Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden en del har ytret ønske om egen tråd så fant jeg ut at det er vel på tide å presentere kaninbanden.

Som mange sikkert vet har jeg i det siste utvidet flokken ganske betraktelig, fra to til åtte.

Lumê og Tinwê er henholdsvis 6 og 5 år mens resten er fra to år til fem måneder gamle.

Lumê. Godjenta mi. Hun er en herlig sak, sta som et esel men innerst inne er hun bare en stor koseklump. Hun var et mareritt de første årene, på grunn av brunstaggresjon. Da jeg etterhvert ble lei av at hun kjeppjage alt og alle som kom i nærheten av henne ble hun sterilisert, og nå er hun en veldig god og harmonisk kanin som alltid har tid for litt kos.

(Lumê betyr "skygge" på alvisk)

DSC_0138.jpg

DSC_1381.jpg

DSC_0120.jpg

Lumê er like lite fotogen som eieren sin, dessverre :lol:

Tinwê. Sønnen til Lumê og egentlig Kenneth sin kanin. Jeg skulle egentlig selge ham, men Kenneth syntes han var kul og mente jeg skulle beholde ham, så her bor han da. Han er en merkelig sak, med ganske lang, silkeaktig pels, og verdens herligste gemytt. Han er ikke den skarpeste kniven i skuffen og fikk heteslag en sommer fordi han ikke hadde vett til å flytte seg i skyggen som sin mor fornuftig nok hadde gjort. Heldigvis fikk han ikke større skader enn en skjev munn, noe som gir ham et ganske vittig uttrykk. Tinwê og Lume bor sammen og begge er selvsagt kastrert/sterilisert.

(Tinwê betyr "gnist" på alvisk)

DSC_0156.jpg

DSC_0087.jpg

DSC_0079.jpg

Han ser litt merkelig ut, men det er heldigvis kun kosmetisk :ahappy:

Mir.

Mir er kom til oss i sommer og var første nye tilskuddet til hermelinavlprosjektet mitt. Han var lite håndtert og var livredd alt som rørte seg den første tiden. Jeg brukte langt tid på å håndfôre ham og vinne hans tillit, og det har betalt seg tusenfold. Han er nå er utrolig rolig og tillitsfull kar, og han har med tiden vokst seg til å bli en meget vakker gutt. Dessverre viser det seg at han har tannfeil så han kommer ikke til å bli brukt i avl. Vi har slipt jekslene hans og håper det retter seg, i såfall blir han kastrert og beholdt som kosekanin og maskot. Dersom det ikke retter seg så blir han dessverre avlivet, jeg synes ikke det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å dope ned et dyr flere ganger årlig for å fikse på tennene. Veldig synd, for jeg er blitt veldig, veldig glad i ham.

(Mir betyr forøvrig juvel på alvisk)

DSC_1394.jpg

DSC_1397.jpg

DSC_0681.jpg

Utbryterkonger må stå i sele når de er ute :P

Rix.

Rix er en voksen hermelindame som kom til oss fra Buskerud. Hun er en distansert dame, snill og grei, men har ikke helt det store behovet for kos. Hun er veldig grei å håndtere og er aldri i dårlig humør, hun er bare en kanin som liker å holde seg for seg selv.

DSC_0749.jpg

DSC_1265.jpg

Miriel.

Miriel er datteren til RIx, og hun kom til oss sammen med mamma Rix. Miriel er en utrolig kul liten frøken, med bein i nesa og pågangsmot så det holder. Det er lite som vipper denne frøkena av pinnen, og hun er alltid klar for action. (og mat)

DSC_1279.jpg

DSC_0823.jpg

DSC_0843.jpg

I likhet med Mir måtte hun også stå i bånd den første tiden :P

Sam

Sam kommer fra Sortland, og er en veldig morsom kar. Dagens høydepunkt for ham er når jeg skifter på buret, for da skal han sitte oppi bøtta eller klatre på meg. Han er veldig tillitsfull og lettlært, og jeg har sånn smått begynt å klikkertrene ham, noe han synes er veldig gøy.

DSC_1353.jpg

DSC_1344.jpg

DSC_0750.jpg

Lucy

Lucy er datteren til Sam, og kom til oss sammen med ham. Hun er en merkelig liten kanin, tillitsfull og kosen, før hun brått får "tulltak" og klikker mens hun spretter veggimellom og forsøker å komme seg bort. Hun hadde en uheldig start hos oss der hun stakk av og ble borte i et par dager før hun kom til rette igjen, og jeg håper det er det som er årsaken til humørsvingingene hennes. Jeg kommer til å evaluere henne grundig før hun eventuelt settes i avl, og avkommene kommer også til å bli nøye evaluert før de eventuelt selges, da jeg kun vil avle på fysisk og mentalt friske kaniner.

DSC_1302.jpg

DSC_0741.jpg

Nim.

Nykommeren i flokken.

Da det viste seg at Mir ikke kunne brukes i avl fikk jeg brått en avlshann for lite. Så da jeg så at Nim var til salgs i nærheten av oss ble valget enkelt.

Han har foreløbig imponert meg stort, han er veldig rolig og laidback, lite som bekymrer den karen. Veldig trivelig gemytt! Han står nå sammen med Lucy, og det virker som han har god effekt på henne, hun er mye roligere sammen med ham.

(Nim betyr forøvrig hvit på alvisk)

DSC_1242.jpg

DSC_1235.jpg

  • Like 2
Skrevet

Så nydelige de er! :wub: Tror jeg må nerde fargegenetikk på kaniner altså, for jeg vil ha black and tan farger!

Kjipt med tennene til mir. Men krysser fingre for at han kan få et langt og godt liv som kosekanin. :D

Skrevet

Haha, ja jeg kunne en god del om fargegenetikk til kanin, men det har bare falt bort med årene. Tror jeg begynner å bli gammel :fear:

Sort/tan er veldig vakkert, og det er den fargen jeg med tiden vil satse på. Nå bygger jeg bare opp en stamme med trivelige dyr mens jeg forsøker å få tak i flere svart/tan evt svart/tan bærere.

Huff, det hørtes veldig bruk og kast ut, men det er ikke slik ment, altså :lol:

  • Like 1
Skrevet

Sam og lucy er bare kjempe fine! Jeg er veldig overfladisk og velger de me finest farge :P

Haha, og du er ikke partisk med tanke på farge heller? :P Men jeg er enig, de er veldig fine, og især Sam :heart:

Skrevet

Godt vi er flere som er overfladiske på farge. :lol:

Når det kommer til kanin er jeg også overfladisk :innocent: Helse og gemytt er selvsagt viktigst, men på kanin er det "lov" å bry seg om fargen, man blir ikke hengt slik man ville blitt når det gjelder hund :rofl:

  • Like 1
Skrevet

Når det kommer til kanin er jeg også overfladisk :innocent: Helse og gemytt er selvsagt viktigst, men på kanin er det "lov" å bry seg om fargen, man blir ikke hengt slik man ville blitt når det gjelder hund :rofl:

Gemytt ekke så viktig vettu.. Finnes mye fint i hansker nå for tiden ;)

Og helse er vel så som så også.. Er jo bare å kjøpe ny.. Så lenge den har riktig farge selvfølgelig :lol:

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Gemytt ekke så viktig vettu.. Finnes mye fint i hansker nå for tiden ;)

Og helse er vel så som så også.. Er jo bare å kjøpe ny.. Så lenge den har riktig farge selvfølgelig :lol:

Sant, sant :aww: Og disse er jo så små at det er jo bare søtt når de blir sinna :aww:

Skrevet

Sant, sant :aww: Og disse er jo så små at det er jo bare søtt når de blir sinna :aww:

Så klart ;) null stress liksom.. Blir som en utagerende chi.. Man kan jo ikke noe annet enn å le :P

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Ps, kaninbitt er MYE vondere enn hundebitt :P Heldigvis biter de skikkelig sjelden, men har da noen fine arr her og der, godt det ikke finnes kaniner på rottweilerstørrelse :sweat:

Likte Lucy best, de er finest uten dverggen for tenk :D

Skrevet

Ps, kaninbitt er MYE vondere enn hundebitt :P Heldigvis biter de skikkelig sjelden, men har da noen fine arr her og der, godt det ikke finnes kaniner på rottweilerstørrelse :sweat:

Likte Lucy best, de er finest uten dverggen for tenk :D

Hehe, jeg vet :P Har fått noen skikkelige bitt opp gjennom årene, og de klipper godt disse småjæv..ene :fear:

Har arr både i ene puppen, armen og drøssevis på fingrene. Killerrabbits :devil:

Det var Lilli, vår første hermelin som var skyld i de fleste skadene, men jeg har fått en del bitt av ymse kaniner i ettertid også. Men man får ninja-reflekser når man har håndtert noen vanskelige kaniner med årene :teehe:

Hadde en dvergvedderhann som var hjertebarnet mitt. Han ble født i hendene mine, jeg visste ikke at hun var drektig, og da jeg skulle sele på henne for å trene litt så fikk jeg plutselig en kaninunge i nevene :huh: (hun skulle ikke være drektig heller, men det kom frem etterhvert at min søster hadde glemt å lukke noen bur :getlost: )

Uansett, han var tam som en hund, var med på alt og sov med meg i senga. Verdens snilleste gutt til en dag da han var 5-6 mnd. Plutselig hang han fast i hånden min, rene IPO-stil. Klippet gjennom muskler og sener i huden mellom tommel og pekefinger. Og der satt han, Au :pinch:

Han ble kastrert dagen etter, og ble etter kort tid den samme gode Shari som han alltid hadde vært.

Moralen er; her i huset bør du oppføre deg, ellers ryker juvelene :twisted:

  • Like 1
Skrevet

Ps, kaninbitt er MYE vondere enn hundebitt :P Heldigvis biter de skikkelig sjelden, men har da noen fine arr her og der, godt det ikke finnes kaniner på rottweilerstørrelse :sweat:

Likte Lucy best, de er finest uten dverggen for tenk :D

Så fornuftig du nå da :aww::lol:

  • Like 1
Skrevet

Nydelig kaniner du har!

Jeg har tre stk ute i stallen jeg også, to hermelin og ei som jeg aldri husker rasen på, men hun har samme røde farge som din.

De heter Ild ( rød ) Snø ( hvit ) og Aske ( sort ).

Skrevet
:lol: *se for seg iporabbits* Men altså - er jo enklere med avl på kaniner med tanke på farger og sånt, alt går mye fortere på kaniner. Man rekker flere generasjoner på kort tid.
Skrevet

Flotte kaniner! Lucy har ikke tilfeldigvis en Myosotis-kanin som mor? Om ikke jeg tar feil har du fått Sam og Lucy fra en oppdretter som også har/hadde et par tantegnede hermelinhunner fra meg, og avlet dem med Sam i vår/sommer. Om så er tilfellet sitter "hele slekta" her hos meg, har fremdeles en liten gjeng tan- og ottertegnede hermeliner her.

Onira%2c1..jpg

Ottertegnet (tan har rød tegning, otter har kremgul).

Hva skal du bruke den hvite hannen til? Han fungerer jo ikke til tan-avl, om det er fargen/tegningen du vil satse på.

Skrevet

Helt riktig Stella, Lucys mamma er Myosotis Ruria :yes:

Jeg er ikke så nøye på fargene nå i starten, jeg vil i utgangspunktet avle trivelige kaniner med godt gemytt, da det er total mangelvare her, virker det som.

Nim skal brukes på Miriel, den viltgrå, og på Lucy. Han står sammen med Lucy nå, for han har veldig god innflytelse på adferden hennes. De avler ikke nå, så da får de være samboere over vinteren i allefall, og frem til hun evt viser seg å være drektig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...