Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alenetreninga blir litt for usystematisk...


Eska
 Share

Recommended Posts

Jeg tror alene hjemme treninga går litt skeis, jeg sliter i alle fall med å forstå om det er noen fremgang i det hele tatt. Om jeg går ut med søppla er det greit den ene gangen, mens neste begynner Georg (6mnd) å sutre, samme om jeg går på do eller hva som helst. Har gått ut og inn dører siden han kom, både jeg og sambo, han reagerer på det noen ganger med sutring - andre ganger ikke. Nå er han veldig sutrete hele tiden, så det er sagt. Han er likedan om det er noen med ham også. Han ble passet av noen på fredag, og var ikke så begeistret da heller, klynking og slikt, men så la han seg til å sove (som han vanligvis gjør inne).

I går måtte jeg å handle, satte på opptak og gikk fra ham - ikke en lyd på tyve minutter. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram - for det ene øyeblikket kan jeg jo gå fra ham, det neste ikke. Unngår så langt som mulig å forlate ham mens han er veldig energisk (han er sjeldent det inne, vi har fokusert mye på ro), men så finner han ut at han må følge etter alikevel, og i det jeg forsvinner bak en dør begynner han å sutre - når han ikke følger etter går det greit. Men jeg vet jo aldri når det er.

Jeg kan altså gå fra ham fem minutter en gang på dagen, en annen gang klynker han etter et par sekunder. Vi begynte veldig forsiktig, ut og inn dørene så han skulle bli vandt med lyden og ikke f.eks. våkne av den, men jeg vet ikke om noe har fungert - for det funker jo bare noen ganger.

Råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det noe og si at han sutrer litt da? Så lenge han ikke er redd og gir seg med sutringen og ikke sitter og uler helt til dere kommer hjem så hadde jeg ikke brydd meg om den, men bare fortsatt og tøyd tiden han er hjemme alene gradvis lengre. Den forsvinner sikkert etterhvert som han skjønner at når dere går ut døra kommer det ikke til og skje noe på en stund så det er bare og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var og litt som du beskriver da han var valp. Særlig om han visste at jeg fortsatt var i huset (ikke dum han der). Da begynte han gjerne å ule. Men det gikk over av seg selv. Så lenge han ikke raserer huset, og legger seg ned høres det ut som han takler det helt fint :-)

Dette er litt off topic, men du har jo dalmatiner jo! Du må jo lage en egen tråd til ham, jeg er rånysgjerrig! Hvor er han fra?

(Jeg har og dalmatiner nemlig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dilting er iallefall klassisk dalmatiner, er en grunn til at det står "personlig klegg" i profilen min under rase :lol: De vil være der du er, og helst oppå :P (de fleste iallefall.)

Men min erfaring er at det gjerne går litt over etter hvert som de vokser. Min følger stort sett etter meg når jeg går rundt i huset, men han gidder ikke følge meg på do lenger, som han gjorde da han var valp. De lærer seg jo etterhvert at vi kommer tilbake. Men jeg vil nok aldri kunne åpne kjøleskapet uten at Casper plutselig står ved siden av meg iallefall :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder dilter hvis jeg ikke nekter dem det. Skal jeg fra kjøleskapet til oppvaskmaskinen, så er hundene med... Får de ikke oppmerksomhet, så sutrer den ene. Sånn kommer de alltid til å være. Løsningen min er å si "stille" når hunden sutrer, og be hundene om å gå i senga si når de dilter. De er helt trygge og rolige, men vil bare at det skal skje noe gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...