Gå til innhold
Hundesonen.no

Retriever versus spaniel


Gidske
 Share

Recommended Posts

Jeg klarer ikke helt å la være å tenke og planlegge noen år framover til neste hund, det er jo så gøy! Trenger litt hjelp av dere for litt tanker og erfaringer!

Vi har nå tre hunder, på sikt blir det nok begrenset til to hunder. Siden de to dachsene er 9 og 11 år, blir det vel noen år til. Vi har iallefall lyst til å ha en hund som er mer lik i størrelse og aktivitetsnivå til munsterlenderen. Nå blir det vanskelig å ha med alle tre på langtur/jakttur siden de er så ulike i størrelse og mobilitet.

Vi har i hovedsak fire valg for rase (for øyeblikket, det blir sikkert flere i morgen :D )

Først, om munsterlenderen viser seg å være så god som det vi tror, kommer vi til å ha et kull på henne, og beholde en av valpene selv. Navn er allerede valgt ut, så vi er vel gira på dette alternativet. Meeen, hun må vise seg verdig avlshund-status da.

Om ikke vofsen vår er noe tess, kjøper vi ny hund, da en med litt mindre radius, slik at den kan kobles av og fremdeles holde seg i nærområdet (innenfor synsfelt). Det er noe jeg har savnet med de tre vi har nå.

Ny hund skal brukes på (fugle)jakt, og slik vi ser det står det mellom en jakt-labrador eller en spaniel, da av type welsh springer eller working engelsk springer. Hver av disse har egenskaper som tiltaler, og skaper rom til uro. I tillegg til jakt blir det noen annen form for trening, lydighet, agility eller bruks. Ingen ambisjoner om NM, så blir bare for aktivisering og moro.

Da jeg var liten hadde vi flere labradorer, da av god "familiehund-kvalitet". Jeg husker de siste årene til vår siste hund, de var preget av mye smerter pga dårlige bein (frambein). En venninne av meg har hatt samme problem med sine to labradorer. Jeg synes dette er et svært alvorlig problem. Ble enda mer bekymret da jeg så at retiever-klubben ikke krever at foreldre til kull på valpelista skal være fri for HD og AA. Det er heller ikke krav om røntgen av albuer på labrador. Hvor stor problem er dette blant jakt-labbene?

Av ovenstående grunn heller jeg nok mot spaniels. De er også mer aktive i større deler av jakta. Men her kjenner jeg ikke så mange, kun enkelte som jeg har truffet på gata og på kurs. Hvordan er helsa til disse? Noen betraktninger angående welsh eller engelsk springer? Både på jakt og andra treningsformer. Noen som kjenner til aktive miljø for disse på Sørlandet?

Dette ble litt langt, men håper jeg fikk fram noen spørsmål som andre kan svare fornuftig på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke uttale meg om andel av HD på jakt-labber for det har jeg rett og slett ikke oversikt over. Men om du ønsker deg jakt-labbe ser jeg ikke på dette som grunn til å la være å kjøpe jakt-labbe. Det viktigste da er jo at du kjøper fra oppdrettere som røntger hofter/albuer og avler på frie. Bare fordi raseklubben ikke krever det, betyr det jo ikke at oppdretterene ikke gjør det. Mitt intrykk, som retrievereier, er at retrieveroppdrettere generelt er ganske obs. på HD, og er flinke til å røntge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke uttale meg om andel av HD på jakt-labber for det har jeg rett og slett ikke oversikt over. Men om du ønsker deg jakt-labbe ser jeg ikke på dette som grunn til å la være å kjøpe jakt-labbe. Det viktigste da er jo at du kjøper fra oppdrettere som røntger hofter/albuer og avler på frie. Bare fordi raseklubben ikke krever det, betyr det jo ikke at oppdretterene ikke gjør det. Mitt intrykk, som retrievereier, er at retrieveroppdrettere generelt er ganske obs. på HD, og er flinke til å røntge!

Nå vet jeg ikke om det var AA som vår hund hadde da, jeg husker bare at hun var veldig stiv i frambeina, så ille at hun vegret seg for å gå i trapper etc. Men sikkert enkelt å finne gode oppdrettere her da, det er jo mange å velge mellom når man skal ha labrador!

Hvis du ønsker deg en kleiner-lignende hund med kortere radius, men som likevel skal brukes til fuglejakt, da er valget klart - du skal ha drentsche patrijshond :D

Vi har faktisk vært inne på tanken. Første gang jeg så en så tenkte jeg at "jøss, det var en munsterlender som har forsynt seg av julematen!" :D Blir det ny gruppe 7 hund, blir det nok munsterlender. Det passer veldig godt for oss som vil ha en liten allsidig skogsfuglhund. Poenget med en spaniel hadde vel vært å ha den søkende på skuddholdet, og munsterlenderen utenfor. Poenget med en labrador er at jeg er fryktelig glad i de :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet dessverre for lite om jakt til å uttale meg, men ser at hunden min søker, støter opp og tar stand naturlig...

Og jeg vet at det finnes oppdrettere som jakter med welshene sine, så om du leter litt vil du nok finne noen med rasen som har peiling. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er en oppdretter i Sverige som har både jaktlabrador og jaktcocker: http://www.reedsweepers.se

Jøss, har ikke sett jakt-cocker før. De var jo veldig flotte. Har bare sett utstillingsvarianten, som er helt utelukket pga altfor mye pels. Da kom det visst en rase til på lista...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador har ikke så mye aa/hd som golden retrieveren. Det er ikke lov å avle på c-albuer, tror c-hofter under tvil. Jaktoppdrettere tviler jeg på setter valper på c-hofter fordi "hunden har vunnet så mange utstillinger og er så flott", så :)

Jeg er nå helfrelst på labrador, for en korrekt labrador er akkurat som en hund skal være for meg; trygg, glad, til å stole på, rask, lærenem og barnslig. Pga leddproblemer som ikke inbefatter hofter/albuer skal jeg over på jaktvarianten neste gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, har ikke sett jakt-cocker før. De var jo veldig flotte. Har bare sett utstillingsvarianten, som er helt utelukket pga altfor mye pels. Da kom det visst en rase til på lista...

Fanny Gott og Thomas Stokke på Klickerklok har også jaktcockere. Han bruker sine til jakt, tror jeg, kan jo være verdt å høre med dem om deres erfaringer.

Når det gjelder jaktlabrador ville jeg sett over til Sverige på oppdrettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, mer å vurdere. Eneste ulempen med jakt-cockeren må vel være størrelsen. Jeg hadde liksom sett for meg at vi en eller annen gang kunne prøve oss med to-spann med snørekjøring etc. Da er det vel greit med to cirka like store hunder.

Dere med spaniels, utstillings eller jakt-type, hvordan er de på lydighetstrening? Er det vanskelig å få nesa opp av bakken, eller går det greit? Har prøvd litt lydighetstrening med dachsene, og der er det en liten ulempe med ivrig nese...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere med spaniels, utstillings eller jakt-type, hvordan er de på lydighetstrening? Er det vanskelig å få nesa opp av bakken, eller går det greit? Har prøvd litt lydighetstrening med dachsene, og der er det en liten ulempe med ivrig nese...

Jeg er veldig fornøyd med min når det kommer til lydighet, men det er viktig å være konsekvent i å hindre snusing når dere trener allerede fra starten. Jeg er veldig nøye med at nå vi skal trene så trener vi, ikke for lange økter - og setter henne i bilen før jeg begynner å snakke med treningskompisene. Hvis ikke kan hun melde seg ut og da kommer snusinga.

Og jeg har også veldig mye igjen for å ha lekt masse med henne fra valp og til voksen. Lekebelønning er gull verd i treninga!

Nå er min lille snuppe litt miljøberørt derfor har vi ikke de stor resultatene å vise til enda, men de kommer for hun blir tryggere og tryggere med alderen, og hun elsker å trene. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador har ikke så mye aa/hd som golden retrieveren. Det er ikke lov å avle på c-albuer, tror c-hofter under tvil. Jaktoppdrettere tviler jeg på setter valper på c-hofter fordi "hunden har vunnet så mange utstillinger og er så flott", så :)

Jeg er nå helfrelst på labrador, for en korrekt labrador er akkurat som en hund skal være for meg; trygg, glad, til å stole på, rask, lærenem og barnslig. Pga leddproblemer som ikke inbefatter hofter/albuer skal jeg over på jaktvarianten neste gang :)

I følge hvem da? Om det er et krav retrieverklubben har satt til labradoren, vil jeg anta det er det samme på golden? Og jeg synes jeg har hørt om mye mer HD på lab enn golden, så lurer på om det faktisk stemmer...?

Ellers er jeg enig med det du sier om jaktoppdrettere! :)

Faktisk strengere krav på golden enn lab! Hentet fra retrieverklubbens hjemmesider:

Labrador:

Bør være røntget for AA

Golden:

Bør være røngtet for AA. Bør være fri for HD

.

Dersom en hund med HD-status C anvendes i avl skal den være fri for AA og foreldredyrenes samlede index skal være over 200. Hd-status D og E skal ikke anvendes. Det skal sendes inn en dispensasjonnøknad til raseråd golden dersom en hund med C på hoftene skal anvendes.

Så i praksis kan du avle på to hunder med D/E, og allikevel få de registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så litt på springer og jaktcocker da jeg vurderte rase nå sist og det som fikk meg til å velge jaktlabrador fremfor dem, var at jeg fikk inntrykk av at spanielene var mer på jakt hele tiden, at de gikk i et "spanielsøk" (jeg skriver i hermetegn fordi jeg ikke er sikker på at det er det det heter) hele tiden og dermed kunne være vanskeligere å få til innkalling på ute på tur og at de har lettere for å snuse under trening. Jaktlabber skal jo ikke jakte selv slik som spanieler gjør, men vente til viltet er skutt og da løpe ut og apportere. For meg ble det en vesensforskjell siden jeg ikke jakter, men vil ha en sportshund uten for mye "ekstrabagasje" i forhold til snusing og jakt. Du som vil jakte har kanskje andre preferanser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg sjekka var det strengere krav på labrador enn golden, men da har det skjedd endringer.

Ok. :) Er jo mulig som du sier at det har vært et større problem på golden, og at kravene derfor har blitt hevet! :) Leste litt mer på samme side, og begge hundene SKAL ha kjent HD status. Det er bare ikke noe krav om hva denne HD statusen skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jøss, har ikke sett jakt-cocker før. De var jo veldig flotte. Har bare sett utstillingsvarianten, som er helt utelukket pga altfor mye pels. Da kom det visst en rase til på lista...

Nå hørte jeg akkurat om en 4 år gammel jakt-cocker gutt som skal omplasseres. Han er veldig snill og grei, men blir plaget av de hundene han bor med. Ikke trent i jakt, men lærer fort og liker å trene.

Bare nevner det i tilfelle det er interessant. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om du først og fremst vil ha en jakthund, så må du velge det som passer deg best i så måte. Hvis du vil ha en støtende fuglehund som du også kan bruke på hare -så kjøper du spaniel. Hvis du vil ha en apportør, og bare det, så kjøper du retriever.

Hvis du vil ha spaniel, og skal jakte mye -så kjøper du workingspringer eller til nøds en working cocker. Og om du vil jakte bare litt og drive litt med annen hundesport i tillegg så kjøper du springer, enten Engelsk eller Welsh. Eller Fieldspaniel da. Personlig syns jeg at det kanskje er enklere å finne et bra Engelsk springer kull, bare fordi det tallmessig er snakk om flere valper i løpet av et år, både i Norge og Sverige.. men hvis du leter litt og er villig å vente litt så finnes det jo bra Fielder og Welsher og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, jeg har vel også landet på en working engelsk springer spaniel, etter samtaler med folk i spaniel-klubben. Neste steg blir å være med på jakt med spaniel for å se hvordan det foregår.

Meeen, det er overhode ikke aktuelt med en fjerde hund, så må vente noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng, jeg har vel også landet på en working engelsk springer spaniel, etter samtaler med folk i spaniel-klubben. Neste steg blir å være med på jakt med spaniel for å se hvordan det foregår.

Meeen, det er overhode ikke aktuelt med en fjerde hund, så må vente noen år.

Jeg har konvertert fra stående fuglehund til spaniel fordi jeg liker kontrollen og oversikten det gir meg. Jeg synes jakten blir mer spennende når jeg hele tiden ser hunden jobbe. Jeg har en engelsk springer spaniel av utstillingslinjer som aldri hadde vært i kontakt med vilt før hun flyttet hit for to år siden. Nå er hun en habil jakthund med stor viltinteresse. Jeg kommer definivt til å kjøpe spaniel neste gang også. Men working har jeg slått fra meg. De jeg har sett har vært ekstremt intense, og etter det jeg har hørt kan det slå over i stress på noen linjer. Jeg satser heller på å kjøpe fra en oppdretter som driver med jakt, og gjerne også tester hundene enten på jaktanleggsprøve eller jaktprøver (men jeg er mer opptatt av at de brukes i praktisk jakt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...