Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie vs Toller


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Ja, de er helt forskjellige. Men jeg ville også ha brukt de forskjelligt også.

De er en ok størrelse, og så har jeg egentlig alltid likt dem.

Jeg har funnet en god oppdretter på toller nær mer. De har gode og avbalanserte hunder, som ikke virker stresset eller noe sånt i det hele tatt.

Vil bare påpeke at en veldig viktig egenskap ved apporterende fuglehunder, slik som retrieverne, er at de skal ha god "passivitet", det betyr at de skal kunne "skru seg av" helt, selv om det er masse energi som bobler inni hodene deres. Tolleren er vel den eneste av retrieveren som fortsatt er en fullblods (og krevende!) jakt- og brukshund; de andre retrieverrasene har i stor grad blitt delt i utstillings/familiehunder og jakthunder. Jeg har en jaktavlet golden retrievervalp, og hun er like energisk som en setter, helt elektrisk og til tider vanskelig å holde styr på :P Men de fleste som kommer på besøk til meg tror hun er en enkel kosehund, fordi da er hun verdens roligste og bare ligger i sofaen og er "avskrudd" ;) Så at du har funnet en oppdretter som har hunder som er rolige inne, trenger ikke å bety så mye!

Tror du det hadde vært et alternativ å sett på labrador? De er innmari morsomme å trene, er med på alt, men det er ingen store problemer med mentalitet som det har vært (er?) på tolleren, og de krever ikke mer enn de får. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har ei lita labradortispe :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trekker flere ganger frem det økonomiske aspektet ved at du ikke kan ha GD, er det så mye dyrere enn toller/aussie da? De spiser da ikke så mye mer nødvendigvis??

Ja, jeg trekker det mye frem. Jeg vil være 100% sikker på at jeg kan ha en gd før jeg skaffer en. Kjøper jeg en gd må jeg leie leilighet. Da blir det enda mer å betale. Jeg vet jeg har råd til det, men jeg vil ikke at det skal være sånn akkuratt råd til det. Det er vanskelig å forklare.

Nå høres det kanskje ut som jeg ikke har råd til hund, men det har jeg 100%. Så dere her inne må ikke tro jeg skaffer en hund, og ikke har råd til det. Bare sånn at dere er fullstendig klar over dette :)

Vil bare påpeke at en veldig viktig egenskap ved apporterende fuglehunder, slik som retrieverne, er at de skal ha god "passivitet", det betyr at de skal kunne "skru seg av" helt, selv om det er masse energi som bobler inni hodene deres. Tolleren er vel den eneste av retrieveren som fortsatt er en fullblods (og krevende!) jakt- og brukshund; de andre retrieverrasene har i stor grad blitt delt i utstillings/familiehunder og jakthunder. Jeg har en jaktavlet golden retrievervalp, og hun er like energisk som en setter, helt elektrisk og til tider vanskelig å holde styr på :P Men de fleste som kommer på besøk til meg tror hun er en enkel kosehund, fordi da er hun verdens roligste og bare ligger i sofaen og er "avskrudd" ;) Så at du har funnet en oppdretter som har hunder som er rolige inne, trenger ikke å bety så mye!

Tror du det hadde vært et alternativ å sett på labrador? De er innmari morsomme å trene, er med på alt, men det er ingen store problemer med mentalitet som det har vært (er?) på tolleren, og de krever ikke mer enn de får. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har ei lita labradortispe :P

Jo, det er sant det. Men disse har fått mye skryt fra andre folk om at hundene deres er veldig balanserte. Gode hunder.

Jeg er ikke helt fan av labradoren, da vil liker jeg bedre golder retrieveren.

Tror toller vil være et godt valg for meg egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

Nei, det er derfor jeg leser, hører med oppdrettere og eiere, og lærer meg mer om rasene jeg er interessert i for å vite om hunden passer meg. Jeg skaffer meg ikke en hund som ikke passer meg, men som jeg må tilpasse meg til. Det er helt på tryne.

Jeg har alltid likt GD, toller og aussie.

Men gjør det noe om gd og toller/aussie er to heeelt forskjellige raser? Jeg liker forskjelligt når det gjelder forskjellige egenskaper i de forskjellige rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er derfor jeg leser, hører med oppdrettere og eiere, og lærer meg mer om rasene jeg er interessert i for å vite om hunden passer meg. Jeg skaffer meg ikke en hund som ikke passer meg, men som jeg må tilpasse meg til. Det er helt på tryne.

Jeg har alltid likt GD, toller og aussie.

Men gjør det noe om gd og toller/aussie er to heeelt forskjellige raser? Jeg liker forskjelligt når det gjelder forskjellige egenskaper i de forskjellige rasene.

Neida, ikke noe er galt i det. Det er jo en grunn til at folk snakker om maskothunder. Men jeg fikk et inntrykk at aussie og toller gikk veldig på utseendet (og de rasene er feil å velge om man ser på utseendet altså), så da beklager jeg om jeg fikk feil inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men må du ikke leie uansett da? Fikk inntrykk at planen var å flytte ut. Koster ikke mer å leie fordi du har stor hund. Og hvis du må flytte hjem igjen for en kortere periode skal du se at moren din sikkert har blitt vant til hunden din uansett størrelse.

Jo, en gang skal jeg flytte ut. Det er jo planen. Men akkuratt nå skal jeg bo hjemme pga de utdannelsene jeg skal ta, må jeg spare til og får ikke lån etc fra lånekassen. Når de lar meg bo hjemme med hund, er det supert.

Jeg har jo tenkt på det, at om jeg skaffer meg en gd, og jeg trenger å flytte hjem en kort periode, at dem hjelper meg og sier det er ok at jeg flytter hjem med en herlig gigant. Men det er ikke noe jeg kan satse på. Jeg vil være sikker, og det er jeg ikke. Jeg vil ikke skape noen omplasseringshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, ikke noe er galt i det. Det er jo en grunn til at folk snakker om maskothunder. Men jeg fikk et inntrykk at aussie og toller gikk veldig på utseendet (og de rasene er feil å velge om man ser på utseendet altså), så da beklager jeg om jeg fikk feil inntrykk.

Å nei. Nei, nei, nei. Jeg velger absolutt ikke rase pga utseende. På første siden på dette innlegget så skriver jeg at jeg f.eks. synes at aussien er utrolig nydelig, men vil ikke velge en rase pga usteende. Jeg vil velge en rase fordi den skal passe meg :)

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

Ja, nei. Jeg velger ikke hund fordi min mor ikke liker GD. Jeg velger heller ikke en toller fordi moren min liker dem bedre. Det virker kanskje som om det er det som er tilfellet her, men det er det ikke.

Det moren min ikke liker med GD er størrelsen, og om jeg vil bo hjemme, eller trenger å flytte hjem etterhvert, så kan jeg ikke ha en så stor hund.

Moren min snakket om at jeg kunne få se om jeg kunne låne en gd i noen dager, men stefaren min var ikke helt på samme laget. Jeg har fortalt dem at en gd er en ganske rolig rase, og merker ikke så mye til dem. Det er bare det at dem er stoooore.

Det høres kanskje ut, og virker kanskje som om jeg ikke gjøre noe eller at jeg ikke er selvstendig nok til å ta et valg uten at moren min er enig. Men jeg skal fortelle deg det at jeg liker å gjøre ting selv, og gjør det jeg vil og ikke det min mor vil. Noe er vi enige i, andre ting er vi ikke enige i. Men skal jeg bo i hennes hus, må jeg følge hennes regler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund har du i en 10 - 15 år. Derfor bør du kanskje vente med å skaffe deg en til du kan følge dine egne regler.

Jeg er klar over at hunder lever lenge, det er derfor jeg bruker god tid til å finne hunden som passer meg.

Selv om jeg bor hjemme, bestemmer jeg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er noe galt i å ta et rasevalg der familiens ønsker er med i beregningene. Å si at man da bør vente med hund til man kan ta egne valg er litt merkelig å si syns jeg, da det faktisk er et selvstendig valg å bestemme seg for å velge en rase som også passer de øvrige medlemmene i familien.

Det er ikke akkurat som at moren velger rase, hun har sakt nei til gigant i hus. Dersom man da fremdeles ønsker å bo hjemme, eller ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemmet etter en stund, så syns jeg det må være helt greit å velge vekk giganten.

Heldigvis finnes det utallige andre raser enn gigantene.

Bare pass deg for å ikke velge rase etter utseende. Selv om du sier du ikke gjør det, så kan det være lurt å skrive en liste over egenskaper du faktisk ønsker i en hund, og egenskaper du ikke ønsker. Se gjerne helt vekk i fra rase i første omgang, bare tenk egenskaper. Da kan det være lettere å komme frem til rasen som passer deg. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er noe galt i å ta et rasevalg der familiens ønsker er med i beregningene. Å si at man da bør vente med hund til man kan ta egne valg er litt merkelig å si syns jeg, da det faktisk er et selvstendig valg å bestemme seg for å velge en rase som også passer de øvrige medlemmene i familien.

Det er ikke akkurat som at moren velger rase, hun har sakt nei til gigant i hus. Dersom man da fremdeles ønsker å bo hjemme, eller ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemmet etter en stund, så syns jeg det må være helt greit å velge vekk giganten.

Heldigvis finnes det utallige andre raser enn gigantene.

Bare pass deg for å ikke velge rase etter utseende. Selv om du sier du ikke gjør det, så kan det være lurt å skrive en liste over egenskaper du faktisk ønsker i en hund, og egenskaper du ikke ønsker. Se gjerne helt vekk i fra rase i første omgang, bare tenk egenskaper. Da kan det være lettere å komme frem til rasen som passer deg. :)

Der ble det litt mer forståeligt ja :)

Nei, velger ikke rase etter utseende. Men den rasen jeg ender opp med og kjøpe, skal jeg også like utseende messig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn miniminitips.... det er vanvittig hvor livet endrer seg når man kommer seg unna et annet menneske som skal legge regler på en. Det være mødre, samboere, huseiere og gud vet hva. Synes som alle andre at det er viktigst å velge en hund som DU vil ha, de andre vil etterhvert etterette seg og innse at det valget var et bra valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du liker "stilen" til GD, og liker litt aktivitet, kan du jo vurdere ridgeback? Jeg kjenner ikke rasen så godt, men av utseende er de jo ikke sååå langt unna GD.

Jeg vil ikke anbefale rr til noen som vil ha gd! Ikke er den så veldig mye mindre heller, bare mer krevende. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke anbefale rr til noen som vil ha gd! Ikke er den så veldig mye mindre heller, bare mer krevende. :P

Ok, mulig dårlig tips, men alle RR jeg har møtt har vært ganske mye mindre enn GD. Og de fremstår ikke helt på aktivitets nivå med Aussie heller. Men som sagt, jeg er ikke noen ekspert på rasen, de har bare litt av de samme uttrykket som GD, synes jeg.

Men, noe jeg har peiling på er bo-og leve-situasjonen mens man studerer og årene etterpå. Mye ender ikke opp slik man har planlagt, enten fordi man ikke får gjennomført planen av ymse årsaker, eller fordi ens egne preferanser endrer seg mye i denne tiden. Så, etter min erfaring, bør TS og hunden TS velger takle følgende:

  • Skifte bosted ofte, gjerne med ganske ulik type bolig. Leiligheten kan byttes ut med et landlig hus og omvendt.
  • Takle mange mennesker i hjemmet, utskiftning av folk, besøk etc. Ikke alle er like glad i hunder, og det må du/hunden respektere.
  • Respektere at andre kan ha et annet syn på reinhold enn det du har. Har du en hund som røyter mye må du kanskje støvsuge hver dag, eller akseptere at hunden ikke får lov til å være på enkelte fellesarealer.
  • Takle andre husdyr som måtte komme inn i bofellesskapet, katter, andre hunder, hamster etc

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nesten litt skummelt å se på raseråd fra folk som ikke vet forskjell på RR og GD! Jeg ville ha kontaktet raseklubbene til rasene du vurderer. Hørt litt med folk som faktisk har de ulike rasene og hvilke utfordringer du kan vente deg. Det er jo kjempegøy å trene hund og ikke noe i veien for at du kan velge en brukshund som din første. Du må bare vite at da venter det deg et spennende liv med trening, kursing, supre rase- og klubbmiljø, samlinger, sommerleire og treff. Hvem vet hvor hundelivet bringer deg? Er det virkelig viktig for deg å få en GD, ville jeg ha satt meg inn i rasen, snakk med Tulip og Kaja her inne, besøk oppdrettere, ta med mora di, kontakt raseklubben. Hold oss gjerne oppdaterte. Lykke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Skifte bosted ofte, gjerne med ganske ulik type bolig. Leiligheten kan byttes ut med et landlig hus og omvendt.
  • Takle mange mennesker i hjemmet, utskiftning av folk, besøk etc. Ikke alle er like glad i hunder, og det må du/hunden respektere.
  • Respektere at andre kan ha et annet syn på reinhold enn det du har. Har du en hund som røyter mye må du kanskje støvsuge hver dag, eller akseptere at hunden ikke får lov til å være på enkelte fellesarealer.
  • Takle andre husdyr som måtte komme inn i bofellesskapet, katter, andre hunder, hamster etc

Nei vet du hva! I MITT hjem er det jeg som bestemmer. De som ikke er glad i hunder kommer ikke inn hos meg. Da finner jeg et sted og bo som passer MEG og MITT hundehold! (Og ja, jeg har bodd i bofellesskap med hund, og gjør det også nå.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet du hva! I MITT hjem er det jeg som bestemmer. De som ikke er glad i hunder kommer ikke inn hos meg. Da finner jeg et sted og bo som passer MEG og MITT hundehold! (Og ja, jeg har bodd i bofellesskap med hund, og gjør det også nå.)

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter.

Selv har jeg havnet på studenthybel med en som kom flyttende med hund. Hybelen var beregnet som hundehybel, men det var det ingen andre som hadde fått beskjed om. En av de andre leietakerne var livredd for hund, og hunden blei engstelig av hennes reaksjoner. I begynnelsen av skoleåret var det ingen andre hybler tilgjengelige, og en mildt sagt håpløs situasjon for hundeeier.

Slik jeg oppfatter det har ikke TS noen store ambisjoner innen enkelte hundesporter, og ønsker bare en kamerat for selskap, tur og aktivisering. Dette gir et betydelig større utvalg av hunderaser enn om man f.eks. hadde ambisjoner om å være med i nm i lydighet eller trene fram en redningshund. Og ja, jeg vet det er forskjell på en GD og en RR, men synes begge passer helt fint inn i beskrivelsen til TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter.

Jeg har selv en hunderase som folk er redde for. Derfor må jeg kanskje lete ekstra etter en hybel når jeg leter på leiemarkedet, men jeg leter til jeg finner en som passer meg. Og det har gått bra i snart 5 år, jeg har flyttet... hm. 4 ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hunderase som folk er redde for. Derfor må jeg kanskje lete ekstra etter en hybel når jeg leter på leiemarkedet, men jeg leter til jeg finner en som passer meg. Og det har gått bra i snart 5 år, jeg har flyttet... hm. 4 ganger!

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser.

Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser.

Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Man går vel alle litt ekstra for den HUNDEN man elsker, ikke nødvendigvis rasen? Nettopp derfor velger man kanskje den rasen?

Æsj jeg klarer ikke å få ut det jeg mener. Men tror det jeg prøver å si er at jeg skjønner ikke hvorfor den ene skal bety mer problemer enn den andre. Fordi når man først skaffer seg en hund, så gjør man alt for den, uansett hvilken rase den er.

Og ja, jeg møter ofte fordommer dessverre, selvom akkurat nå når jeg bor i UK er det mindre enn i Norge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man går vel alle litt ekstra for den HUNDEN man elsker, ikke nødvendigvis rasen? Nettopp derfor velger man kanskje den rasen?

Æsj jeg klarer ikke å få ut det jeg mener. Men tror det jeg prøver å si er at jeg skjønner ikke hvorfor den ene skal bety mer problemer enn den andre. Fordi når man først skaffer seg en hund, så gjør man alt for den, uansett hvilken rase den er.

Og ja, jeg møter ofte fordommer dessverre, selvom akkurat nå når jeg bor i UK er det mindre enn i Norge :)

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene :) Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene :) Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Det er jo akkurat derfor rase IKKE trenger å spille noen rolle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...