Gå til innhold
Hundesonen.no

P-sprøyte


Recommended Posts

Hvor vanlig er det? Snakket med ei dame i klubben som bruker dette på tispene hun ikke bruker i avel. Hun sier det fungerer bra, siden de var ganske påviket av de andre som fikk valper og det ble endel slossing pga innblanding.

Jeg hadde ikke tenkt på dette med p-sprøyte. Hører aldri noen snakker om dette.

Er det skadelig? Noen som har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke så rart at hun fikk sprøyten hos veterinæren som er pensjonist :P hehe.

Men er det ingen andre prevansjonsmidler til hund? På katt har de jo p-piller, er det like "farlig" som sprøyte ? Vet at det endel som bruker piller til kattene her i området.

Hadde de funnet en sikkrere prevansjon til hund, hadde de sikkert blitt rike av det. Mange som sikkert ønsker å bruke det når de har ulikt kjønn hjemme. Mennesker tåler jo sprøyte/piller/plaster osv bra, gjerne får mindre kreftfare (livmor) av det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se for meg at p-sprøyte skal øke risikoen for livmorbetennelse. Dette oppstår vel når bakterier kommer inn når tispa "åpner seg" i forbindelse med løpetiden. Ingen løpetid betyr jo at denne årsaken forsvinner?

På katter vet jeg at p-piller og p-sprøyte øker risiko for kreft betydelig. For oss er det vel mest hormonforstyrrelser og økt sjanse for blodpropp. På hunder, tja, jeg tror jeg ville styrt unna om jeg ikke fant gode bevis for at det ikke var risiko forbundet med det. Eventuelt kjøpt hannhund neste gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvordan det er til hund, men på katt så er P-piller nesten som å be om livmorsbettenelse, kreft etc. Ok, det er å overdrive, men statistikken er stygg, det øker absolutt faren vesentlig. Livmorsbetennelse kommer ofte i forbindelse med start/slutt på piller, ikke mens de går på pillene, men kreften kommer av langtids bruk. Det dukker opp er ganske ulikt på ulike linjer hos katt, noen er mer utsatt en andre. Det samme gjelder p-sprøyte.. Suprelorin derimot brukes på begge kjønn, og fungerer utmerket, uten bivirkninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det "ingen" som verken gir sprøyte eller piller til hundene/kattene sine lenger, rett og slett fordi veterinærene er blitt så opplyste om bivirkningene de seneste årene.

Faren min ga jo piller til kattene han hadde tidligere, frem til vet. sa det ikke var noe lurt samt ikke ønsket å utskrive resept videre (flere år siden) og anbefalte han heller sterilisering. Noe som da ble gjort.

Er selvsagt forbundet med risiko, som til med mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...