Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Du trekker flere ganger frem det økonomiske aspektet ved at du ikke kan ha GD, er det så mye dyrere enn toller/aussie da? De spiser da ikke så mye mer nødvendigvis??

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Skrevet

Ja, de er helt forskjellige. Men jeg ville også ha brukt de forskjelligt også.

De er en ok størrelse, og så har jeg egentlig alltid likt dem.

Jeg har funnet en god oppdretter på toller nær mer. De har gode og avbalanserte hunder, som ikke virker stresset eller noe sånt i det hele tatt.

Vil bare påpeke at en veldig viktig egenskap ved apporterende fuglehunder, slik som retrieverne, er at de skal ha god "passivitet", det betyr at de skal kunne "skru seg av" helt, selv om det er masse energi som bobler inni hodene deres. Tolleren er vel den eneste av retrieveren som fortsatt er en fullblods (og krevende!) jakt- og brukshund; de andre retrieverrasene har i stor grad blitt delt i utstillings/familiehunder og jakthunder. Jeg har en jaktavlet golden retrievervalp, og hun er like energisk som en setter, helt elektrisk og til tider vanskelig å holde styr på :P Men de fleste som kommer på besøk til meg tror hun er en enkel kosehund, fordi da er hun verdens roligste og bare ligger i sofaen og er "avskrudd" ;) Så at du har funnet en oppdretter som har hunder som er rolige inne, trenger ikke å bety så mye!

Tror du det hadde vært et alternativ å sett på labrador? De er innmari morsomme å trene, er med på alt, men det er ingen store problemer med mentalitet som det har vært (er?) på tolleren, og de krever ikke mer enn de får. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har ei lita labradortispe :P

  • Like 1
Skrevet

Du trekker flere ganger frem det økonomiske aspektet ved at du ikke kan ha GD, er det så mye dyrere enn toller/aussie da? De spiser da ikke så mye mer nødvendigvis??

Ja, jeg trekker det mye frem. Jeg vil være 100% sikker på at jeg kan ha en gd før jeg skaffer en. Kjøper jeg en gd må jeg leie leilighet. Da blir det enda mer å betale. Jeg vet jeg har råd til det, men jeg vil ikke at det skal være sånn akkuratt råd til det. Det er vanskelig å forklare.

Nå høres det kanskje ut som jeg ikke har råd til hund, men det har jeg 100%. Så dere her inne må ikke tro jeg skaffer en hund, og ikke har råd til det. Bare sånn at dere er fullstendig klar over dette :)

Vil bare påpeke at en veldig viktig egenskap ved apporterende fuglehunder, slik som retrieverne, er at de skal ha god "passivitet", det betyr at de skal kunne "skru seg av" helt, selv om det er masse energi som bobler inni hodene deres. Tolleren er vel den eneste av retrieveren som fortsatt er en fullblods (og krevende!) jakt- og brukshund; de andre retrieverrasene har i stor grad blitt delt i utstillings/familiehunder og jakthunder. Jeg har en jaktavlet golden retrievervalp, og hun er like energisk som en setter, helt elektrisk og til tider vanskelig å holde styr på :P Men de fleste som kommer på besøk til meg tror hun er en enkel kosehund, fordi da er hun verdens roligste og bare ligger i sofaen og er "avskrudd" ;) Så at du har funnet en oppdretter som har hunder som er rolige inne, trenger ikke å bety så mye!

Tror du det hadde vært et alternativ å sett på labrador? De er innmari morsomme å trene, er med på alt, men det er ingen store problemer med mentalitet som det har vært (er?) på tolleren, og de krever ikke mer enn de får. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle har ei lita labradortispe :P

Jo, det er sant det. Men disse har fått mye skryt fra andre folk om at hundene deres er veldig balanserte. Gode hunder.

Jeg er ikke helt fan av labradoren, da vil liker jeg bedre golder retrieveren.

Tror toller vil være et godt valg for meg egentlig.

Skrevet

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

  • Like 4
Skrevet

Men må du ikke leie uansett da? Fikk inntrykk at planen var å flytte ut. Koster ikke mer å leie fordi du har stor hund. Og hvis du må flytte hjem igjen for en kortere periode skal du se at moren din sikkert har blitt vant til hunden din uansett størrelse.

  • Like 2
Skrevet

Men man skaffer seg ikke hund som man skal tilpasse seg etter, men en hund som er tilpasset dine ønsker og behov. Og derfor syns jeg det er rart at ettersom du ikke kan ha GD nå pga str, så ser du på to heelt andre raser, med helt andre egenskaper og aktivitetsbehov.

Nei, det er derfor jeg leser, hører med oppdrettere og eiere, og lærer meg mer om rasene jeg er interessert i for å vite om hunden passer meg. Jeg skaffer meg ikke en hund som ikke passer meg, men som jeg må tilpasse meg til. Det er helt på tryne.

Jeg har alltid likt GD, toller og aussie.

Men gjør det noe om gd og toller/aussie er to heeelt forskjellige raser? Jeg liker forskjelligt når det gjelder forskjellige egenskaper i de forskjellige rasene.

Skrevet

Nei, det er derfor jeg leser, hører med oppdrettere og eiere, og lærer meg mer om rasene jeg er interessert i for å vite om hunden passer meg. Jeg skaffer meg ikke en hund som ikke passer meg, men som jeg må tilpasse meg til. Det er helt på tryne.

Jeg har alltid likt GD, toller og aussie.

Men gjør det noe om gd og toller/aussie er to heeelt forskjellige raser? Jeg liker forskjelligt når det gjelder forskjellige egenskaper i de forskjellige rasene.

Neida, ikke noe er galt i det. Det er jo en grunn til at folk snakker om maskothunder. Men jeg fikk et inntrykk at aussie og toller gikk veldig på utseendet (og de rasene er feil å velge om man ser på utseendet altså), så da beklager jeg om jeg fikk feil inntrykk.

Skrevet

Men må du ikke leie uansett da? Fikk inntrykk at planen var å flytte ut. Koster ikke mer å leie fordi du har stor hund. Og hvis du må flytte hjem igjen for en kortere periode skal du se at moren din sikkert har blitt vant til hunden din uansett størrelse.

Jo, en gang skal jeg flytte ut. Det er jo planen. Men akkuratt nå skal jeg bo hjemme pga de utdannelsene jeg skal ta, må jeg spare til og får ikke lån etc fra lånekassen. Når de lar meg bo hjemme med hund, er det supert.

Jeg har jo tenkt på det, at om jeg skaffer meg en gd, og jeg trenger å flytte hjem en kort periode, at dem hjelper meg og sier det er ok at jeg flytter hjem med en herlig gigant. Men det er ikke noe jeg kan satse på. Jeg vil være sikker, og det er jeg ikke. Jeg vil ikke skape noen omplasseringshund.

Skrevet

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

  • Like 3
Skrevet

Neida, ikke noe er galt i det. Det er jo en grunn til at folk snakker om maskothunder. Men jeg fikk et inntrykk at aussie og toller gikk veldig på utseendet (og de rasene er feil å velge om man ser på utseendet altså), så da beklager jeg om jeg fikk feil inntrykk.

Å nei. Nei, nei, nei. Jeg velger absolutt ikke rase pga utseende. På første siden på dette innlegget så skriver jeg at jeg f.eks. synes at aussien er utrolig nydelig, men vil ikke velge en rase pga usteende. Jeg vil velge en rase fordi den skal passe meg :)

Nå skal jeg være litt ærlig med deg. Du er moden for å ta selvstendige valg den dagen din mors synspunkter på valgene du tar, teller like mye som andre du rådfører deg med for å få råd som er til det beste for deg, ikke dem. Så lenge du er avhengig av din mors aksept basert på hennes behov, vil du ikke være sikker på at du velger en rase som er riktig for deg.

Ja, nei. Jeg velger ikke hund fordi min mor ikke liker GD. Jeg velger heller ikke en toller fordi moren min liker dem bedre. Det virker kanskje som om det er det som er tilfellet her, men det er det ikke.

Det moren min ikke liker med GD er størrelsen, og om jeg vil bo hjemme, eller trenger å flytte hjem etterhvert, så kan jeg ikke ha en så stor hund.

Moren min snakket om at jeg kunne få se om jeg kunne låne en gd i noen dager, men stefaren min var ikke helt på samme laget. Jeg har fortalt dem at en gd er en ganske rolig rase, og merker ikke så mye til dem. Det er bare det at dem er stoooore.

Det høres kanskje ut, og virker kanskje som om jeg ikke gjøre noe eller at jeg ikke er selvstendig nok til å ta et valg uten at moren min er enig. Men jeg skal fortelle deg det at jeg liker å gjøre ting selv, og gjør det jeg vil og ikke det min mor vil. Noe er vi enige i, andre ting er vi ikke enige i. Men skal jeg bo i hennes hus, må jeg følge hennes regler :)

Skrevet

Men skal jeg bo i hennes hus, må jeg følge hennes regler :)

En hund har du i en 10 - 15 år. Derfor bør du kanskje vente med å skaffe deg en til du kan følge dine egne regler.

  • Like 5
Skrevet

En hund har du i en 10 - 15 år. Derfor bør du kanskje vente med å skaffe deg en til du kan følge dine egne regler.

Jeg er klar over at hunder lever lenge, det er derfor jeg bruker god tid til å finne hunden som passer meg.

Selv om jeg bor hjemme, bestemmer jeg selv.

Skrevet

Syns ikke det er noe galt i å ta et rasevalg der familiens ønsker er med i beregningene. Å si at man da bør vente med hund til man kan ta egne valg er litt merkelig å si syns jeg, da det faktisk er et selvstendig valg å bestemme seg for å velge en rase som også passer de øvrige medlemmene i familien.

Det er ikke akkurat som at moren velger rase, hun har sakt nei til gigant i hus. Dersom man da fremdeles ønsker å bo hjemme, eller ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemmet etter en stund, så syns jeg det må være helt greit å velge vekk giganten.

Heldigvis finnes det utallige andre raser enn gigantene.

Bare pass deg for å ikke velge rase etter utseende. Selv om du sier du ikke gjør det, så kan det være lurt å skrive en liste over egenskaper du faktisk ønsker i en hund, og egenskaper du ikke ønsker. Se gjerne helt vekk i fra rase i første omgang, bare tenk egenskaper. Da kan det være lettere å komme frem til rasen som passer deg. :)

  • Like 3
Skrevet

Syns ikke det er noe galt i å ta et rasevalg der familiens ønsker er med i beregningene. Å si at man da bør vente med hund til man kan ta egne valg er litt merkelig å si syns jeg, da det faktisk er et selvstendig valg å bestemme seg for å velge en rase som også passer de øvrige medlemmene i familien.

Det er ikke akkurat som at moren velger rase, hun har sakt nei til gigant i hus. Dersom man da fremdeles ønsker å bo hjemme, eller ønsker å ha muligheten til å flytte tilbake til hjemmet etter en stund, så syns jeg det må være helt greit å velge vekk giganten.

Heldigvis finnes det utallige andre raser enn gigantene.

Bare pass deg for å ikke velge rase etter utseende. Selv om du sier du ikke gjør det, så kan det være lurt å skrive en liste over egenskaper du faktisk ønsker i en hund, og egenskaper du ikke ønsker. Se gjerne helt vekk i fra rase i første omgang, bare tenk egenskaper. Da kan det være lettere å komme frem til rasen som passer deg. :)

Der ble det litt mer forståeligt ja :)

Nei, velger ikke rase etter utseende. Men den rasen jeg ender opp med og kjøpe, skal jeg også like utseende messig også :)

Skrevet

Bare sånn miniminitips.... det er vanvittig hvor livet endrer seg når man kommer seg unna et annet menneske som skal legge regler på en. Det være mødre, samboere, huseiere og gud vet hva. Synes som alle andre at det er viktigst å velge en hund som DU vil ha, de andre vil etterhvert etterette seg og innse at det valget var et bra valg :)

Skrevet

Om du liker "stilen" til GD, og liker litt aktivitet, kan du jo vurdere ridgeback? Jeg kjenner ikke rasen så godt, men av utseende er de jo ikke sååå langt unna GD.

Jeg vil ikke anbefale rr til noen som vil ha gd! Ikke er den så veldig mye mindre heller, bare mer krevende. :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg vil ikke anbefale rr til noen som vil ha gd! Ikke er den så veldig mye mindre heller, bare mer krevende. :P

Ok, mulig dårlig tips, men alle RR jeg har møtt har vært ganske mye mindre enn GD. Og de fremstår ikke helt på aktivitets nivå med Aussie heller. Men som sagt, jeg er ikke noen ekspert på rasen, de har bare litt av de samme uttrykket som GD, synes jeg.

Men, noe jeg har peiling på er bo-og leve-situasjonen mens man studerer og årene etterpå. Mye ender ikke opp slik man har planlagt, enten fordi man ikke får gjennomført planen av ymse årsaker, eller fordi ens egne preferanser endrer seg mye i denne tiden. Så, etter min erfaring, bør TS og hunden TS velger takle følgende:

  • Skifte bosted ofte, gjerne med ganske ulik type bolig. Leiligheten kan byttes ut med et landlig hus og omvendt.
  • Takle mange mennesker i hjemmet, utskiftning av folk, besøk etc. Ikke alle er like glad i hunder, og det må du/hunden respektere.
  • Respektere at andre kan ha et annet syn på reinhold enn det du har. Har du en hund som røyter mye må du kanskje støvsuge hver dag, eller akseptere at hunden ikke får lov til å være på enkelte fellesarealer.
  • Takle andre husdyr som måtte komme inn i bofellesskapet, katter, andre hunder, hamster etc

  • Like 1
Skrevet

Det blir nesten litt skummelt å se på raseråd fra folk som ikke vet forskjell på RR og GD! Jeg ville ha kontaktet raseklubbene til rasene du vurderer. Hørt litt med folk som faktisk har de ulike rasene og hvilke utfordringer du kan vente deg. Det er jo kjempegøy å trene hund og ikke noe i veien for at du kan velge en brukshund som din første. Du må bare vite at da venter det deg et spennende liv med trening, kursing, supre rase- og klubbmiljø, samlinger, sommerleire og treff. Hvem vet hvor hundelivet bringer deg? Er det virkelig viktig for deg å få en GD, ville jeg ha satt meg inn i rasen, snakk med Tulip og Kaja her inne, besøk oppdrettere, ta med mora di, kontakt raseklubben. Hold oss gjerne oppdaterte. Lykke til!

  • Like 3
Skrevet

  • Skifte bosted ofte, gjerne med ganske ulik type bolig. Leiligheten kan byttes ut med et landlig hus og omvendt.
  • Takle mange mennesker i hjemmet, utskiftning av folk, besøk etc. Ikke alle er like glad i hunder, og det må du/hunden respektere.
  • Respektere at andre kan ha et annet syn på reinhold enn det du har. Har du en hund som røyter mye må du kanskje støvsuge hver dag, eller akseptere at hunden ikke får lov til å være på enkelte fellesarealer.
  • Takle andre husdyr som måtte komme inn i bofellesskapet, katter, andre hunder, hamster etc

Nei vet du hva! I MITT hjem er det jeg som bestemmer. De som ikke er glad i hunder kommer ikke inn hos meg. Da finner jeg et sted og bo som passer MEG og MITT hundehold! (Og ja, jeg har bodd i bofellesskap med hund, og gjør det også nå.)

  • Like 2
Skrevet

Nei vet du hva! I MITT hjem er det jeg som bestemmer. De som ikke er glad i hunder kommer ikke inn hos meg. Da finner jeg et sted og bo som passer MEG og MITT hundehold! (Og ja, jeg har bodd i bofellesskap med hund, og gjør det også nå.)

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter.

Selv har jeg havnet på studenthybel med en som kom flyttende med hund. Hybelen var beregnet som hundehybel, men det var det ingen andre som hadde fått beskjed om. En av de andre leietakerne var livredd for hund, og hunden blei engstelig av hennes reaksjoner. I begynnelsen av skoleåret var det ingen andre hybler tilgjengelige, og en mildt sagt håpløs situasjon for hundeeier.

Slik jeg oppfatter det har ikke TS noen store ambisjoner innen enkelte hundesporter, og ønsker bare en kamerat for selskap, tur og aktivisering. Dette gir et betydelig større utvalg av hunderaser enn om man f.eks. hadde ambisjoner om å være med i nm i lydighet eller trene fram en redningshund. Og ja, jeg vet det er forskjell på en GD og en RR, men synes begge passer helt fint inn i beskrivelsen til TS.

Skrevet

Poenget mitt er vel bare at sålenge man leier, enten man deler med noen eller ei, så er det ikke ens eget hjem. Den dagen man kjøper en bolig, bestemmer man alt selv. Frem til den dagen, må man faktisk finne seg i å ta hensyn til andre, enten det er foreldre eller folk i kollektivet. Leier man av folk med småbarn, kan de være engstelige for å leie ut til en som har en hunderase som har et utseende fremstilt negativt av media. Vi kan mislike det, argumentere mot det, men det er da realiteten. Skal man studere på de større stedene kan man faktisk ikke velge og vrake mellom hybler og leiligheter.

Jeg har selv en hunderase som folk er redde for. Derfor må jeg kanskje lete ekstra etter en hybel når jeg leter på leiemarkedet, men jeg leter til jeg finner en som passer meg. Og det har gått bra i snart 5 år, jeg har flyttet... hm. 4 ganger!

Skrevet

Jeg har selv en hunderase som folk er redde for. Derfor må jeg kanskje lete ekstra etter en hybel når jeg leter på leiemarkedet, men jeg leter til jeg finner en som passer meg. Og det har gått bra i snart 5 år, jeg har flyttet... hm. 4 ganger!

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser.

Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Skrevet

Men du har jo din hunderase som du har forelsket deg i. Selvsagt går man litt lenger da. Det gjør jeg også for mine hunder. Men om TS ønsker både GD og Toller/Aussie, da er det også ganske mange hunderaser et sted i mellom. Hvorfor velge en som KAN bety ekstra arbeid/problemer, når man kan bli like glad i en annen som glir rett inn i livet? Ikke at dette skal være de eneste kriteriene, men det kan være greit å ha i bakhodet når man vurderer ulike raser.

Off Topic: er det fremdeles mange som er redd for rasen din? Jeg ser de overalt nå, så tenkte at de nå hadde havnet på "snille-lista".

Man går vel alle litt ekstra for den HUNDEN man elsker, ikke nødvendigvis rasen? Nettopp derfor velger man kanskje den rasen?

Æsj jeg klarer ikke å få ut det jeg mener. Men tror det jeg prøver å si er at jeg skjønner ikke hvorfor den ene skal bety mer problemer enn den andre. Fordi når man først skaffer seg en hund, så gjør man alt for den, uansett hvilken rase den er.

Og ja, jeg møter ofte fordommer dessverre, selvom akkurat nå når jeg bor i UK er det mindre enn i Norge :)

Skrevet

Man går vel alle litt ekstra for den HUNDEN man elsker, ikke nødvendigvis rasen? Nettopp derfor velger man kanskje den rasen?

Æsj jeg klarer ikke å få ut det jeg mener. Men tror det jeg prøver å si er at jeg skjønner ikke hvorfor den ene skal bety mer problemer enn den andre. Fordi når man først skaffer seg en hund, så gjør man alt for den, uansett hvilken rase den er.

Og ja, jeg møter ofte fordommer dessverre, selvom akkurat nå når jeg bor i UK er det mindre enn i Norge :)

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene :) Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Skrevet

Joda, vi sier akkurat det samme. Man blir ufornuftig når man blir forelsket i de små tullingene :) Og derfor må man være fornuftig før man kjøper hunden, lage liste osv. Jeg bare kom med noen punkter som TS må vurdere om skal stå på TS sin liste eller ikke.

Det er jo akkurat derfor rase IKKE trenger å spille noen rolle :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...