Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av Hund


ErikR
 Share

Recommended Posts

Hei. Har lyst på hund men usikker på hvilken rase jeg burde få meg? Er en relativt aktiv person, liker å gå på turer i skog og mark, men ikke sånn som går i flere timer driver også med fisking. Har lyst på en hund, som kan være med meg i elva og i skogen uten at den stikker av. Håper på svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil du ha en hund som er like glad når det er kaldt eller regner på tur, eller syns du det er bra at hunden ikke vil ut når det er dårlig vær? Skal den være rask nok til å jogge, burde den ha lange nok bein til å holde følge i snø? Vil du at den skal være glad i andre mennesker, eller vil du at den heller skal være opptatt av deg? Ønsker du deg en hund som går godt overens med de fleste andre hunder, eller er det mindre viktig?

Mange ting å tenke på når du skal kjøpe hund; veldig greit å lage seg en slags liste over hva som er viktige egenskaper for sånn du ser for deg at hundeholdet ditt skal være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst på mellomstor hund, sett litt på engelsk springer spaniel men er jo en jakthund så er vel ikke så bra med tanke på at jeg ikke jakter. Pelsstell går vel fint, bare ikke det blir for mye. Liker også veldig godt finsk lapphund men ser for meg at huset er fult av hår over alt da. Turer blir vel en liten morratur før jobb og en tur midt på dagen med og en kveldstur. Og i helgene blir det turer i skogen, vil ha en som kan være med meg overalt. Og vil ikke ha en som andre er redde for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst på mellomstor hund, sett litt på engelsk springer spaniel men er jo en jakthund så er vel ikke så bra med tanke på at jeg ikke jakter. Pelsstell går vel fint, bare ikke det blir for mye. Liker også veldig godt finsk lapphund men ser for meg at huset er fult av hår over alt da. Turer blir vel en liten morratur før jobb og en tur midt på dagen med og en kveldstur. Og i helgene blir det turer i skogen, vil ha en som kan være med meg overalt. Og vil ikke ha en som andre er redde for.

Jeg tror de fleste som har eng. springer spaniel ikke jakter egentlig, så du skal ikke tenke for mye på det. Er "verre" om du kjøper deg en setter og ikke har planer om å jakte synes jeg.

Hvis du liker finsk lapphund synes jeg absolutt ikke det ville vært en feil rase til det du foreskriver. De aller fleste raser røyter, finsk lapphund er ingen versting på det området. Verre med min rase (dalmatiner), der sprer hårene seg jevnt utover, borrer seg inn overalt, og røyting hele året. Med langhårede hunder samler jo pelsen seg mer i fine baller, er iallefall mye lettere å fjerne enn korte, stive stikkhår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst på mellomstor hund, sett litt på engelsk springer spaniel men er jo en jakthund så er vel ikke så bra med tanke på at jeg ikke jakter. Pelsstell går vel fint, bare ikke det blir for mye. Liker også veldig godt finsk lapphund men ser for meg at huset er fult av hår over alt da. Turer blir vel en liten morratur før jobb og en tur midt på dagen med og en kveldstur. Og i helgene blir det turer i skogen, vil ha en som kan være med meg overalt. Og vil ikke ha en som andre er redde for.

Tror både lapphund og springer kan passe fint jeg. Springeren trenger kanskje litt mer mental aktivisering, og krever litt mer pelsstell. Lapphunden har litt mer tendens til å bjeffe, men så lenge den er enehund så går det an å begrense det en del med trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mange raser som kan passe fint til ditt bruk altså :) Verken springer eller lapphund høres dumt ut for meg i alle fall. Vet om ei som tidligere hadde lapphund som nå har springer, og hun er veldig fornøyd med begge deler :)

Jeg har lapphund, og huset blir på ingen måte fullt av hår nei. Jeg takler ikke korthårsrøyting, da er det bittesmå hår overalt, med lapphund har de røytetid 1-2 ganger i året, da slipper de ALT, men mye kan gjøres ved å være flink til å børste jevnlig (og utendørs) de ukene det pågår, ellers i året slipper min veldig lite pels. MEN, min har god pelskvalitet, og er ikke kastrert, og jeg vet om folk som sliter mer med røyting enn oss. De er ofte enten kastrerte eller har dårlig pelskvalitet. Maten virker også inn på det.

Ellers kan jeg fortelle litt om åssen vi har det med min; min er en relativt sedat variant av rasen. Han liker godt å jobbe og kunne nok gått tur i timesvis - men han må ikke. Vi har veldig variabel hverdag, så det går veldig opp og ned hvor mye han får. Det minste han får er nok tissetur på 10-15 min på morgenen, så en tur på litt under en time på ettermiddagen, også 20 minutt på kvelden. Dette er minimum da, men han kan fint takle å ha det sånn et par dager etterhverandre. Sånn utenom dette trener vi noe lydighet, går spor (prøvd både menneskespor og blodspor, sistnevnte er artigst), samt at han får kløve iblant. Er også mye med hundefolk i nærområdet. Min er en veldig enkel og lite kravstor sjel, og stort sett med på det meste. Vi har fra dag 1 tatt ham med på det meste, og han har både flydd, busset, tatt båt, tog etc etc. Kan være litt pipete, ellers fint. Til helga skal han fly i kabinen for første gang, som tjenestehund, spent på hvordan det går. Iogmed at han utdannes til terapihund er det litt av greia han må igjennom, altså, ikke nødvendigvis fly i seg selv, men det å tåle å bli tatt med absolutt overalt. Syns ikke han er noe unntak på rasen på det punktet, det er nok mer andre veien som er unntaket, hunder som ikke er miljøsterke.

Du kan bare titte innom bloggen http://hakasitasaslan.blogspot.no/ hvor det står mye om livet med finsk lapphund :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel kanskje se en av de hundene kunne vært noe da:) men finnes det ikke flere typer hunder som ligner litt på finsk lapphund? Samojed etc?? Syns de er veldig fine. Liker også labrador og golden retriever men vet ikke om det passer helt mitt bruk? Er lapphunder vanskelige å trene opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, lapphunder er veldig heterogene som rase, mange mange ulike typer linjer. Min er ganske så moderat av seg på det meste, han er så absolutt trenbar, vi har klart bronsemerket i lydighet for eksempel, men det finnes de som er mer intensive og lettmotiverte enn min, og det finnes de som ikke er pøkk interessert i noe annet enn å snuse rundt i skogen på egenhånd. Selvsagt har det mye å gjøre med hva du gjør det til fra dag 1 da, vi har jobba mye med å få opp treningsvilje og glede, og han er neesten der vi vil ha ham. Men her er det snakk om konkurranselydighet da, hverdagslydighet på min har egentlig vært veldig lett. Han er veldig var og sensitiv på signaler fra oss, så alt har egentlig gått litt av seg selv (virker som om det er endel som har det sånn, de er sensitive uten å nædvendigvis være veldig myke, liksom). Kjenner oppdretterne våre godt, og moren hans er kliss lik, bare et stygt blikk på henne og hun dropper å stjele mat fra bordet liksom, sånn har hun vært fra hun var 8 uker, og sånn er min også. Valpen de kjøpte seg nå i sommer er av et helt annet kaliber, han lar seg ikke stoppe av noenting. Men lapphunder er generelt ikke de mest førerorienterte i verden, det er veldig sånn "what's in it for me", og er du ikke interessant nok er det bare å glemme. De er en polar spisshund med egne meninger, uten at de er veldig stri altså, bare hakket mer likegyldige enn endel andre mer førerorienterte raser. Jeg syns det er gøy da, selv om det er utfordrende :) Ville jobbet enormt med kontakt fra dag 1, det har i alle fall gjort underverker med min. Er han i treningsmodus er han helt super, utrolig fokusert, villig og med, men det skal nok mindre til at han detter ut enn det er for mer brukshundraser. Dessuten er han veldig variabel på matmotivasjon. Hvordan springeren er på dette aner jeg faktisk ikke, men har inntrykk av at de er hakket mer matmotivert og førerorientert.

Samojeder er vel ganske like utseendemessig (bare større), men i mentalitet er de vel ganske ulike? Pim som har svart over her har samojed, så hun kan nok svare mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel kanskje se en av de hundene kunne vært noe da:) men finnes det ikke flere typer hunder som ligner litt på finsk lapphund? Samojed etc?? Syns de er veldig fine. Liker også labrador og golden retriever men vet ikke om det passer helt mitt bruk? Er lapphunder vanskelige å trene opp?

Den finske lapphunden er relativt lett-trent, sånn til hverdags (som Aslan sier). Av hunder som ligner har du den svenske lapphunden, som er relativt lik den finske. Og så har du eurasier og keeshond. Nå er den eneste keeshonden jeg vet om av typen som alltid går løs og er grei med de fleste, men jeg tror ikke de normalt er veldig lett-trente, eurasierene er heller ikke den enkleste hvis du skal ha den løs.

Samojed kjenner jeg ikke spesielt godt, men det er ikke en hund som det er lett å ha løs, mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme inntrykk som simira på de rasene. Svensk og finsk lapphund har veldig store fellestrekk, de to, sammen med rasen lapsk vallhund, var inntill for 40 år siden samme rase, så det er store likheter heller enn forskjeller. Den lapske er kortpelsa og litt større, den svenske er ensfarga, stort sett svar, iblant brun, og den finske fins i absolutt alle farger uten om merle. Det er den største forskjellen :P Gemyttmessig er det mye likt, er nok nyttigere å se på linjer uansett, for du kan få finske som er mer som en svensk i oppførsel, og omvendt. De tre rasene har vært brukt til både jakt, vokt og gjeting, så en kan ha en god sammensurium av instinkter.

Min går mye løs i skog og mark, og det går stort sett fint. Det meste han har vært borte er et par minutter, og stort sett vet jeg ish hvor han er (så da stikker jeg av istedetfor.. :P), men jeg er mye i forkant da, har han ikke løs hvor jeg vet vi kan treffe andre hunder, eller om det er stor sannsynlighet for villt. Han har kort radius (holder seg innen synsvidde, sjekker ofte hvor jeg er og kommer innom og sier hei hver gang han er løs), men innkallinga er litt mer variabel, han kommer tilslutt, må bare snuse og sulle på veien. Meen, han er en hannhund på 19 måneder, og jeg har ikke vært flink nok til å trene skikkelig på det i det hele tatt, så det er vel litt i overkant å forvente superinnkalling. Det går litt i perioder, rett og slett. Har et håp om at det blir enda bedre når han blir voksen :P Av alle lapphundene jeg kjenner er det et fåtall som ikke kan gå løs, og de fleste lever mye av livet sitt som løshund har jeg inntrykk av. De liker flokken sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel da? Ser for meg at de også stikker av, er vel litt jaktinstinkt i de. Vil gå på tur i skogen og at de går fint på sia laust:)

Hundene i gruppe 8 (altså inkludert springer) er jo avlet for tett samarbeid med føreren, og har derfor ikke for vane å stikke av, i alle fall ikke langt. De feste bruker ikke springer på jakt, men som flotte allaroundhunder. Og jeg tror hverken jakt eller det å stikke av vil være noe problem med en springer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Engelsk springer spaniel da? Ser for meg at de også stikker av, er vel litt jaktinstinkt i de. Vil gå på tur i skogen og at de går fint på sia laust:)

Nesten uansett rase så krever det en del arbeid å få så god kontroll på hunden at den holder seg i nærheten uansett. Og individ. Noen få gjør det "av seg selv", mens andre gjør det aldri. Selvfølgelig er det enklere med noen raser enn andre, da primært raser som skal jobbe tett med fører. De fleste gjeterhunder f.eks.,

En springer skal som Maria sier jobbe med fører og er nok ikke den verste hunden å trene.

Eventuelt hva med en god gammeldags golden retriever? Når jeg ser hvem jeg møter her i nabolaget så er det de som oftest går løse (som eier faktisk har kontroll på).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel kanskje se en av de hundene kunne vært noe da:) men finnes det ikke flere typer hunder som ligner litt på finsk lapphund? Samojed etc?? Syns de er veldig fine. Liker også labrador og golden retriever men vet ikke om det passer helt mitt bruk? Er lapphunder vanskelige å trene opp?

Samojeder har ofte svært sterkt jaktinstinkt og kan derfor ikke gå løse. Andre raser med sterkt jaktinstinkt (som gruppe 8 hundene, slik Maria nevner), har utviklet et raffinert jaktinstinkt og vil derfor samarbeide med fører om å søke etter, skremme opp og på annen måte hjelpe føreren å få skutt dyret de jakter på. Polarhunder med jaktinstinkt, derimot, har fullstendig jaktinstinkt, og vil både søke opp, jage, drepe og spise dyret, heeelt uten å samarbeide med noen (selv om de kan finne på å dele bytte etterpå, riktignok, når de er mette selv :P ). Derfor går det ikke an å ha en polarhund, som samojed, løs når den har jaktinstinkt :) En løs samojed har du ca 0 kontroll over, selv om du har klart å lære den en bra innkalling (noe som er vanskelig, for ikke er de lette å belønne, og ikke er de særlig avhengige av deg) vil den ikke komme når den finner noe å jakte på...

Du kan helt fint se på flatcoated, labrador, og golden retriever; enkelte labradorer trenger dekken for å holde varmen i pauser om vinteren, men tåler ellers norsk vinter veldig godt. De ulike springerne kan også passe fint :) Alle disse er raser med et "snilt" utseende, og som går godt overens med mennesker, men retrieverrasene er nok de som er mest glade i folk, og gjerne vil hilse på alt og alle :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis stor forskjell i størrelse på labrador og springer. Springer veier vel normalt litt over 20 kg (med variabler for kjønn såklart), mens lab ligger på 25-30-ish? Og så har man såklart de som ER sykelig store, for labradorer, oppmot 40 kg og rundt der, men det er stort sett tykke, usunne labradorer. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du trenger er en whippet. Holder seg nær eier, liten og nett, men kan være med overalt. Sover gjerne i samme sovepose som deg og må ha et dekken når det er kaldt. Ta en titt på denne artikkelen fra hundesport, med tittelen "Med Conan i kano" skrevet at Thomas Klokkerhaug. Han er i tillegg til å være friluftemann med i styret til Lure coursing Norge.

http://viewer.zmags.com/publication/cd3eabfc#/cd3eabfc/20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis stor forskjell i størrelse på labrador og springer. Springer veier vel normalt litt over 20 kg (med variabler for kjønn såklart), mens lab ligger på 25-30-ish? Og så har man såklart de som ER sykelig store, for labradorer, oppmot 40 kg og rundt der, men det er stort sett tykke, usunne labradorer. :(

Exactly.

Jeg passet en ESS-gutt, var omtrent på størrelse med min Labradortispe. Mye større enn jeg trodde :lol: Og mye mer pels, jeg ble helt svett av all dritten ESS'en drog med seg inn ifht Labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykelig stor? Ikke at jeg har behov for å presse på deg Labrador, men kan du elaborate hva du mener med sykelig stor?

5670365566_91d149b587.jpg

Er dette å være sykelig stor?

Nå er jo din jente et veldig sunt eksemplar av rasen, det er sjeldent man ser forskjell på mage og brystkasse på den gjengse labrador synes jeg. Så kanskje det han mente med sykelig stor? For labradorer kan jo virke ganske massive med all den polstringen mange gjerne har.

Ellers har du jo eurasier da, som ligner på finsk lapphund. Men de er jo gjerne litt større.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...