Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaninbanden


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Siden en del har ytret ønske om egen tråd så fant jeg ut at det er vel på tide å presentere kaninbanden.

Som mange sikkert vet har jeg i det siste utvidet flokken ganske betraktelig, fra to til åtte.

Lumê og Tinwê er henholdsvis 6 og 5 år mens resten er fra to år til fem måneder gamle.

Lumê. Godjenta mi. Hun er en herlig sak, sta som et esel men innerst inne er hun bare en stor koseklump. Hun var et mareritt de første årene, på grunn av brunstaggresjon. Da jeg etterhvert ble lei av at hun kjeppjage alt og alle som kom i nærheten av henne ble hun sterilisert, og nå er hun en veldig god og harmonisk kanin som alltid har tid for litt kos.

(Lumê betyr "skygge" på alvisk)

DSC_0138.jpg

DSC_1381.jpg

DSC_0120.jpg

Lumê er like lite fotogen som eieren sin, dessverre :lol:

Tinwê. Sønnen til Lumê og egentlig Kenneth sin kanin. Jeg skulle egentlig selge ham, men Kenneth syntes han var kul og mente jeg skulle beholde ham, så her bor han da. Han er en merkelig sak, med ganske lang, silkeaktig pels, og verdens herligste gemytt. Han er ikke den skarpeste kniven i skuffen og fikk heteslag en sommer fordi han ikke hadde vett til å flytte seg i skyggen som sin mor fornuftig nok hadde gjort. Heldigvis fikk han ikke større skader enn en skjev munn, noe som gir ham et ganske vittig uttrykk. Tinwê og Lume bor sammen og begge er selvsagt kastrert/sterilisert.

(Tinwê betyr "gnist" på alvisk)

DSC_0156.jpg

DSC_0087.jpg

DSC_0079.jpg

Han ser litt merkelig ut, men det er heldigvis kun kosmetisk :ahappy:

Mir.

Mir er kom til oss i sommer og var første nye tilskuddet til hermelinavlprosjektet mitt. Han var lite håndtert og var livredd alt som rørte seg den første tiden. Jeg brukte langt tid på å håndfôre ham og vinne hans tillit, og det har betalt seg tusenfold. Han er nå er utrolig rolig og tillitsfull kar, og han har med tiden vokst seg til å bli en meget vakker gutt. Dessverre viser det seg at han har tannfeil så han kommer ikke til å bli brukt i avl. Vi har slipt jekslene hans og håper det retter seg, i såfall blir han kastrert og beholdt som kosekanin og maskot. Dersom det ikke retter seg så blir han dessverre avlivet, jeg synes ikke det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å dope ned et dyr flere ganger årlig for å fikse på tennene. Veldig synd, for jeg er blitt veldig, veldig glad i ham.

(Mir betyr forøvrig juvel på alvisk)

DSC_1394.jpg

DSC_1397.jpg

DSC_0681.jpg

Utbryterkonger må stå i sele når de er ute :P

Rix.

Rix er en voksen hermelindame som kom til oss fra Buskerud. Hun er en distansert dame, snill og grei, men har ikke helt det store behovet for kos. Hun er veldig grei å håndtere og er aldri i dårlig humør, hun er bare en kanin som liker å holde seg for seg selv.

DSC_0749.jpg

DSC_1265.jpg

Miriel.

Miriel er datteren til RIx, og hun kom til oss sammen med mamma Rix. Miriel er en utrolig kul liten frøken, med bein i nesa og pågangsmot så det holder. Det er lite som vipper denne frøkena av pinnen, og hun er alltid klar for action. (og mat)

DSC_1279.jpg

DSC_0823.jpg

DSC_0843.jpg

I likhet med Mir måtte hun også stå i bånd den første tiden :P

Sam

Sam kommer fra Sortland, og er en veldig morsom kar. Dagens høydepunkt for ham er når jeg skifter på buret, for da skal han sitte oppi bøtta eller klatre på meg. Han er veldig tillitsfull og lettlært, og jeg har sånn smått begynt å klikkertrene ham, noe han synes er veldig gøy.

DSC_1353.jpg

DSC_1344.jpg

DSC_0750.jpg

Lucy

Lucy er datteren til Sam, og kom til oss sammen med ham. Hun er en merkelig liten kanin, tillitsfull og kosen, før hun brått får "tulltak" og klikker mens hun spretter veggimellom og forsøker å komme seg bort. Hun hadde en uheldig start hos oss der hun stakk av og ble borte i et par dager før hun kom til rette igjen, og jeg håper det er det som er årsaken til humørsvingingene hennes. Jeg kommer til å evaluere henne grundig før hun eventuelt settes i avl, og avkommene kommer også til å bli nøye evaluert før de eventuelt selges, da jeg kun vil avle på fysisk og mentalt friske kaniner.

DSC_1302.jpg

DSC_0741.jpg

Nim.

Nykommeren i flokken.

Da det viste seg at Mir ikke kunne brukes i avl fikk jeg brått en avlshann for lite. Så da jeg så at Nim var til salgs i nærheten av oss ble valget enkelt.

Han har foreløbig imponert meg stort, han er veldig rolig og laidback, lite som bekymrer den karen. Veldig trivelig gemytt! Han står nå sammen med Lucy, og det virker som han har god effekt på henne, hun er mye roligere sammen med ham.

(Nim betyr forøvrig hvit på alvisk)

DSC_1242.jpg

DSC_1235.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja jeg kunne en god del om fargegenetikk til kanin, men det har bare falt bort med årene. Tror jeg begynner å bli gammel :fear:

Sort/tan er veldig vakkert, og det er den fargen jeg med tiden vil satse på. Nå bygger jeg bare opp en stamme med trivelige dyr mens jeg forsøker å få tak i flere svart/tan evt svart/tan bærere.

Huff, det hørtes veldig bruk og kast ut, men det er ikke slik ment, altså :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt vi er flere som er overfladiske på farge. :lol:

Når det kommer til kanin er jeg også overfladisk :innocent: Helse og gemytt er selvsagt viktigst, men på kanin er det "lov" å bry seg om fargen, man blir ikke hengt slik man ville blitt når det gjelder hund :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til kanin er jeg også overfladisk :innocent: Helse og gemytt er selvsagt viktigst, men på kanin er det "lov" å bry seg om fargen, man blir ikke hengt slik man ville blitt når det gjelder hund :rofl:

Gemytt ekke så viktig vettu.. Finnes mye fint i hansker nå for tiden ;)

Og helse er vel så som så også.. Er jo bare å kjøpe ny.. Så lenge den har riktig farge selvfølgelig :lol:

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemytt ekke så viktig vettu.. Finnes mye fint i hansker nå for tiden ;)

Og helse er vel så som så også.. Er jo bare å kjøpe ny.. Så lenge den har riktig farge selvfølgelig :lol:

Sant, sant :aww: Og disse er jo så små at det er jo bare søtt når de blir sinna :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ps, kaninbitt er MYE vondere enn hundebitt :P Heldigvis biter de skikkelig sjelden, men har da noen fine arr her og der, godt det ikke finnes kaniner på rottweilerstørrelse :sweat:

Likte Lucy best, de er finest uten dverggen for tenk :D

Hehe, jeg vet :P Har fått noen skikkelige bitt opp gjennom årene, og de klipper godt disse småjæv..ene :fear:

Har arr både i ene puppen, armen og drøssevis på fingrene. Killerrabbits :devil:

Det var Lilli, vår første hermelin som var skyld i de fleste skadene, men jeg har fått en del bitt av ymse kaniner i ettertid også. Men man får ninja-reflekser når man har håndtert noen vanskelige kaniner med årene :teehe:

Hadde en dvergvedderhann som var hjertebarnet mitt. Han ble født i hendene mine, jeg visste ikke at hun var drektig, og da jeg skulle sele på henne for å trene litt så fikk jeg plutselig en kaninunge i nevene :huh: (hun skulle ikke være drektig heller, men det kom frem etterhvert at min søster hadde glemt å lukke noen bur :getlost: )

Uansett, han var tam som en hund, var med på alt og sov med meg i senga. Verdens snilleste gutt til en dag da han var 5-6 mnd. Plutselig hang han fast i hånden min, rene IPO-stil. Klippet gjennom muskler og sener i huden mellom tommel og pekefinger. Og der satt han, Au :pinch:

Han ble kastrert dagen etter, og ble etter kort tid den samme gode Shari som han alltid hadde vært.

Moralen er; her i huset bør du oppføre deg, ellers ryker juvelene :twisted:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte kaniner! Lucy har ikke tilfeldigvis en Myosotis-kanin som mor? Om ikke jeg tar feil har du fått Sam og Lucy fra en oppdretter som også har/hadde et par tantegnede hermelinhunner fra meg, og avlet dem med Sam i vår/sommer. Om så er tilfellet sitter "hele slekta" her hos meg, har fremdeles en liten gjeng tan- og ottertegnede hermeliner her.

Onira%2c1..jpg

Ottertegnet (tan har rød tegning, otter har kremgul).

Hva skal du bruke den hvite hannen til? Han fungerer jo ikke til tan-avl, om det er fargen/tegningen du vil satse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig Stella, Lucys mamma er Myosotis Ruria :yes:

Jeg er ikke så nøye på fargene nå i starten, jeg vil i utgangspunktet avle trivelige kaniner med godt gemytt, da det er total mangelvare her, virker det som.

Nim skal brukes på Miriel, den viltgrå, og på Lucy. Han står sammen med Lucy nå, for han har veldig god innflytelse på adferden hennes. De avler ikke nå, så da får de være samboere over vinteren i allefall, og frem til hun evt viser seg å være drektig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...