Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser absolutt poenget til Gidske jeg. Jeg velger toller denne gangen nettopp fordi livssituasjonen min kan være ustabil i den alderen jeg er i. En fuglehund blir rett og slett for risky. Jeg føler at tolleren blir en lettere tilpasselig hund for meg. Bosted er også et poeng, men det er ofte vanskelig uansett rase. Men ja, jeg fikk faktisk første leiligheten mye fordi hunden var liten og søt. Så det er realitet dessverre.

  • 1 month later...
  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at foreldrene dine kan synes det er skremmende med en gigantisk hund i hus, men de tar utrolig liten plass innendørs, da de stort sett ligger i ro. Har den plassen sin i et hjørne feks, e

Hvis du liker GD, tror jeg du vil bli mye mer fornøyd med en av de mindre mynderasene enn med toller/aussie samme ro og verdighet, elsker å løpe, krever lite men kan mye (særlig i forhold til tur), o

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

Skrevet

Hei igjen dere!

Jeg ville bare fortsette litt på denne tråden her :)

Jeg er nå på en valpeliste på toller som blir født rundt helgen, og får da vite om det er en valp i kullet til meg. De her bor ca 30 min vekke fra meg. Som dere vet har jeg også vært interessert i aussien. Jeg har nå funnet ut at det er kommet et kull med en valp som jeg har veldig lyst på. Rett farge og rett kjønn. Men det er da i Larvik, lengre vekke fra meg.

Jeg er nå plutselig blitt veldig usikker igjen fra og ha funnet ut at jeg vil ha toller til å bli usikker.

Først og fremst har jeg hatt lyst på aussie, men så fant jeg et tollerkull i nærheten som jeg også var interessert i.

Jeg vil jo bruke hunden til så mye den kan brukes til. Redningshund, sporhund, vannhund, agility, lydighet, freestyle, etc. Og så er det vell gjeting for aussien og jakt for tolleren.

Det hadde vært veldig kjekt om noen kunne ha kommet med noen gode innspill her :)

Jeg beklager at jeg er så vims, men når jeg først skal ha en hund, vil jeg være sikker på at jeg kjøper den jeg virkelig vil ha :)

  • Like 1
Skrevet

Er det en ting som er sikkert, er det at jeg aldri, hverken på toller eller aussie, ville vektlagt at kullet ble født i nærheten. Til det er det altfor mye dårlig.

  • Like 6
Skrevet

Ja, det skjønner jeg. Men ikke greit å reise opp til Nord-Norge når jeg ikke har bil, og når det er en oppdrettter i nærheten har du på en måte litt trygghet i det også. Blir mer kjent med moren, og får besøke valpene fra dem er små.

Skrevet

Her er det bare og sette seg ned å finne ut hvilken rase du virkelig vil ha ja, om det er toller eller aussie. Kanskje les igjen tråden en gang til og sjekk hva du faktisk har lyst på :)

Det er ikke alltid like lett, men du får igjen for det til slutt.

Skrevet
Har du funnet en rase leter man jo etter oppdrettere, for å snakke og lære mer av dem.

Ja? Men du har jo satt deg på valpeliste, men vurderer et kull av annen rase rett etter. Da virker det for meg som at du trenger å gå tilbake noen hakk, og finne ut hva slags rase du faktisk ønsker deg. Snakke med oppdrettere i den fasen du er i; ja! Sette seg på valpeliste; nei.

Men det er bare et tips :)

Skrevet

Om man tenker seg at man trenger mye oppfølging fra oppdretter synes jeg det er helt kurrant å legge vekt på geografisk nærhet. Om man bor i samme by/område, så er det jo enklere å holde kontakten, trene sammen, og oppdretter (om h*n er erfaren) kan kanskje se anløpet til problemer før de slår til for fullt, og luke de bort på et tidlig tidspunkt.

Men om du bare har tenkt til å hente valpen, og ha sporadisk kontakt, gi oppdateringer til oppdretter om utstillingsresultat, HD-røntgen osv, så ville jeg ikke brydd meg så mye om avstanden. Valpen får du på et eller annet vis, slikt ordner seg.

Når det gjelder rase så tror jeg enkelte her inne legger litt for mye vekt på rasenes "unikhet". Om du vil ha en aktiv treningskompis passer begge rasene helt fint. Ja, det er noen forskjeller, men de er da ikke SÅ store. Synes det er fornuftig at du ser på oppdrettere, for det er viktigere å luke ut linjer med egenskaper du ikke vil ha (f.eks. stress og lyd). Her er det som du skriver en stor fordel å selv kunne bedømme tispa, og gjerne hannhunden også. Selv kunne jeg blitt fornøyd med mange ulike raser, at det ble fuglehund er kun fordi det er en til her i heimen som vil bruke hunden.

Skrevet
Ja, det skjønner jeg. Men ikke greit å reise opp til Nord-Norge når jeg ikke har bil, og når det er en oppdrettter i nærheten har du på en måte litt trygghet i det også. Blir mer kjent med moren, og får besøke valpene fra dem er små.

Fly for å besøke valpene 1-2 ganger, og få valpen sendt på fly ved 8 uker =)

Jeg ville heller ventet hvis du er usikker. Dette valget varer i 10-15 år!

Skrevet
Fly for å besøke valpene 1-2 ganger, og få valpen sendt på fly ved 8 uker =)

Det koster jo sitt da, jeg besøkte forrige valp en gang, og kom på nesten 1000kr det, med fly og alt annet som følger med. Og jeg var heldig å hadde en oppdretter som leverte valpen på døra (var litt tilfeldigheter da, og familie like ved meg). Det er fort det man hadde tenkt å bruke på et valpekurs f.eks.

Nå er jeg kanskje en av dem som gjerne vil ha oppdretter i nærhet, hvis ikke skal jeg virkelig være veldig trygg på oppdretter. Og da må en gjerne bli godt kjent med denne.

Skrevet
Det koster jo sitt da, jeg besøkte forrige valp en gang, og kom på nesten 1000kr det, med fly og alt annet som følger med. Og jeg var heldig å hadde en oppdretter som leverte valpen på døra (var litt tilfeldigheter da, og familie like ved meg). Det er fort det man hadde tenkt å bruke på et valpekurs f.eks.

Nå er jeg kanskje en av dem som gjerne vil ha oppdretter i nærhet, hvis ikke skal jeg virkelig være veldig trygg på oppdretter. Og da må en gjerne bli godt kjent med denne.

Ja det koster, men det koster da å ha hund :icon_confused: Hvis det er en bra valp så er det vel verdt det tenker jeg.

Skrevet

har selv stått mellom aussie å toller, endte opp me aussie.

en ting har værtfall jeg lært, den største forskjellen mellom disse to rasene er at aussien har vakt det skal ikke toller ha. Derfor er det noe jeg mener man bør ha i bakhodet om man orker.

jeg er veldig usikker på om jeg vil ha aussie neste gang nettopp pga av vakten.

  • Like 3
Skrevet
Ja det koster, men det koster da å ha hund :icon_confused: Hvis det er en bra valp så er det vel verdt det tenker jeg.

Det koster å ha hund ja, men jeg foretrekker fremdeles å ha oppdretter i nærheten. Det er jo mange andre fordeler for meg ved et slikt valget også. Men det er opptil hver enkelt hva man foretrekker.

Jeg skal snart (forhåpentligvis) ha hund og kommer til å følge med på valpene, og det blir nok en god del besøk, noe som hadde blitt svært dyrt og vanskelig dersom oppdretter er langt unna. Dette er jo fordi jeg ønsker å følge utviklingen, og finne den valpen som virkelig egner seg best til meg. Men nå er jeg farget av å ha vært litt uheldig tidigere da..

Skrevet

Fine svar her, setter pris på det :)

Jeg må ærlig si at dette er et vanskelig valg. Lenge har jeg hatt lyst på aussie, og så har jeg også lyst på toller. Som Siri Eveline sier, så er det både kjekt og praktisk å ha oppdretter i nærheten.

Jeg tror jeg velger aussie. Jeg har snakket litt med eier, og hun sier at hennes linjer ikke er preget av stress og gjeting og slikt. Hennes hunder er familiehunder, og er blitt brukt til mye forskjelligt. Hun har også selv unger, så de fungerer godt som familiehunder.

Siden jeg aldri har møtt denne personen før, kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det hun sier :)

Ellers er det fortsatt litt vanskelig å velge. Valget varer jo lenge, det er en viktig avgjørelse.

Jeg har også brukt youtube og søkt på begge rasene. Aussien virker litt mer morsom og gøyal å drive med. Men det kan jo vær at de snuttene av film jeg har sett, og vinklet seg slik også. Så valget er fortsatt vanskeligt :(

Har dere noen andre innspill eller noe er det bare å komme med det!

Takk igjen :)

Skrevet

Hei

Kjekt å se flere fra Haugesund her :)


Kan jeg spørre om hvilken oppdretter du ser på? På Toller så regner jeg med at du ser på noen fra Karmøy? :)

Skrevet
Siden jeg aldri har møtt denne personen før, kan jeg ikke gjøre annet enn å tro på det hun sier :)

Min erfaring sier meg at du ikke skal tro på alt du blir fortalt. Jeg spurte og gravde selv mye før jeg kjøpte min border collie. Dessverre, får jeg vite en stund etter jeg fikk henne, og oppdaga et viss antall problemer, at mye var løyet om, og usagt. Det unner jeg ingen!

Jeg sitter idag med en hund jeg ikke kan bruke til noe av det jeg ønsket(lydighet, agility, spor, redning++), fordi hun ikke kan gå løs hvor det er andre hunder og mennesker.

Mitt råd til deg, som har erfart "det verste en kan ende opp med" er å finne rase. Og finn deretter en oppdretter du liker. Besøk denne oppdretteren(gjerne flere ganger), vær med de på eventuell trening, konkurranse ol. og SE hundene mye med egne øyne. Dette være seg både mor og far om mulig. Det er gull verdt! Og du vil, mest sannsynlig, da, ikke bli overraska når du ett år etter valpekjøp får høre at tispa hadde en aggressiv fortid. Liker du ikke alt du ser ved hundene, så leter du opp og ser om du finner en annen oppdretter du kan "sjekke ut" på samme måte. Lykke til!

Skrevet

Vel, jeg har en anelse om hvem oppdretter du snakker om, og skulle jeg ha kjøpt en til aussie, hadde hun vært en av de jeg hadde kjøpt valp av. Hun er veldig særiøs, og vet hva hun vil ha i oppdrettet sitt.

Har intrykk av at det er mer tull med ''kjøkkenavl'' på toller enn aussie... Aussie er komplisert, og det er dette som gjør at det ikke er like mye tulleavl på den. Nå sier ikke jeg at alle med aussie er særiøse oppdrettere, det er mye dårlig her også, men de fleste har iallefall et kennel navn.

Men husk, en aussie er en mye mer komplisert hund, enn en toller. Det er noe av det som gjør den mer ''gøyal''. Alså gjør mye mer ut av av seg enn tolleren, og det (i de fleste tilfeller) på mer vondt enn hva godt er. Har selv et vennepar som sto mellom aussie v.s toller. De valgte toller, rett og slett fordi den er en til dels enklere hund å ha med å gjøre, og fordi de ikke har erfaring nok om de skulle få en veldig komplisert aussie.

Skrevet
I norge synes ikke jeg det er mange som avler seriøst på aussien, det avles for mye på utseende og alt for lite på bruksegenskapene.

Joda, om man vil ha en hardbarka brukshund som du må bo hunder mil ute på landet med for at den skal trives, så er det mye dritt avl.

(neida jeg bare kødder) Det kommer jo ann på hva man vil ha i aussien sin. Jeg for min del er veldig fornøyd med bruksegenskapene til showaussien min.

Skrevet

hehe, vet av erfaring at man kan bo midt i en by med en veldig god bruks hund ;)

det er som du sier, det er hva man vil ha i aussien sin. Derfor ser jeg til nabolandet når jeg skal ha min neste aussie.

For jeg ønsker en jeg kan nå LANGT med i konkurranse sammenheng :)

Skrevet

Ja ikke sant ;), min neste hund blir nok ikke aussie engang. Føler ikke at jeg vet hva jeg får, siden jeg vil ha en som er mest mulig lik den jeg allerede har i gemyttet.. Og min er jo unik har jeg fått høre.. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...