Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaninbanden


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Siden en del har ytret ønske om egen tråd så fant jeg ut at det er vel på tide å presentere kaninbanden.

Som mange sikkert vet har jeg i det siste utvidet flokken ganske betraktelig, fra to til åtte.

Lumê og Tinwê er henholdsvis 6 og 5 år mens resten er fra to år til fem måneder gamle.

Lumê. Godjenta mi. Hun er en herlig sak, sta som et esel men innerst inne er hun bare en stor koseklump. Hun var et mareritt de første årene, på grunn av brunstaggresjon. Da jeg etterhvert ble lei av at hun kjeppjage alt og alle som kom i nærheten av henne ble hun sterilisert, og nå er hun en veldig god og harmonisk kanin som alltid har tid for litt kos.

(Lumê betyr "skygge" på alvisk)

DSC_0138.jpg

DSC_1381.jpg

DSC_0120.jpg

Lumê er like lite fotogen som eieren sin, dessverre :lol:

Tinwê. Sønnen til Lumê og egentlig Kenneth sin kanin. Jeg skulle egentlig selge ham, men Kenneth syntes han var kul og mente jeg skulle beholde ham, så her bor han da. Han er en merkelig sak, med ganske lang, silkeaktig pels, og verdens herligste gemytt. Han er ikke den skarpeste kniven i skuffen og fikk heteslag en sommer fordi han ikke hadde vett til å flytte seg i skyggen som sin mor fornuftig nok hadde gjort. Heldigvis fikk han ikke større skader enn en skjev munn, noe som gir ham et ganske vittig uttrykk. Tinwê og Lume bor sammen og begge er selvsagt kastrert/sterilisert.

(Tinwê betyr "gnist" på alvisk)

DSC_0156.jpg

DSC_0087.jpg

DSC_0079.jpg

Han ser litt merkelig ut, men det er heldigvis kun kosmetisk :ahappy:

Mir.

Mir er kom til oss i sommer og var første nye tilskuddet til hermelinavlprosjektet mitt. Han var lite håndtert og var livredd alt som rørte seg den første tiden. Jeg brukte langt tid på å håndfôre ham og vinne hans tillit, og det har betalt seg tusenfold. Han er nå er utrolig rolig og tillitsfull kar, og han har med tiden vokst seg til å bli en meget vakker gutt. Dessverre viser det seg at han har tannfeil så han kommer ikke til å bli brukt i avl. Vi har slipt jekslene hans og håper det retter seg, i såfall blir han kastrert og beholdt som kosekanin og maskot. Dersom det ikke retter seg så blir han dessverre avlivet, jeg synes ikke det er dyrevelferdsmessig forsvarlig å dope ned et dyr flere ganger årlig for å fikse på tennene. Veldig synd, for jeg er blitt veldig, veldig glad i ham.

(Mir betyr forøvrig juvel på alvisk)

DSC_1394.jpg

DSC_1397.jpg

DSC_0681.jpg

Utbryterkonger må stå i sele når de er ute :P

Rix.

Rix er en voksen hermelindame som kom til oss fra Buskerud. Hun er en distansert dame, snill og grei, men har ikke helt det store behovet for kos. Hun er veldig grei å håndtere og er aldri i dårlig humør, hun er bare en kanin som liker å holde seg for seg selv.

DSC_0749.jpg

DSC_1265.jpg

Miriel.

Miriel er datteren til RIx, og hun kom til oss sammen med mamma Rix. Miriel er en utrolig kul liten frøken, med bein i nesa og pågangsmot så det holder. Det er lite som vipper denne frøkena av pinnen, og hun er alltid klar for action. (og mat)

DSC_1279.jpg

DSC_0823.jpg

DSC_0843.jpg

I likhet med Mir måtte hun også stå i bånd den første tiden :P

Sam

Sam kommer fra Sortland, og er en veldig morsom kar. Dagens høydepunkt for ham er når jeg skifter på buret, for da skal han sitte oppi bøtta eller klatre på meg. Han er veldig tillitsfull og lettlært, og jeg har sånn smått begynt å klikkertrene ham, noe han synes er veldig gøy.

DSC_1353.jpg

DSC_1344.jpg

DSC_0750.jpg

Lucy

Lucy er datteren til Sam, og kom til oss sammen med ham. Hun er en merkelig liten kanin, tillitsfull og kosen, før hun brått får "tulltak" og klikker mens hun spretter veggimellom og forsøker å komme seg bort. Hun hadde en uheldig start hos oss der hun stakk av og ble borte i et par dager før hun kom til rette igjen, og jeg håper det er det som er årsaken til humørsvingingene hennes. Jeg kommer til å evaluere henne grundig før hun eventuelt settes i avl, og avkommene kommer også til å bli nøye evaluert før de eventuelt selges, da jeg kun vil avle på fysisk og mentalt friske kaniner.

DSC_1302.jpg

DSC_0741.jpg

Nim.

Nykommeren i flokken.

Da det viste seg at Mir ikke kunne brukes i avl fikk jeg brått en avlshann for lite. Så da jeg så at Nim var til salgs i nærheten av oss ble valget enkelt.

Han har foreløbig imponert meg stort, han er veldig rolig og laidback, lite som bekymrer den karen. Veldig trivelig gemytt! Han står nå sammen med Lucy, og det virker som han har god effekt på henne, hun er mye roligere sammen med ham.

(Nim betyr forøvrig hvit på alvisk)

DSC_1242.jpg

DSC_1235.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja jeg kunne en god del om fargegenetikk til kanin, men det har bare falt bort med årene. Tror jeg begynner å bli gammel :fear:

Sort/tan er veldig vakkert, og det er den fargen jeg med tiden vil satse på. Nå bygger jeg bare opp en stamme med trivelige dyr mens jeg forsøker å få tak i flere svart/tan evt svart/tan bærere.

Huff, det hørtes veldig bruk og kast ut, men det er ikke slik ment, altså :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt vi er flere som er overfladiske på farge. :lol:

Når det kommer til kanin er jeg også overfladisk :innocent: Helse og gemytt er selvsagt viktigst, men på kanin er det "lov" å bry seg om fargen, man blir ikke hengt slik man ville blitt når det gjelder hund :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til kanin er jeg også overfladisk :innocent: Helse og gemytt er selvsagt viktigst, men på kanin er det "lov" å bry seg om fargen, man blir ikke hengt slik man ville blitt når det gjelder hund :rofl:

Gemytt ekke så viktig vettu.. Finnes mye fint i hansker nå for tiden ;)

Og helse er vel så som så også.. Er jo bare å kjøpe ny.. Så lenge den har riktig farge selvfølgelig :lol:

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemytt ekke så viktig vettu.. Finnes mye fint i hansker nå for tiden ;)

Og helse er vel så som så også.. Er jo bare å kjøpe ny.. Så lenge den har riktig farge selvfølgelig :lol:

Sant, sant :aww: Og disse er jo så små at det er jo bare søtt når de blir sinna :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ps, kaninbitt er MYE vondere enn hundebitt :P Heldigvis biter de skikkelig sjelden, men har da noen fine arr her og der, godt det ikke finnes kaniner på rottweilerstørrelse :sweat:

Likte Lucy best, de er finest uten dverggen for tenk :D

Hehe, jeg vet :P Har fått noen skikkelige bitt opp gjennom årene, og de klipper godt disse småjæv..ene :fear:

Har arr både i ene puppen, armen og drøssevis på fingrene. Killerrabbits :devil:

Det var Lilli, vår første hermelin som var skyld i de fleste skadene, men jeg har fått en del bitt av ymse kaniner i ettertid også. Men man får ninja-reflekser når man har håndtert noen vanskelige kaniner med årene :teehe:

Hadde en dvergvedderhann som var hjertebarnet mitt. Han ble født i hendene mine, jeg visste ikke at hun var drektig, og da jeg skulle sele på henne for å trene litt så fikk jeg plutselig en kaninunge i nevene :huh: (hun skulle ikke være drektig heller, men det kom frem etterhvert at min søster hadde glemt å lukke noen bur :getlost: )

Uansett, han var tam som en hund, var med på alt og sov med meg i senga. Verdens snilleste gutt til en dag da han var 5-6 mnd. Plutselig hang han fast i hånden min, rene IPO-stil. Klippet gjennom muskler og sener i huden mellom tommel og pekefinger. Og der satt han, Au :pinch:

Han ble kastrert dagen etter, og ble etter kort tid den samme gode Shari som han alltid hadde vært.

Moralen er; her i huset bør du oppføre deg, ellers ryker juvelene :twisted:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte kaniner! Lucy har ikke tilfeldigvis en Myosotis-kanin som mor? Om ikke jeg tar feil har du fått Sam og Lucy fra en oppdretter som også har/hadde et par tantegnede hermelinhunner fra meg, og avlet dem med Sam i vår/sommer. Om så er tilfellet sitter "hele slekta" her hos meg, har fremdeles en liten gjeng tan- og ottertegnede hermeliner her.

Onira%2c1..jpg

Ottertegnet (tan har rød tegning, otter har kremgul).

Hva skal du bruke den hvite hannen til? Han fungerer jo ikke til tan-avl, om det er fargen/tegningen du vil satse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig Stella, Lucys mamma er Myosotis Ruria :yes:

Jeg er ikke så nøye på fargene nå i starten, jeg vil i utgangspunktet avle trivelige kaniner med godt gemytt, da det er total mangelvare her, virker det som.

Nim skal brukes på Miriel, den viltgrå, og på Lucy. Han står sammen med Lucy nå, for han har veldig god innflytelse på adferden hennes. De avler ikke nå, så da får de være samboere over vinteren i allefall, og frem til hun evt viser seg å være drektig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...