Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skriver man?


Rosin

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan begyner man en mail til en oppdretter man er intressert i å evt kjøpe valp av? (Har aldri snakket med vedkommede før, og har skikkelig noia for å snakke i telefon, så holder meg helst til mail :oops: )

Hva skal jeg skrive? Leste i en annen tråd her at det ikke er så bra å spørre om hvilke farger osv som forventes. Men hva er "forventet" å spørre om i første mail?

Jeg har allerede kontakt med èn oppdretter, men han forventer ikke valp av den fargen jeg har lyst på. Så jeg tenkte jeg skulle forsøke å finne en annen (like seriøs og dyktig) oppdretter som venter valper i den ønskede fargen. Og da må jeg til sverige.

Er redd for å virke useriøs.. og er redd for å få avslag... :?

Dette ble surrete.

Skrevet

Hva for slags rase skal du ha da ?

Det e rvel bare å skrive rett frem. at du ønsker an valp i sånn og sånn farge, skriv om hvem du er, hvor du bor oge rfaringen du har med hunder. Skriv at du ikke er så flink til å formulere deg osv .. hehe :D Eller... vet ike jeg.. skriv rett frem .. 8)

Skrevet

Fikk et veldig godt råd av Victoria (calina) her på hundesonen når jeg skulle skrive brev til en oppdretter i utlandet. Hun sa jeg burde skrive mer som en kunde enn som en kjøper, og det hjalp utrolig mye.

Jeg prøve å virke litt sånn "sålangt er jeg veldig interessert i å vite mer om kombinasjonen blabla", og ikke "ååh, kennelen din er fantastisk, og alt det lille jeg vet er helt fantastisk, åååh, jeg bare MÅ ha valp, å helledussen, gi meg en valp pliiis?".

Hvis du skjønner hva jeg mener :D Da fikk oppdretteren vite at jeg virkelig er nøye med dette valget, og stiller mange spørsmål og krav osv :wink:

Skrevet

Skjønner. Takk for råd. :D

Vanskeligere enn jeg trodde dette her. :D Siden jeg kun er intressert i "kosehund" (eller for å si det på en annen måte; jeg er ikke intressert i å konkurere i noe. Muligens lure coursing, men da kun for morro skyld) , er det noe spesielt jeg bør spørre om? Utstillingsresultater osv blir jo da ikke så intressant/aktuelt for meg, siden jeg ikke kommer til å stille ut så mye. Kanskje bare en gang eller to for morro skyld.

Jeg bør vel spørre om hvordan helsa på foreldre (og bakover i slekten) er antar jeg. Noe mer ?

Handler91, hadde vært intressant å sett mailen du skrev til den utelandske oppdretteren du snakker om. (Kanskje du kan sende den på PM, hvis du ikke vil legge den ut her? :D )

Uff, dette er skummelt. :D

Skrevet

Vær helt ærlig og fortell mye om hvordan livsituasjonen din er, hvordan du bor, omgivelser, planer osv. Vil du ha en kosehund, så si det. Det beste i mine øyne er helt klart telefon. Da får man et bedre bilde på selger og selger får bedre inntrykk av deg. Den første telefonen kan være litt nervøst, men jeg skrev ned viktige ting på et ark som jeg hadde med. Somregel går praten av seg selv etterhvert, for somregler liker de godt å snakke om hund :wink: Jeg snakket med mange forksjellige oppdrettere. Spurte mye om foreldrene, gemytt, erfaringen, osv. Bare hopp i det. Ta en telefon. Det værste er vel egentlig å slå nummeret. :lol:

Skrevet

Jeg sender deg en PM :lol:

Siden jeg kun er intressert i "kosehund" (eller for å si det på en annen måte; jeg er ikke intressert i å konkurere i noe. Muligens lure coursing, men da kun for moro skyld) , er det noe spesielt jeg bør spørre om?

Helse :) Spør og grav, ikke alt kommer på papirene vettu. F.eks er det veldig mange newfoundlandshunder som får våteksem, men hvordan kan valpekjøperen vite at begge foreldrene lider av det når det ikke kommer på papiret? Sådan ørebetennelse osv. Spørs hvordan avkommene til foreldrene er helsemessig, søsken osv :wink:

Skrevet

Trenger ikke å gjøre det så alvorlig mener jeg. Jeg bare sendte en mail hvor det sto litt om meg, mine mål og hva jeg ville ha. Det var ikke mange linjene. Dette sendte jeg ut til alle aktuelle oppdrettere, og etter hvert som jeg fikk svar svarte jeg og spurte om det jeg ville vite og svarte på det de ville vite. Det er jo bare vanlige mennesker :lol:

Skrevet

I den første mailen jeg skrev til Inga(kennel Sigerdriva), spurte jeg litt om mudien. Hvordan den var i forhold til BC med gjeting, hvordan den var hjemme(fikk jeg svar på det.. hmm :-k ) og litt sånt.. Etterhvert som vi hadde skrevi litt spurte jeg hvor mye en mudi kosta, fikk svar på det og så skrev hu at hu kunne sette meg på interesse lista, og det sa jeg jo så klart ja til.. Og nå står jeg på interesselista :lol:

Jeg starta med å spørre om slike ting som ikke står i en rasebeskrivelse :D

Skrevet

... er å svare tilbake når oppdretter har tatt seg bryderiet med å svare på henvendelsen din! Enten man liker det man hører eller ikke, så er akkurat DET et minimum av hva man forventer. Husk at oppdrettere får mange henvendelser fra allslags folk, og det tar tid og omtanke å svare på en ordentlig måte. Som oppdretter må man også ta de fleste henvendelser på alvor, da man aldri kan vite om den perfekte valpekjøper skjuler seg bak den mest klønete henvendelsen...

Korrespondanse/dialog vil ofte også vise oppdretter om denne valpekjøperen overhode er noe å selge valp til, og valpekjøper vil også kunne danne seg et bilde av oppdretter - uansett er det vanlig folkeskikk å takke for tilbakemelding på en høflig måte.

MVH/Trendy

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...