Pomeranien for stor, eier fikk penger tilbake ved å gå til forbrukerrådet.

[ida]

Men er det virkelig så hårreisende å tilbakebetale 5000,- for en valp som du fikk 25 000,- for? Fremdeles butikk, spør du meg. Dessuten en hyggelig gest til en kjøper som uansett hva hun ville bruke hunden til, fikk noe annet. Det er slettes ikke vanlig at en hund som skal bli maks 20 cm blir 28 cm og dobler forventet vekt. De aller fleste valpekjøpere blir fornøyd med hunden de får og med god grunn. Dette er jo hva som en skjelden gang kan skje og ikke normen. Sier hun som bare har feilvare i hus

Vi fikk forresten tilbud om ny valp i sin tid, hvis vi tok livet av Fibi. Hun er jo en fôrhund som skulle ha to kull og gjøre en stor utstillingskarriere. Hun er sikkert pen nok, men mentalt er hun jo ikke riktig skrudd sammen. Hun er visstnok den siste igjen av sitt kull. Tullinger hele gjengen.

Hadde jeg bomma med fire valper av samme rase, hadde jeg nok vurdert å bytte, 2ne.

[Guest 2ne]

Hadde jeg bomma med fire valper av samme rase, hadde jeg nok vurdert å bytte, 2ne.

Sier du det, Ida? *drypper av sarkasme* Du impliserer at det på en eller annen måte er min feil at det har blitt sånn, og siden jeg har kjøpt fra forskjellige linjer og forskjellige oppdrettere, så er jeg nysgjerrig på hva eksakt du syns jeg har gjort feil.

I såfall, hvis det mot all formodning skulle vise seg å være noe galt med krøllebølla, så håper jeg jo at du har noen gode tips til hvordan jeg går frem neste gang jeg skal ha hund. Legger et puslespill mens jeg venter i spenning på svar..

[Sasha&Kiara]

Sier meg enig med 2ne

Hvor skal liksom grensen gå?

Dette er jo en sak som kan ha veldig mye å si for oppdrettere på sikt.

Skal man virkelig betale tilbake mangfoldig tusen fordi hunden ikke ble nøyaktig som valpekjøper tenkte?

Eller ikke ble nøyaktig som rasestandarden sier. Isåfall vil vi jo få ett problem tenker jeg.

[SFX]

Et annet poeng, om enn kanskje ikke relevant til denne konkrete saken, men generelle diskusjoner har vel aldri skadet?

Hvordan vet en til enhver tid at "skylden" ligger hos oppdretter?

Feil fôring kan gjøre noe med veksthurtigheten, feil fôring kan hemme utviklingen, feil mosjon kan gi utviklingsfeil.

På flere raser er pelsstellet forskjellen på CK og very good - hvem har skylda for at flokeknuten aldri ble champion?

Også videre.

Bare for å dra inn den evige arv og miljø-problemstillingen.

[13de]

Sier meg enig med 2ne

Hvor skal liksom grensen gå?

Dette er jo en sak som kan ha veldig mye å si for oppdrettere på sikt.

Skal man virkelig betale tilbake mangfoldig tusen fordi hunden ikke ble nøyaktig som valpekjøper tenkte?

Eller ikke ble nøyaktig som rasestandarden sier. Isåfall vil vi jo få ett problem tenker jeg.

Det å være oppdretter er ikke enkelt, det er helt sikkert! Man vet jo aldri hvor mange valper man får, det kan også hende at dessverre noen går tapt. Som jeg har prøvd å si et par ganger før selger de også noen valper billigere for at de f.eks har for mye hvite avtegninger i pelsen på visse raser, som da ikke er godkjent i henhold til rasestandarden.

I denne artikkelen kan man lese: "Ethvert avvik fra [størrelse og vekt] skal betraktes som feil" slår Norsk Kennel Klubb fast. Hunden hun hadde kjøpt var med andre ord "feil"."

Viss denne hunden er solgt med en stambok, noe som man kan mistenke viss man går utifra prisen, skal de forholde seg til NKK`s regelverk. Man kan like det eller ikke, men det er jo det som gjelder (man forplikter seg vel til dette når man har denne bindingen til NKK?), og det er blitt bekreftet med denne dommen. Jeg ville trolig ikke selv gjort hva som ble gjort i denne saken, men uttaler meg på vegne av det som finns av retningslinjer sånn som jeg forstår det. Så kan man jo selvfølgelig mene at det er galt eller ikke, men det er faktisk slik som er bestemt angående avl og rasestandarder etc.

Jeg tror det holder for min del. Det som jeg ikke forstår er at de som ikke er enig i dette minimaliserer avviket fra rasestandarden. Man kan mene hva man vil, men det er ikke snakk om en millimeter over grensen her, men 40% høyere hund. Det er ukjent for meg hvordan man som eier skulle ha en innvirkning på det. Om jeg hadde hengt meg opp i akkurat det viss jeg hadde fått en hund jeg er glad i er en annen sak som ikke har noe med dette å gjøre synes jeg.

En annen ting er at noen har ment at viss man ikke skal stille ut hunden betyr det jo ingenting. Men, viss man betaler ekstra for gode linjer og en god kennel og betaler det samme som noen som kjøper søskenvalpene for samme prisen skal man i grunnen kunne forvente tilsvarende, ville jeg mene. Jeg er helt enig i at det er markedsprisen som råder, men samtidig mener jeg at feil i forhold til standarden skal gi et visst avslag.

Det hadde vært interessant å høre noen oppdretteres meninger om dette:-)

[SFX]

En annen ting er at noen har ment at viss man ikke skal stille ut hunden betyr det jo ingenting. Men, viss man betaler ekstra for gode linjer og en god kennel og betaler det samme som noen som kjøper søskenvalpene for samme prisen skal man i grunnen kunne forvente tilsvarende, ville jeg mene. Jeg er helt enig i at det er markedsprisen som råder, men samtidig mener jeg at feil i forhold til standarden skal gi et visst avslag.

Det hadde vært interessant å høre noen oppdretteres meninger om dette:-)

Premisset ditt for denne diskusjonen stemmer ikke - etter min erfaring er det få oppdrettere som har prisrater ut fra stamtavla på valpene sine. Altså, om de bruker nabohunden tar de like mye for valpene som om de bruker verdensvinneren bosatt i Mexico som far. Det er altså få valpekjøpere som betaler noe ekstra for lovende linjer, da mange oppdrettere har flat pris i den sammenheng.

Det er heller ikke slik at seks kullsøsken vil bli like bra eksteriørt, bli like bra avlshunder, bli like bra brukshunder, også videre. Det er alltid et sjansespill, selv om stamtavla er den samme. Genetikken er ikke så enkel - hunder er ikke eneggede. Sist jeg kjøpte valp, var vi tre oppdrettere som skulle ha en tispevalp hver, av tre tisper i kullet. Vi var heldige - alle fikk tisper som har fått minst CK på utstilling og som har reprodusert. Men de har gitt veldig forskjellige avkom så langt. De tispene har for så vidt også utviklet seg til å bli enda mer forskjellige enn de var i valpekassa også. Det er ingenting som heter identisk utgangspunkt i oppdrett.

Det er for øvrig ingen hunder som er perfekte, ALLE hunder har feil i forhold til rasestandarden - spørsmålet er hvor viktig feilen er, og hvor mange feil det er. Men for all del, jeg kan godt si at min valpepris er 20.000, men at jeg slår av 6.000 kroner for hver eneste valp fordi de har eller kommer til å utvikle en eller annen feil?

For øvrig, som en kuriositet: Valpen jeg kjøpte for fem år siden har etter rasestandarden utstillingsfeil, men har likevel flere cert og titler. Hadde det vært riktig at jeg fikk prisavslag på denne, når det var en feil jeg så i valpekassa og var veldig klar over?

Jeg må for øvrig være gærn, for jeg beholdt en datter med utstillingsfeil, og jaggu fikk hun CK før fylte ti måneder likevel (vi har også blitt plassert lenger ned på grunn av feilen, fordi dommere prioriterer forskjellig).

Og nå snakker jeg kun om tegninger på disse to hundene - jeg snakker ikke om fronter, vinkler, størrelser, øyeform, haleføring, pelskvalitet og andre variabler som er vanskeligere å bedømme i valpekassa. Tegninger er "in your face", men likevel SÅ vanskelig å håndtere. Hvor vanskelig er det ikke da å håndtere det mer sublime?

[13de]

Premisset ditt for denne diskusjonen stemmer ikke - etter min erfaring er det få oppdrettere som har prisrater ut fra stamtavla på valpene sine. Altså, om de bruker nabohunden tar de like mye for valpene som om de bruker verdensvinneren bosatt i Mexico som far. Det er altså få valpekjøpere som betaler noe ekstra for lovende linjer, da mange oppdrettere har flat pris i den sammenheng.

Det er heller ikke slik at seks kullsøsken vil bli like bra eksteriørt, bli like bra avlshunder, bli like bra brukshunder, også videre. Det er alltid et sjansespill, selv om stamtavla er den samme. Genetikken er ikke så enkel - hunder er ikke eneggede. Sist jeg kjøpte valp, var vi tre oppdrettere som skulle ha en tispevalp hver, av tre tisper i kullet. Vi var heldige - alle fikk tisper som har fått minst CK på utstilling og som har reprodusert. Men de har gitt veldig forskjellige avkom så langt. De tispene har for så vidt også utviklet seg til å bli enda mer forskjellige enn de var i valpekassa også. Det er ingenting som heter identisk utgangspunkt i oppdrett.

Det er for øvrig ingen hunder som er perfekte, ALLE hunder har feil i forhold til rasestandarden - spørsmålet er hvor viktig feilen er, og hvor mange feil det er. Men for all del, jeg kan godt si at min valpepris er 20.000, men at jeg slår av 6.000 kroner for hver eneste valp fordi de har eller kommer til å utvikle en eller annen feil?

For øvrig, som en kuriositet: Valpen jeg kjøpte for fem år siden har etter rasestandarden utstillingsfeil, men har likevel flere cert og titler. Hadde det vært riktig at jeg fikk prisavslag på denne, når det var en feil jeg så i valpekassa og var veldig klar over?

Jeg må for øvrig være gærn, for jeg beholdt en datter med utstillingsfeil, og jaggu fikk hun CK før fylte ti måneder likevel (vi har også blitt plassert lenger ned på grunn av feilen, fordi dommere prioriterer forskjellig).

Og nå snakker jeg kun om tegninger på disse to hundene - jeg snakker ikke om fronter, vinkler, størrelser, øyeform, haleføring, pelskvalitet og andre variabler som er vanskeligere å bedømme i valpekassa. Tegninger er "in your face", men likevel SÅ vanskelig å håndtere. Hvor vanskelig er det ikke da å håndtere det mer sublime?

OK. For å snu alt på hodet nå da siden ingen som er uening med denne dommen er villig til å si om 40% høyere hund er tilbørlig for 20% mindre pris. Hva skal til for dere at en hund ikke skal selges for absolutt maks pris som om den var helt perfekt fra den beste oppdrett med de beste linjer og erfarne oppdrettere?

Og, er det ingen som er villig til å betale mer for en hund som har de beste linjer?

[SusanneL]

Det er for øvrig ingen hunder som er perfekte, ALLE hunder har feil i forhold til rasestandarden - spørsmålet er hvor viktig feilen er, og hvor mange feil det er. Men for all del, jeg kan godt si at min valpepris er 20.000, men at jeg slår av 6.000 kroner for hver eneste valp fordi de har eller kommer til å utvikle en eller annen feil?

Akkurat - dèt er faktisk løsningen hvis man skal gardere seg som oppdretter. Når jeg for en mannsalder siden var på oppdr.konferanse var NKKs advokat der og holdt foredrag om kjøpsloven, rettigheter, etc.

Han sa faktisk akkurat det - hvis man sier valpens pris er kr. 25.000,- men du selger den for halv pris som erstatning for evt. feil og mangler, så har ikke valpekjøperen noe å si ved en evt. reklamasjon. Da har den allerede fått refundert for alt som kan skje...

Om så alle andre oppdr. selger valpene sine for 12.500,- har ingenting å si, da det er ikke noen fastsatt pris på hunder. Man kan ta akkurat hva man vil.

Sleipt, javel - men kanskje en trend som nærmer seg?

I akkurat denne diskusjonen er vi vel bare nødt til å si oss enige i å være uenige for refusjon pga eksteriøre feil...

Susanne

[SFX]

OK. For å snu alt på hodet nå da siden ingen som er uening med denne dommen er villig til å si om 40% høyere hund er tilbørlig for 20% mindre pris. Hva skal til for dere at en hund ikke skal selges for absolutt maks pris som om den var helt perfekt fra den beste oppdrett med de beste linjer og erfarne oppdrettere?

Og, er det ingen som er villig til å betale mer for en hund som har de beste linjer?

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet ditt.

Spør du om hva som skal til for at jeg gir prisrefusjon på en valp jeg selger?

Begrepet "beste linjer" er jo også en helt egen diskusjon i seg selv - uten fasitsvar. Hva jeg synes er best kan andre synes er verst

Men så lenge vi snakker om valper, så har i hvert fall jeg en maks for hva jeg synes det er verdt - for "de beste linjene" kan fremdeles gi meg en valp med sykdom eller utstillingsfeil som gjør den uegnet for det jeg hadde drømt om at den kunne bli for meg, og mange knallhunder klarer aldri å gi valper bedre enn rasesnittet - og målet med oppdrettet må jo være å skape forbedring i rasen, ikke sant?

Om vi derimot snakker om en voksen hund, ferdig helsesjekket, premiert og har reprodusert seg så jeg vet at den både er fertil og har en feeling på hva den gir - så kan jeg være villig til å betale mer, særlig for en hannhund som jeg kan la andre oppdrettere bruke også og dermed har potensiale til å finansiere sin egen innkjøpspris noe. Men også der er det grenser - det er hund, ikke proff-fotball vi driver med.

Men så vet vi også at en stykk knallhannhund kan fremdeles gi elendige valper, selv om tispa også var allright. Vårt desidert verste kull var en kombinasjon av to internasjonale utstillingschampioner - en skulle tro det kunne komme noe bra ut av det, ikke sant?

Da jeg kjøpte min forrige valp, betalte jeg for øvrig normal valpepris - men kombinasjonen som ble gjort var i mine øyne den optimale kombinasjonen da, rett og slett mitt drømmekull. Valpen kostet ikke noe mer enn forrige kombinasjon oppdretter gjorde, som ikke var interessant for meg. Men bare fordi en liker et utgangspunkt, behøver ikke resultatet å stå i stil, og å skru opp valpeprisen i slike sammenhenger er for meg som å selge skinnet før bjørnen er skutt.

[13de]

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår spørsmålet ditt.

Spør du om hva som skal til for at jeg gir prisrefusjon på en valp jeg selger?

Begrepet "beste linjer" er jo også en helt egen diskusjon i seg selv - uten fasitsvar. Hva jeg synes er best kan andre synes er verst

Men så lenge vi snakker om valper, så har i hvert fall jeg en maks for hva jeg synes det er verdt - for "de beste linjene" kan fremdeles gi meg en valp med sykdom eller utstillingsfeil som gjør den uegnet for det jeg hadde drømt om at den kunne bli for meg, og mange knallhunder klarer aldri å gi valper bedre enn rasesnittet - og målet med oppdrettet må jo være å skape forbedring i rasen, ikke sant?

Om vi derimot snakker om en voksen hund, ferdig helsesjekket, premiert og har reprodusert seg så jeg vet at den både er fertil og har en feeling på hva den gir - så kan jeg være villig til å betale mer, særlig for en hannhund som jeg kan la andre oppdrettere bruke også og dermed har potensiale til å finansiere sin egen innkjøpspris noe. Men også der er det grenser - det er hund, ikke proff-fotball vi driver med.

Men så vet vi også at en stykk knallhannhund kan fremdeles gi elendige valper, selv om tispa også var allright. Vårt desidert verste kull var en kombinasjon av to internasjonale utstillingschampioner - en skulle tro det kunne komme noe bra ut av det, ikke sant?

Da jeg kjøpte min forrige valp, betalte jeg for øvrig normal valpepris - men kombinasjonen som ble gjort var i mine øyne den optimale kombinasjonen da, rett og slett mitt drømmekull. Valpen kostet ikke noe mer enn forrige kombinasjon oppdretter gjorde, som ikke var interessant for meg. Men bare fordi en liker et utgangspunkt, behøver ikke resultatet å stå i stil, og å skru opp valpeprisen i slike sammenhenger er for meg som å selge skinnet før bjørnen er skutt.

Interessant å se en del andre oppdretteres meninger i starten av denne tråden er litt annerledes enn hva du mener.

Jeg synes egentlig det er relativt uinteressant å diskutere med mennesker som setter alt på spissen.

Men, viss jeg skal våge meg på en konklusjon av det du skriver vil det si at linjer er helt likegyldig. Det er vel om trent som å si at det finns ingen arvesykdommer hos dyr. Jeg går utifra at det er derfor du nevner alle de relevante eksemplene her med at de beste hundene gir det absolutt verste resultatet og de mest tilfeldige gir best. Viss du ikke ville valgt disse eksemplene for å bevise dine teorier om at alt er nærmest tilfeldig har jeg ingen forståelse for hvorfor dette nevnes her.

Jeg tror jeg melder meg ut av denne diskusjonen her nå, føler at jeg ikke har mer å bidra med. Forstår bare ikke at det er litt merkelig at du ikke nevner NKK sin standard og sitat i artikkelen med et ord, det er tross alt det som gjelder uansett hvilken personlige mening du måtte ha.

[Mud]

Jeg hadde også en for stor belger. 69 cm. Ble nuch han.

Hadde han blitt 90 cm høy hadde det vært annerledes føler jeg , selv om han ikke ble kjøpt som utstillingshund.

[Guest 2ne]

I denne artikkelen kan man lese: "Ethvert avvik fra [størrelse og vekt] skal betraktes som feil" slår Norsk Kennel Klubb fast. Hunden hun hadde kjøpt var med andre ord "feil"."

Jeg kan godt svare på det, jeg. Ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil, er ganske interessant egentlig, for i følge rasestandarden for belgisk fårehund, så skal tispene veie mellom 20 og 25 kg. Jeg har ei tispe nå som veier 18-19 kg - altså et avvik fra vekt. Den samme tispa tok storcert på den norske belgerspesialen i fjor, og ble 2.beste tispe av alle de tervuerentispene som var der. Allikevel så burde jeg altså få refusjon fordi hun avviker fra rasestandarden, syns du?

Den hunden er forøvrig også en redd hund. Det er i følge rasestandarden en diskvalifiserende feil. Hvor mye burde jeg få i refusjon for det?

Min forrige hund hadde masse feil i følge rasestandarden hun. Hun var lang, belgeren skal være kvadratisk. Hun hadde lyse øyne, belgeren skal ha mørke øyne. Hun var stor og grov - hun ville vært en super hannhund, faktisk - og hun veide i følge rasestandarden en kilo for mye. Den tispa tok 11 cert før hun ble to år, hun er stilt flere ganger til BIR, hun er mor til to kull. Hvor mye burde jeg få i refusjon for henne? Siden ethvert avvik fra rasestandarden gir deg rett til penger tilbake, mener jeg..

[xxx12345]

Jeg synes det er en merkelig løsning av NKK å velge den måten å formulere seg på. De vet jo utmerket godt (eller burde vite) at så og si alle hunder har en eller annen feil i forhold til standarden. Men en feil i forhold til standarden betyr ikke at hunden ikke vil være frisk, sunn, og bli en fantastisk høyt merittert utstillingshund.

Man tar alltid en sjanse når man kjøper valp - man er aldri garantert å få en frisk, pen hund som egner seg for avl. Om det er så viktig så kjøper man en voksen hund som andre har nevnt.

Men jeg sitter med en følelse av at det er valpeprisen som er avgjørende for hele denne saken - hadde det vært en rase som hadde "normal" valpepris hadde NKK uttalt seg annerledes og sannsynligvis ikke kjøper søkt refusjon i det hele tatt.

[Guest 2ne]

Jeg synes det er en merkelig løsning av NKK å velge den måten å formulere seg på. De vet jo utmerket godt (eller burde vite) at så og si alle hunder har en eller annen feil i forhold til standarden. Men en feil i forhold til standarden betyr ikke at hunden ikke vil være frisk, sunn, og bli en fantastisk høyt merittert utstillingshund.

Jeg er litt usikker på om NKK har uttalt seg i det hele tatt jeg, sitatet er hentet fra rasestandarden (som altså gjelder for alle de tyske spisshundene), og hele avsnittet er som følger:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Jeg går ut fra at det står noe tilsvarende i alle rasestandarder

[Siri]

Viss denne hunden er solgt med en stambok, noe som man kan mistenke viss man går utifra prisen, skal de forholde seg til NKK`s regelverk. Man kan like det eller ikke, men det er jo det som gjelder (man forplikter seg vel til dette når man har denne bindingen til NKK?), og det er blitt bekreftet med denne dommen. Jeg ville trolig ikke selv gjort hva som ble gjort i denne saken, men uttaler meg på vegne av det som finns av retningslinjer sånn som jeg forstår det. Så kan man jo selvfølgelig mene at det er galt eller ikke, men det er faktisk slik som er bestemt angående avl og rasestandarder etc.

Hvilket regelverk hos NKK er det du mener man skal forholde seg til ?

NKK har ingen ting med kjøp og salg av hunder å gjøre. Det er en sak mellom to private personer og helt utenfor NKKs ansvarsområde. NKK har kun ansvar for registrering av rasehunder og skal - ideelt sett - sørge for at all avl foregår etter etiske retningslinjer (ikke lover men retningslinjer). Om en hund er urschtøgg eller verdens vakreste er NKK uvedkommende.

OK. For å snu alt på hodet nå da siden ingen som er uening med denne dommen er villig til å si om 40% høyere hund er tilbørlig for 20% mindre pris. Hva skal til for dere at en hund ikke skal selges for absolutt maks pris som om den var helt perfekt fra den beste oppdrett med de beste linjer og erfarne oppdrettere?

Det er forskjell på 40% når det gjelder en 20 cm liten hund - og 40% om man snakker grand danois eller andre digre raser, sant? Denne 40% for høye hunden er fortsatt bare 28 cm høy og betraktes som en miniatyrhund som utmerket godt fungerer som den turhunden den skulle være.

Hva er maks pris? Det opereres med ulike priser for ulike raser, men de aller fleste kull innen samme rase selges for omtrent samme pris, uavhengig av avstamning og meritter på foreldrene. Sånn er det i Norge.

Jeg hadde en gang en chihuahua, jeg. Han veide 4,5 kg - han var stor til rasen sin å være, men han var likevel en chihuahua. Han fikk blå sløyfe på utstilling, selv om han var stor (den blå sløyfa fikk han fordi han knurret til dommeren - ikke fordi han var stor). Hadde det vært riktig av meg å klage til oppdretter pga at hunden var stor? Jeg kjøpte tross alt verdens minste hunderase?

Og, er det ingen som er villig til å betale mer for en hund som har de beste linjer?

Hva er de beste linjer da? Det kan komme gull av gråstein - og det kan bli gråstein av gull - avl er en kalkulert risiko og man VET aldri resultatet på forhånd. Selv en gjentakelse av en tidligere bra kombinasjon kan i neste kull gi dårligere resultat.

Jeg ville aldri gitt mer enn normal valpepris uansett hvilken kombinasjon jeg skulle kjøpe fra.

Men, viss jeg skal våge meg på en konklusjon av det du skriver vil det si at linjer er helt likegyldig. Det er vel om trent som å si at det finns ingen arvesykdommer hos dyr.

Nei, selvsagt er ikke linjer likegyldig, men man kan uansett linjer, aldri forutse resultatet av en kombinasjon. Man kan gjøre sitt beste for å kombinere det man selv mener er gode linjer, men man har ingen garanti for at resultatet svarer til forventningene.

[13de]

Jeg kan godt svare på det, jeg. Ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil, er ganske interessant egentlig, for i følge rasestandarden for belgisk fårehund, så skal tispene veie mellom 20 og 25 kg. Jeg har ei tispe nå som veier 18-19 kg - altså et avvik fra vekt. Den samme tispa tok storcert på den norske belgerspesialen i fjor, og ble 2.beste tispe av alle de tervuerentispene som var der. Allikevel så burde jeg altså få refusjon fordi hun avviker fra rasestandarden, syns du?

Den hunden er forøvrig også en redd hund. Det er i følge rasestandarden en diskvalifiserende feil. Hvor mye burde jeg få i refusjon for det?

Min forrige hund hadde masse feil i følge rasestandarden hun. Hun var lang, belgeren skal være kvadratisk. Hun hadde lyse øyne, belgeren skal ha mørke øyne. Hun var stor og grov - hun ville vært en super hannhund, faktisk - og hun veide i følge rasestandarden en kilo for mye. Den tispa tok 11 cert før hun ble to år, hun er stilt flere ganger til BIR, hun er mor til to kull. Hvor mye burde jeg få i refusjon for henne? Siden ethvert avvik fra rasestandarden gir deg rett til penger tilbake, mener jeg..

Det burde vel kankje ikke være et problem for deg å få hunden et kilo eller 2 opp i vekt? Kanskje vært værre å få bort 25-30 kg viss man skal sammenligne utifra avvikene i prosent fra rasestandarden (hunden er over dobbel så tung som standard). Det er ikke opp til meg å bedømme hva som er en bagatellfeil eller ikke, ei heller hva du selv synes er et stor avvik og gir deg rett til refusjon, det må du spør en advokat om, ikke meg;-) Jeg prøvde å diskutere tilfelle fra artikkelen der jeg syns avviket er stort i mine øyne. Vi får bare akseptere at vi har forskjellig oppfatning av hva som er en bagatell og ikke.

Når det gjelder kommentarer om hvor mange cert man får eller ikke er det vanskelig for meg å si. Det er jo ikke eneneste hund som er perfekt i alt. Jeg sier ikke at gode linjer automatisk hverken gir en perfekt hund anatomisk eller mot sykdommer eller noe som helst, det er klart at resultatet kan gå mange veier, jeg syns bare at denne diskusjonen egentlig blir veldig vid og uhåndgripelig. Er det meningen at jeg skal finne mange eksempler om hunder som ikke har fått cert for hunden er langt større enn standarden for å få gehør, skal jeg komme med bevis?

Viss jeg hadde kjøpt en bil som var oppgitt å bruke 1 liter bensin per mil, men den rent faktisk bruker 1,05 ltr/mil hadde jeg neppe klaget. Hadde den derimot brukt 2,5 ltr/mil kan det jo være man hadde sett annerledes på det. Bare min mening, men jeg sender stafettpinnen videre; kjør debatt;-)

[xxx12345]

Men det er da ikke genetiske forskjeller på biler?..

[Guest 2ne]

Det burde vel kankje ikke være et problem for deg å få hunden et kilo eller 2 opp i vekt? Kanskje vært værre å få bort 25-30 kg viss man skal sammenligne utifra avvikene i prosent fra rasestandarden (hunden er over dobbel så tung som standard). Det er ikke opp til meg å bedømme hva som er en bagatellfeil eller ikke, ei heller hva du selv synes er et stor avvik og gir deg rett til refusjon, det må du spør en advokat om, ikke meg;-) Jeg prøvde å diskutere tilfelle fra artikkelen der jeg syns avviket er stort i mine øyne. Vi får bare akseptere at vi har forskjellig oppfatning av hva som er en bagatell og ikke.

Jeg foretrekker at hunden min ikke er feit, jeg. Du veit, vekt står til høyde og kroppsbygning. Jeg vil anta at denne 40 % for høye hunden, har en vekt som passer den, i og med at den er "over dobbelt så tung som standard".

Jeg spurte deg om du virkelig syns at "ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil", er riktig. Da er mitt eksempel med min 1-2 kg for lette hund valid, hun har et avvik fra størrelse og vekt - ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil. Det var ditt argument.

Når det gjelder kommentarer om hvor mange cert man får eller ikke er det vanskelig for meg å si. Det er jo ikke eneneste hund som er perfekt i alt. Jeg sier ikke at gode linjer automatisk hverken gir en perfekt hund anatomisk eller mot sykdommer eller noe som helst, det er klart at resultatet kan gå mange veier, jeg syns bare at denne diskusjonen egentlig blir veldig vid og uhåndgripelig. Er det meningen at jeg skal finne mange eksempler om hunder som ikke har fått cert for hunden er langt større enn standarden for å få gehør, skal jeg komme med bevis?

Nei, du trenger ikke å finne bevis, poenget mitt er at alle hunder har feil og mangler, og at vi ikke kan forvente å få tilbakebetalt for alle feil og mangler en hund har. Denne ene saken er forholdsvis likegyldig, den har bare satt i gang en diskusjon. Jeg merker meg at flertallet, deriblant deg, mener at valpekjøperen i dette tilfellet hadde rett til å få tilbakebetalt litt penger, fordi hennes hund var for stor, og "ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil". Så jeg spør igjen - hvor går grensa? Vil vi virkelig ha det sånn at oppdrettere skal betale tilbake for "ethvert avvik fra størrelse og vekt"? I såfall, hvor mye er min hunds avvik verdt?

Viss jeg hadde kjøpt en bil som var oppgitt å bruke 1 liter bensin per mil, men den rent faktisk bruker 1,05 ltr/mil hadde jeg neppe klaget. Hadde den derimot brukt 2,5 ltr/mil kan det jo være man hadde sett annerledes på det. Bare min mening, men jeg sender stafettpinnen videre; kjør debatt;-)

Å bruke bil eller andre gjenstander som eksempel, blir litt snålt, syns du ikke? Når jeg kjøpte min Chrysler, så forventer jeg ikke at den i løpet av et år skal vokse seg 4-5 ganger så stor og bli en semitrailer, liksom. Når jeg kjøper en 32" flatskjerm, så blir jeg ikke overrasket over at den ikke ble en 50" flatskjerm i løpet av 2 år. Når du kjøper en valp derimot, blir du overrasket hvis den ikke forandrer seg de neste to årene - det er meningen at den skal gjøre det.

Men for all del. Drivstofforbruk avhenger av flere ting, gjør det ikke? Hvordan man kjører, hvor man kjører, hva man kjører på, hva slags dekk man har, hva slags kondisjon motoren er i, hvor mye vekt det er i bilen, evt hvor mye vekt bilen trekker, alt dette vil ha innvirkning på drivstofforbruk. Hvis du har en bil som bruker 2.5 l/mil når den egentlig skulle brukt bare 1 l/mil, så burde den sannsynligvis leveres på verksted. Evt så burde du lære deg å kjøre mer effektivt og kostnadsbesparende.

[Guest Jonna]

Nei, du trenger ikke å finne bevis, poenget mitt er at alle hunder har feil og mangler, og at vi ikke kan forvente å få tilbakebetalt for alle feil og mangler en hund har. Denne ene saken er forholdsvis likegyldig, den har bare satt i gang en diskusjon. Jeg merker meg at flertallet, deriblant deg, mener at valpekjøperen i dette tilfellet hadde rett til å få tilbakebetalt litt penger, fordi hennes hund var for stor, og "ethvert avvik fra størrelse og vekt skal betraktes som feil". Så jeg spør igjen - hvor går grensa? Vil vi virkelig ha det sånn at oppdrettere skal betale tilbake for "ethvert avvik fra størrelse og vekt"? I såfall, hvor mye er min hunds avvik verdt?

Tja jeg syns jeg har satt den ganske klart jeg: Kan ikke hunden oppnå gulsløyfe etter x antall utstillinger innen x alder (gulslufse = Good: Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter. ) får igjen 50% av kjøpesummen.

[Siri]

Tja jeg syns jeg har satt den ganske klart jeg: Kan ikke hunden oppnå gulsløyfe etter x antall utstillinger innen x alder (gulslufse = Good: Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter. ) får igjen 50% av kjøpesummen.

Men da forutsetter du at valpekjøper faktisk må gå på utstilling først... I denne saken så kan det jo faktisk hende at hunden ville fått en VG på utstilling til tross for størrelsen sin? Og da hadde brått ikke denne eieren fått tilbake et øre kanskje? Men fordi den ALDRI har vært på en utstilling, så forholder de seg til noe som står i en skrevet standard - og som selv utdannede dommere sliter med å tolke likt fra gang til gang.

[Guest 2ne]

Tja jeg syns jeg har satt den ganske klart jeg: Kan ikke hunden oppnå gulsløyfe etter x antall utstillinger innen x alder (gulslufse = Good: Hund som tilsvarer rasens standard og hvis eksteriøre feil er av mindre fremtredende karakter. ) får igjen 50% av kjøpesummen.

Fint, da er det din grense på eksteriøret. Hvor er grensa på de mentale egenskapene da? Evt sykdom?

Jeg er bare nysgjerrig jeg. Med tanke på hvordan enkelte oppdrettere opptrer ved sykdom på hundene, der de blant annet ikke betaler tilbake ved sykdom og avlivning hvis hunden er forsikret, så syns jeg det er rart at oppdretterene i denne tråden er skjønt enige om at en gulsløyfehund gir deg rett til å få tilbake penger, liksom. Og jeg får vel presisere at jeg ikke veit hvordan oppdretterene på sonen forholder seg til dette med tilbakebetaling ved sykdom, for alt jeg veit kan de være eksepsjonelle på det området også. Det er derfor jeg spør. Jeg foretrekker nemlig en hund som er dobbelt så stor som den skal være over en hund som må avlives pga sykdom i ung alder, hvilken dag som helst.

[Guest Jonna]

Men da forutsetter du at valpekjøper faktisk må gå på utstilling først... I denne saken så kan det jo faktisk hende at hunden ville fått en VG på utstilling til tross for størrelsen sin? Og da hadde brått ikke denne eieren fått tilbake et øre kanskje? Men fordi den ALDRI har vært på en utstilling, så forholder de seg til noe som står i en skrevet standard - og som selv utdannede dommere sliter med å tolke likt fra gang til gang.

Tar det med i kontrakten og valpekjøper signerer.

2ne lurte på hvor grensen går, jeg har satt grensen min i kontrakten jeg.

Jeg er bare nysgjerrig jeg. Med tanke på hvordan enkelte oppdrettere opptrer ved sykdom på hundene, der de blant annet ikke betaler tilbake ved sykdom og avlivning hvis hunden er forsikret, så syns jeg det er rart at oppdretterene i denne tråden er skjønt enige om at en gulsløyfehund gir deg rett til å få tilbake penger, liksom. Og jeg får vel presisere at jeg ikke veit hvordan oppdretterene på sonen forholder seg til dette med tilbakebetaling ved sykdom, for alt jeg veit kan de være eksepsjonelle på det området også. Det er derfor jeg spør. Jeg foretrekker nemlig en hund som er dobbelt så stor som den skal være over en hund som må avlives pga sykdom i ung alder, hvilken dag som helst.

Vel krypt hannhund: 50% eller gratis valp senere, valpekjøpere som har måtte avlive pga gemytt eller skade man var usikker på om medfødt svakhet eller ikke: gratis valp om de måtte ønske det senere. (og var forsikret og fikk både penger og dette tilbudet fra meg)

De som er missfornøyde med hunden sin kan levere den tilbake og få X antall kr tilbake (levere tilbake det de annser som feilvare)

En valpekjøper har gjort det så langt og fikk pengene tilbake etter omregistrering til meg.

Så nei, jeg finner det ikke så veldig problematisk. Og nei, jeg kommer aldri til å bli rik på dette.

Jeg avtaler også en nedbetalingsordning i kontrakten om jeg betaler tilbake.

Endret 20. November 2012 av Jonna

[Siri]

Tar det med i kontrakten og valpekjøper signerer.

Men da pålegger du strengt tatt valpekjøper en utgift ut over avtalt pris - og jeg vet ikke om det er en gyldig avtale (dvs - om valpekjøper ikke stiller ut sin hund, men den får likevel en feil som de ønsker prisredusjon for?).

[Guest Jonna]

Men da pålegger du strengt tatt valpekjøper en utgift ut over avtalt pris - og jeg vet ikke om det er en gyldig avtale (dvs - om valpekjøper ikke stiller ut sin hund, men den får likevel en feil som de ønsker prisredusjon for?).

Jeg dekker utgiftene for en utstilling om det kommer opp som tema, det er ett av forholdene de signerer på.

[Guest 2ne]

Vel krypt hannhund: 50% eller gratis valp senere, valpekjøpere som har måtte avlive pga gemytt eller skade man var usikker på om medfødt svakhet eller ikke: gratis valp om de måtte ønske det senere.

De som er missfornøyde med hunden sin kan levere den tilbake og få X antall kr tilbake (levere tilbake det de annser som feilvare)

En valpekjøper har gjort det så langt og fikk pengene tilbake etter omregistrering til meg.

Så nei, jeg finner det ikke så veldig problematisk. Og nei, jeg kommer aldri til å bli rik på dette.

Jeg avtaler også en nedbetalingsordning i kontrakten om jeg betaler tilbake.

Men hva om de ikke ønsker en gratis valp senere da?