Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie vs Toller


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Ja, de er helt forskjellige. Men jeg ville også ha brukt de forskjelligt også.

De er en ok størrelse, og så har jeg egentlig alltid likt dem.

Jeg har funnet en god oppdretter på toller nær mer. De har gode og avbalanserte hunder, som ikke virker stresset eller noe sånt i det hele tatt.

Vil bare påpeke at en veldig viktig egenskap ved apporterende fuglehunder, slik som retrieverne, er at de skal ha god "passivitet", det betyr at de skal kunne "skru seg av" helt, selv om det er masse energi som bobler inni hodene deres. Tolleren er vel den eneste av retrieveren som fortsatt er en fullblods (og krevende!) jakt- og brukshund; de andre retrieverrasene har i stor grad blitt delt i utstillings/familiehunder og jakthunder. Jeg har en jaktavlet golden retrievervalp, og hun er like energisk som en setter, helt elektrisk og til tider vanskelig å holde styr på :P Men de fleste som kommer på besøk til meg tror hun er en enkel kosehund, fordi da er hun verdens roligste og bare ligger i sofaen og er "avskrudd" ;) Så at du har funnet en oppdretter som har hunder som er rolige inne, trenger ikke å bety så mye!

Tror du det hadde vært et alternativ å sett på labrador? De er innmari morsomme å trene, er med på alt, men det er ingen store problemer med mentalitet som det har vært (er?) på tolleren, og de krever ikke mer enn de får. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har ei lita labradortispe :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trekker flere ganger frem det økonomiske aspektet ved at du ikke kan ha GD, er det så mye dyrere enn toller/aussie da? De spiser da ikke så mye mer nødvendigvis??

Ja, jeg trekker det mye frem. Jeg vil være 100% sikker på at jeg kan ha en gd før jeg skaffer en. Kjøper jeg en gd må jeg leie leilighet. Da blir det enda mer å betale. Jeg vet jeg har råd til det, men jeg vil ikke at det skal være sånn akkuratt råd til det. Det er vanskelig å forklare.

Nå høres det kanskje ut som jeg ikke har råd til hund, men det har jeg 100%. Så dere her inne må ikke tro jeg skaffer en hund, og ikke har råd til det. Bare sånn at dere er fullstendig klar over dette :)

Vil bare påpeke at en veldig viktig egenskap ved apporterende fuglehunder, slik som retrieverne, er at de skal ha god "passivitet", det betyr at de skal kunne "skru seg av" helt, selv om det er masse energi som bobler inni hodene deres. Tolleren er vel den eneste av retrieveren som fortsatt er en fullblods (og krevende!) jakt- og brukshund; de andre retrieverrasene har i stor grad blitt delt i utstillings/familiehunder og jakthunder. Jeg har en jaktavlet golden retrievervalp, og hun er like energisk som en setter, helt elektrisk og til tider vanskelig å holde styr på :P Men de fleste som kommer på besøk til meg tror hun er en enkel kosehund, fordi da er hun verdens roligste og bare ligger i sofaen og er "avskrudd" ;) Så at du har funnet en oppdretter som har hunder som er rolige inne, trenger ikke å bety så mye!

Tror du det hadde vært et alternativ å sett på labrador? De er innmari morsomme å trene, er med på alt, men det er ingen store problemer med mentalitet som det har vært (er?) på tolleren, og de krever ikke mer enn de får. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har ei lita labradortispe :P

Jo, det er sant det. Men disse har fått mye skryt fra andre folk om at hundene deres er veldig balanserte. Gode hunder.

Jeg er ikke helt fan av labradoren, da vil liker jeg bedre golder retrieveren.

Tror toller vil være et godt valg for meg egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

Nei, det er derfor jeg leser, hører med oppdrettere og eiere, og lærer meg mer om rasene jeg er interessert i for å vite om hunden passer meg. Jeg skaffer meg ikke en hund som ikke passer meg, men som jeg må tilpasse meg til. Det er helt på tryne.

Jeg har alltid likt GD, toller og aussie.

Men gjør det noe om gd og toller/aussie er to heeelt forskjellige raser? Jeg liker forskjelligt når det gjelder forskjellige egenskaper i de forskjellige rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er derfor jeg leser, hører med oppdrettere og eiere, og lærer meg mer om rasene jeg er interessert i for å vite om hunden passer meg. Jeg skaffer meg ikke en hund som ikke passer meg, men som jeg må tilpasse meg til. Det er helt på tryne.

Jeg har alltid likt GD, toller og aussie.

Men gjør det noe om gd og toller/aussie er to heeelt forskjellige raser? Jeg liker forskjelligt når det gjelder forskjellige egenskaper i de forskjellige rasene.

Neida, ikke noe er galt i det. Det er jo en grunn til at folk snakker om maskothunder. Men jeg fikk et inntrykk at aussie og toller gikk veldig på utseendet (og de rasene er feil å velge om man ser på utseendet altså), så da beklager jeg om jeg fikk feil inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men må du ikke leie uansett da? Fikk inntrykk at planen var å flytte ut. Koster ikke mer å leie fordi du har stor hund. Og hvis du må flytte hjem igjen for en kortere periode skal du se at moren din sikkert har blitt vant til hunden din uansett størrelse.

Jo, en gang skal jeg flytte ut. Det er jo planen. Men akkuratt nå skal jeg bo hjemme pga de utdannelsene jeg skal ta, må jeg spare til og får ikke lån etc fra lånekassen. Når de lar meg bo hjemme med hund, er det supert.

Jeg har jo tenkt på det, at om jeg skaffer meg en gd, og jeg trenger å flytte hjem en kort periode, at dem hjelper meg og sier det er ok at jeg flytter hjem med en herlig gigant. Men det er ikke noe jeg kan satse på. Jeg vil være sikker, og det er jeg ikke. Jeg vil ikke skape noen omplasseringshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, ikke noe er galt i det. Det er jo en grunn til at folk snakker om maskothunder. Men jeg fikk et inntrykk at aussie og toller gikk veldig på utseendet (og de rasene er feil å velge om man ser på utseendet altså), så da beklager jeg om jeg fikk feil inntrykk.

Å nei. Nei, nei, nei. Jeg velger absolutt ikke rase pga utseende. På første siden på dette innlegget så skriver jeg at jeg f.eks. synes at aussien er utrolig nydelig, men vil ikke velge en rase pga usteende. Jeg vil velge en rase fordi den skal passe meg :)

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

Ja, nei. Jeg velger ikke hund fordi min mor ikke liker GD. Jeg velger heller ikke en toller fordi moren min liker dem bedre. Det virker kanskje som om det er det som er tilfellet her, men det er det ikke.

Det moren min ikke liker med GD er størrelsen, og om jeg vil bo hjemme, eller trenger å flytte hjem etterhvert, så kan jeg ikke ha en så stor hund.

Moren min snakket om at jeg kunne få se om jeg kunne låne en gd i noen dager, men stefaren min var ikke helt på samme laget. Jeg har fortalt dem at en gd er en ganske rolig rase, og merker ikke så mye til dem. Det er bare det at dem er stoooore.

Det høres kanskje ut, og virker kanskje som om jeg ikke gjøre noe eller at jeg ikke er selvstendig nok til å ta et valg uten at moren min er enig. Men jeg skal fortelle deg det at jeg liker å gjøre ting selv, og gjør det jeg vil og ikke det min mor vil. Noe er vi enige i, andre ting er vi ikke enige i. Men skal jeg bo i hennes hus, må jeg følge hennes regler :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund har du i en 10 - 15 år. Derfor bør du kanskje vente med å skaffe deg en til du kan følge dine egne regler.

Jeg er klar over at hunder lever lenge, det er derfor jeg bruker god tid til å finne hunden som passer meg.

Selv om jeg bor hjemme, bestemmer jeg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er noe galt i å ta et rasevalg der familiens ønsker er med i beregningene. Å si at man da bør vente med hund til man kan ta egne valg er litt merkelig å si syns jeg, da det faktisk er et selvstendig valg å bestemme seg for å velge en rase som også passer de øvrige medlemmene i familien.

Det er ikke akkurat som at moren velger rase, hun har sakt nei til gigant i hus. Dersom man da fremdeles ønsker å bo hjemme, eller ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemmet etter en stund, så syns jeg det må være helt greit å velge vekk giganten.

Heldigvis finnes det utallige andre raser enn gigantene.

Bare pass deg for å ikke velge rase etter utseende. Selv om du sier du ikke gjør det, så kan det være lurt å skrive en liste over egenskaper du faktisk ønsker i en hund, og egenskaper du ikke ønsker. Se gjerne helt vekk i fra rase i første omgang, bare tenk egenskaper. Da kan det være lettere å komme frem til rasen som passer deg. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det er noe galt i å ta et rasevalg der familiens ønsker er med i beregningene. Å si at man da bør vente med hund til man kan ta egne valg er litt merkelig å si syns jeg, da det faktisk er et selvstendig valg å bestemme seg for å velge en rase som også passer de øvrige medlemmene i familien.

Det er ikke akkurat som at moren velger rase, hun har sakt nei til gigant i hus. Dersom man da fremdeles ønsker å bo hjemme, eller ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemmet etter en stund, så syns jeg det må være helt greit å velge vekk giganten.

Heldigvis finnes det utallige andre raser enn gigantene.

Bare pass deg for å ikke velge rase etter utseende. Selv om du sier du ikke gjør det, så kan det være lurt å skrive en liste over egenskaper du faktisk ønsker i en hund, og egenskaper du ikke ønsker. Se gjerne helt vekk i fra rase i første omgang, bare tenk egenskaper. Da kan det være lettere å komme frem til rasen som passer deg. :)

Der ble det litt mer forståeligt ja :)

Nei, velger ikke rase etter utseende. Men den rasen jeg ender opp med og kjøpe, skal jeg også like utseende messig også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn miniminitips.... det er vanvittig hvor livet endrer seg når man kommer seg unna et annet menneske som skal legge regler på en. Det være mødre, samboere, huseiere og gud vet hva. Synes som alle andre at det er viktigst å velge en hund som DU vil ha, de andre vil etterhvert etterette seg og innse at det valget var et bra valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du liker "stilen" til GD, og liker litt aktivitet, kan du jo vurdere ridgeback? Jeg kjenner ikke rasen så godt, men av utseende er de jo ikke sååå langt unna GD.

Jeg vil ikke anbefale rr til noen som vil ha gd! Ikke er den så veldig mye mindre heller, bare mer krevende. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke anbefale rr til noen som vil ha gd! Ikke er den så veldig mye mindre heller, bare mer krevende. :P

Ok, mulig dårlig tips, men alle RR jeg har møtt har vært ganske mye mindre enn GD. Og de fremstår ikke helt på aktivitets nivå med Aussie heller. Men som sagt, jeg er ikke noen ekspert på rasen, de har bare litt av de samme uttrykket som GD, synes jeg.

Men, noe jeg har peiling på er bo-og leve-situasjonen mens man studerer og årene etterpå. Mye ender ikke opp slik man har planlagt, enten fordi man ikke får gjennomført planen av ymse årsaker, eller fordi ens egne preferanser endrer seg mye i denne tiden. Så, etter min erfaring, bør TS og hunden TS velger takle følgende:

  • Skifte bosted ofte, gjerne med ganske ulik type bolig. Leiligheten kan byttes ut med et landlig hus og omvendt.
  • Takle mange mennesker i hjemmet, utskiftning av folk, besøk etc. Ikke alle er like glad i hunder, og det må du/hunden respektere.
  • Respektere at andre kan ha et annet syn på reinhold enn det du har. Har du en hund som røyter mye må du kanskje støvsuge hver dag, eller akseptere at hunden ikke får lov til å være på enkelte fellesarealer.
  • Takle andre husdyr som måtte komme inn i bofellesskapet, katter, andre hunder, hamster etc

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nesten litt skummelt å se på raseråd fra folk som ikke vet forskjell på RR og GD! Jeg ville ha kontaktet raseklubbene til rasene du vurderer. Hørt litt med folk som faktisk har de ulike rasene og hvilke utfordringer du kan vente deg. Det er jo kjempegøy å trene hund og ikke noe i veien for at du kan velge en brukshund som din første. Du må bare vite at da venter det deg et spennende liv med trening, kursing, supre rase- og klubbmiljø, samlinger, sommerleire og treff. Hvem vet hvor hundelivet bringer deg? Er det virkelig viktig for deg å få en GD, ville jeg ha satt meg inn i rasen, snakk med Tulip og Kaja her inne, besøk oppdrettere, ta med mora di, kontakt raseklubben. Hold oss gjerne oppdaterte. Lykke til!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Skifte bosted ofte, gjerne med ganske ulik type bolig. Leiligheten kan byttes ut med et landlig hus og omvendt.
  • Takle mange mennesker i hjemmet, utskiftning av folk, besøk etc. Ikke alle er like glad i hunder, og det må du/hunden respektere.
  • Respektere at andre kan ha et annet syn på reinhold enn det du har. Har du en hund som røyter mye må du kanskje støvsuge hver dag, eller akseptere at hunden ikke får lov til å være på enkelte fellesarealer.
  • Takle andre husdyr som måtte komme inn i bofellesskapet, katter, andre hunder, hamster etc

Nei vet du hva! I MITT hjem er det jeg som bestemmer. De som ikke er glad i hunder kommer ikke inn hos meg. Da finner jeg et sted og bo som passer MEG og MITT hundehold! (Og ja, jeg har bodd i bofellesskap med hund, og gjør det også nå.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vet du hva! I MITT hjem er det jeg som bestemmer. De som ikke er glad i hunder kommer ikke inn hos meg. Da finner jeg et sted og bo som passer MEG og MITT hundehold! (Og ja, jeg har bodd i bofellesskap med hund, og gjør det også nå.)

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter.

Selv har jeg havnet på studenthybel med en som kom flyttende med hund. Hybelen var beregnet som hundehybel, men det var det ingen andre som hadde fått beskjed om. En av de andre leietakerne var livredd for hund, og hunden blei engstelig av hennes reaksjoner. I begynnelsen av skoleåret var det ingen andre hybler tilgjengelige, og en mildt sagt håpløs situasjon for hundeeier.

Slik jeg oppfatter det har ikke TS noen store ambisjoner innen enkelte hundesporter, og ønsker bare en kamerat for selskap, tur og aktivisering. Dette gir et betydelig større utvalg av hunderaser enn om man f.eks. hadde ambisjoner om å være med i nm i lydighet eller trene fram en redningshund. Og ja, jeg vet det er forskjell på en GD og en RR, men synes begge passer helt fint inn i beskrivelsen til TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter.

Jeg har selv en hunderase som folk er redde for. Derfor må jeg kanskje lete ekstra etter en hybel når jeg leter på leiemarkedet, men jeg leter til jeg finner en som passer meg. Og det har gått bra i snart 5 år, jeg har flyttet... hm. 4 ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hunderase som folk er redde for. Derfor må jeg kanskje lete ekstra etter en hybel når jeg leter på leiemarkedet, men jeg leter til jeg finner en som passer meg. Og det har gått bra i snart 5 år, jeg har flyttet... hm. 4 ganger!

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser.

Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser.

Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Man går vel alle litt ekstra for den HUNDEN man elsker, ikke nødvendigvis rasen? Nettopp derfor velger man kanskje den rasen?

Æsj jeg klarer ikke å få ut det jeg mener. Men tror det jeg prøver å si er at jeg skjønner ikke hvorfor den ene skal bety mer problemer enn den andre. Fordi når man først skaffer seg en hund, så gjør man alt for den, uansett hvilken rase den er.

Og ja, jeg møter ofte fordommer dessverre, selvom akkurat nå når jeg bor i UK er det mindre enn i Norge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man går vel alle litt ekstra for den HUNDEN man elsker, ikke nødvendigvis rasen? Nettopp derfor velger man kanskje den rasen?

Æsj jeg klarer ikke å få ut det jeg mener. Men tror det jeg prøver å si er at jeg skjønner ikke hvorfor den ene skal bety mer problemer enn den andre. Fordi når man først skaffer seg en hund, så gjør man alt for den, uansett hvilken rase den er.

Og ja, jeg møter ofte fordommer dessverre, selvom akkurat nå når jeg bor i UK er det mindre enn i Norge :)

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene :) Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene :) Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Det er jo akkurat derfor rase IKKE trenger å spille noen rolle :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...