok eller surfer på nett, men hun er ikke så stor at hun tar noe plass.

58699_10151260379501327_1345519395_n.jpg

Sammenlignet med en fotball (og hun har altfor mye pels :lol: )

Og ja, med henne er det en del pelsstell, for vi ønsker å stille henne ut. Er ikke det en interesse man har, så er det mye enklere å ha puddel, uten tvil :)

En annen mellompuddel vi hadde boende her en stund:

46468_468990311326_5855779_n.jpg

Sammenlignet med terv..

46468_468990316326_6981716_n.jpg

Sammenlignet med kelpie ;)

Jeg syns fortsatt at puddel passer inn i kriteriene dine. Her slapper vi av på sofaen:

481838_10151298462396327_434232662_n.jpg

Som jeg sa.. PÅ sofaen :lol:

Ute så er det full guffe, inne så er det stort sett sånn som på bildet. En god puddel er mentalt sterk, sosial med folk og dyr og skiller godt mellom aktivitet og passivitet. Frøkna her er noe av det beste jeg har hatt i huset mentalt, den hvite på bildene over her, er noe av det beste jeg har hatt i huset mentalt (så kan man jo spørre seg om hvem det sier mest om, pudlene eller belgerne *ler*), og disse to frøknene er en av grunnene til at min neste hund blir en mellompuddel :)

Skrevet

Holder med 2ne, puddel passer fortsatt dine kriterier. :yes: Jeg brukte 3 år på å velge rase når jeg skulle ha hund nummer to, og mentalitet og bruksegeskaper var det jeg så på. Jeg ville ha en hund til trening og med de egenskaper det medfører for å få en god treningshund, men som også syns det er helt greit med bare tur i perioder. Selv om hverdagen min nå tillater trening flere dager i uka i tillegg til daglige turer, så er det ikke sikkert at hverdagen er lik om noen år, og da er det greit med en hund som syns at tur er nok og som ikke går i taket selv om den ikke får trene i tillegg. ;)

Jeg var, som deg, ikke særlig fasinert av utseende til puddelen, men det er jo hovedsaklig ikke innpakningen man skal leve med. ;) Og pudlene er utrolig vakre med kort klipp, altså! :heart: Og de stramme utstillingsklippene blir man faktisk også vant til. ;)

Og i forhold til å hente hund fra Sverige så hentet jeg der fordi det da var mulig å fnne puddeloppdrettere som fokuserer mer på mentalitet enn på utstilling og eksteriør og som satte helse høyt. Jeg ville ha en oppdretter som mentaltester og som kan mye om mentalitet og hundetrening sik at jeg visste at jeg fikk en valp som hadde det jeg lette etter. Sammensetningen av mentale egenskaper har jo mye å si i forhold til hva man skal bruke hunden til og hvordan den den fungerer i hverdagen og jeg har "spilt lotto" med ett hundekjøp og blir ikke å gjøre det igjen (selv om jeg var ganske heldig med lottogevinsten, så ville jeg gjort mye annerledes i dag for å få større uttelling). ;)

2ne; Strike bjeffer av frustrasjon under trening han også dersom han ikke skjønner tegninga og blir gira nok, men som regel starter han med piping og da rekker jeg å justere på noe før det går over styr. ;) Ganske snill med mamsn sin han, skjønner du! :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har også vanskelig for å bestemme meg for ting og får min første hund, en mellompuddel, i mars. Rasene jeg har vært innom på veien mot mellompuddel er blant annet sheltie, mittelspitz, japansk spisshund og dansk-svensk gårdshund.

Det som var avgjørende for at jeg valgte mellompuddel er to ting: Min venninnes mellompuddel som har et kjempebra gemytt og det at jeg ikke ønsker hår i hele huset (broren min har en elghund som røyter utrolig mye).

Det som videre taler for mellompuddelen er størrelsen (vil ikke ha en for stor hund), det at jeg kan bade den ofte i pollensesongen og gemyttet/bruksområdene + at jeg ønsker en lettrent hund jeg kan finne på mye gøy sammen med. Hadde det kun vært meg, altså at jeg hadde verken mann eller barn, kan det hende jeg hadde valgt en papillon/phalene eller en dvergpinscher.

Angående pelsstell, så tror jeg at jeg på sikt kommer til å bruke mindre tid på å klippe og bade enn den evige støvsugingen av huset. Dessuten er puddelpels veldig deilig å kose med for en katteelsker som meg! Det som er mest negativt er at jeg sikkert må kle på den dekken/klær når vi skal ut i vind, regn og snøvær, som det er mye av her jeg bor. Men det blir jeg nok vant til.

Min puddel kommer fra samme oppdrett som min venninnes, og valpene har samme far. Jeg har besøkt oppdretter og hilst på hundene og har allerede jenvlig kontakt med oppdateringer om hundemor/valpene som er på vei. Jeg er veldig trygg på at jeg har gjort det rette valget for oss.

Lykke til med å lete etter "din" rase!

  • 5 weeks later...
Skrevet

Det blir nok puddel på meg da :) Og da mest sannsynlig mellompuddel :) Jeg skal besøke et valpekull med 6 uker gamle mellompuddel valper på søndag og det blir spennende!! :D

Er det noen som har noen tips om hva jeg bør se etter? det viktigste for meg er at den er trygg/solid på seg selv. og god helse selvfølgelig. Men valpene endrer jo ofte litt personlighet.

Også har jeg enda ikke bestemt meg for om jeg ønsker tispe eller hannhund. Jeg finner fordeler og ulemper med begge deler og jeg har egentlig ingen preferanse. Jeg tenker kanskje hannhund fordi de er mer stabile. Har lest at tisper ofte anbefales til førstegangshundeeiere? Er det vanskelig å ha hannhund liksom? Hva må jeg passe på da?

Og tusen takk for alle de lange og gode svarene, hadde nok ikke blitt puddel på meg uten det. ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...