Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2 og terapihund - forslag?


Dunkereier
 Share

Recommended Posts

Jakten på hund nr. 2 har vært i gang en stund og planen er klar: denne skal utdannes som terapihund! Det setter jo en del begrensninger på hvilken rase det kan være, i alle fall tenker jeg det.

Jeg ønsker meg helst en rolig, mellomstor til stor hund. Pelstype spiller ingen rolle. Det kan godt være en jakthund, da vi driver med forskjellig jakt og nok får brukt hunden til dette også hvis den har anlegg for det. Kan gjerne være en rase som ikke brukes til jakt, også :) Spiller veldig liten rolle! Tenker uansett å prøve å få den godkjent som ettersøkshund på vilt, men det kan vel alle hunder få til? :)

Det som er viktig for meg er at det er en rase med LITE lyd. Også viktig at de har et utseende som ikke er skummelt, eller at det er mye fordommer rundt rasen. Personlig bryr jeg meg fint lite om fordommer, og skulle gjerne hatt flere av disse "skumle" rasene, MEN hunden skal tross alt brukes til å hjelpe folk som gjerne ikke har erfaring med hund eller til og med kan være litt engstelige overfor hunden ved første møte. Derfor er det en fordel at den ser snill ut.

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang rase på terapihund er det sekundært, let heller etter passende linjer på raser som du ellers liker godt. Jeg utdanner min hund til dette for øyeblikket, og på mitt kull har vi en gordon setter, en boston terrier, en golden retriever, en finsk lapphund (min), en shetland sheepdog, en whippet og diverse blandingshunder av både liten og stor størrelse (minste er papillon-ish, den største er på flatcoated retriever-størrelse). Vet også at det finnes en godkjent bullmastiff som jobber i barnehage nede på østlandet, og en puddel vet jeg om. Så det finnes alt mulig, og det blir litt sånn hver til sitt bruk. Det er fordeler med både store hunder og mindre hunder, rolige hunder og hunder med mer futt i, alt etter hvordan man ønsker å bruke hunden. Mye pels er godt å kose på, men upraktisk i forhold til renslighet, for eksempel. Samtidig har kortpelsa hunder ofte forferdelig røyting, som en slipper med mange langpelsa hunder. På generell basis er det greit med hunder som ikke er fullstendig matvrak (det må kunne kontrolleres, ihvertfall), den bør være greit interessert i å være med og håndteres av fremmede, og den bør ha litt arbeidshode.

Men ellers er jeg enig i deg at et snilt og tiltalende utseende er et pluss altså, terapihundjobbinga var jo en av mange grunner til at jeg havnet på rasen jeg havnet på, altså finsk lapphund, for eksempel. Passe hendig størrelse (såpass liten at den kan komme opp i sofa, stol (vedsiden av brukeren, for eksempel) eller seng, men ikke så liten at han må), god og myk pels som ikke røyter for mye, og et snilt og godt utseende som virker tiltalende for mange. Men det er jo smak og behag, og det viktigste er jo at du selv trives med rasen :)

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig mange gode poenger her! Er enig med deg i det meste, og innser jo at jeg på mange måter har en god kandidat i stua fra før av :P Men ønsker en hund til, så ny blir det uansett! Er egentlig ikke så kresen på rase, og det er kanskje det som er det største problemet mitt? Ser liksom at de fleste kan passe som terapihund på en eller annen måte. Vanskelig!

Det sies at de som virkelig vil satse på terapihundjobbing bør satse på å ha flere hunder, lederen for svenske terapihundskolan har vel 4, tror jeg. En til hvert sitt bruk, hehe ;)

Edit: Ellers kan jeg jo anbefale min rase da :angel: Ved å velge litt roligere linjer samt være obs på det fra dag 0 helst, så kan en unngå mye av lydproblemet. Min har lite lyd, både sammenligna med andre lapphund og med andre raser. Men ved spisshunder generelt er det aldri mulig å garantere en stille hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også selvfølgelig viktig at det er en generelt sunn rase! Skal alltids klare å finne de sunneste linjene med litt research, men synes det er en fordel med generelt god helse på rasen.

Jeg heller for øyeblikket mest mot eurasier eller en dunker til, men ønsker flere forslag! Har så lite fantasi på dette området :P

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en engelsk setter jeg vil utdanne til terapihund :) Jeg var veldig bevisst da jeg valgte ut valp i kullet og ville ha en som var rolig, men virket trygg. Ikke den som var først ute og som var busete, men heller ikke den som trakk seg unna.. Mammaen til Bris er roligheten selv og veldig mild og fin, så jeg følte det var et godt utgangspunkt. Jeg tenkte ikke på terapihund da jeg valgte ut Bris, men ser i ettertid at det er de samme egenskapene jeg så etter som jeg også ønsker i en terapihund :)

isak passer ikke som terapihund, han blir for mye, men det er bare sånn han er, hav var også mye mer som valp enn Bris :)

Mange engelsk settere passer nok godt til dette hvis de er rolige og trygge, for de er naturlig veldig milde og hyggelige hunder og du vil jo også få en hund som kan jaktes med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn gemyttmessig er fuglehundene de hundene jeg har i tankene. Pointeren? Det er en fantastisk hund, altså :ahappy: Samtlige jeg har møtt gjennom livet har vært tvers igjennom triiivelige. Så gjør det heller ikke noe at de er silkemyke på hodet/ørene. Welsh Springer Spaniel er en annen, Engelsk Setter, og så, altså, en real AH fra en god kennel elsker og tolererer alt og alle uten det hysteriet som andre raser kan ha. Man skal ikke undervurdere huskymixene :)

Sier meg enig i alt du sier om pointer! Og tro meg, den er høyt på listen! Har vokst opp med pointer og mistet dessverre min 13 år gamle godgutt i påsken :( Savner ham veldig, og har bare gode erfaringer med rasen, så tenker mye på det! Det eneste jeg er lurer på er om jeg kan tilby nok utløp for en fuglehund utenom jaktsesongen. Har jo jakthund fra før, men dunkeren er ganske bedagelig av seg! Så det blir noe helt annet.

Siden du nevner eurasier :) (Har hatt rasen). De er som oftest uinteressert i fremmede, og er ferdig med hilsing etter ett sniff eller to. Kanskje ikke helt det en ser etter i en terapihund? Helsen er heller ikke den beste på rasen, det har vert en kraftig forverring de seks årene eg har fulgt med rasen. Det kommer mer patella, HD og AD, samt stoffskifteproblemer og allergier. Eg sitter med inntrykket av at du skal ha flaks for å ende opp med en frisk hund. Eg sjekket opp rimelig nøye da eg valgte oppdretter på min, alt lå til rette med friske forfedre i flere generasjoner bakover, og likevel endte eg opp med en syk hund. Han ble bare tre år. Så mine valg blir andre raser fremover, til tross for at det er herlige hunder :)

Da skal jeg nok tenke meg nøye om med tanke på dem :) Er jo individforskjeller, men er ganske viktig at de er interesserte i folk og ikke minst friske!

Hva slags type jakt tenker du på? Siden du har en norsk rase fra før, hva med en av de andre norske harehundene? Jeg tenker litt på at de er utrydningstruet og om man driver med harejakt så kunne det være en idè å støtte opp om de norske rasene.

Det blir nok en harehund til etterhvert uansett (3 hunder, hjelp! :P ), siden vi driver med harejakt, men denne blir nok uansett dunker. Er så fornøyd med den vi har, så går nok ikke bort fra rasen med det første. Jeg har veldig lyst på Haldenstøver en gang, så den er også på lista mi! Ellers er fuglejakt i skog interessant og noe vi begge ønsker å drive mer med. Så en stående fuglehund som ikke går så stort er ikke så dumt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner bare en eurasier, den er glad i folk, men har et veldig dårlig hundespråk. Om dette er et problem på rasen, eller om det kun er dette individet vet jeg ikke. Men kanskje verdt å sjekke ut dersom du vurderer den videre :)

Må si at Eurasier faller litt på listen for tiden, hehe :P Superfine og sikkert veldig hyggelige hunder, men tror jeg skal tenke nøye over rasen... Finnes jo mange andre raser som frister, så!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...