Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

- Større enn chi, mindre enn st.bernhard ( :rofl: )

- Lettrent, tar ting fort.

- Førerorientert

- Ikke altfor reservert mot fremmede

- Tåler slække dager med bare tisseturer

- Ikke en rase som krever uhorvelige mengder pelsstell(klipping og styr), men børsting et par ganger i mnd er ikke helt feil.

- Minst mulig lyd innendørs

Jeg synes lydighet er gøy, kanskje noe agility, men det er lydighetstrening jeg synes er artigest. Og sporing kun for aktivisering av oss begge. Jeg kommer ikke til å konkurrere, men jeg vil ha en hund jeg kunne ha konkurrert med..?

Tidligere hunden min(Avlivet før sommeren) var en drøm for meg å trene. Han var glad i mennesker, men kunne styre seg om ikke de var like entusiastisk. Treningsmessig funket vi veldig godt sammen, han gjorde ALT for en godbit eller leke, og kunne holde ut i timevis. Men hadde avknapp og et godt sovehjerte fordiom. Hadde det ikke vært for at han er blanding (Bc, buhund, golden) og tilslutt bikket helt over mentalt så hadde jeg uten tvil fått en klone igjen.

Jeg har nå en Hvit gjeterhund på rett over 5 år. Hun er aktiv(Liker!), reservert mot fremmede, ikke skvetten mot lyder eller situasjoner(Liker!),til dels førerorientert(men ikke nok..?). Hun vil heller leke for seg selv enn å høre på meg, vi har ikke kjemi på treningsfronten i det hele tatt for å være ærlig. Men hun duger kjempefint som kosedyr og turfølge og til pludretrening.

Noen som får noe ut av dette her og ser hva jeg vil ha i en hund, som kanskje har noen tips?

Skrevet

En retriever? flat, golden eller labrador? Mine er i hvert fall veldig førerorientert, lett å trene, tåler fint sløve dager men er kanskje for glad i folk for deg? Jeg kan ikke få bedre hunder mitt bruk i hvert fall. Jeg vil ha skikkelige arbeidshunder men som også kan tåle dager med svært lite aktivitet. De brukes som redninshunder, konkurrerer i lydighet, trener agility for morro skyld og går mye turer. Nå har eldstemann holdt ut i snart 8mnd med så og si ingen aktivitet i forhold til det han er vandt med og det går overaskende bra. Stille og rolig inne men kan av og til merke at det er myyyye energi når han er ute og det er lenge siden han fikk en skikkelig tur.

Det er de rasene jeg har mest erfaring så jeg tørr ikke uttale meg så mye om andre raser egentlig, men kan en schæfer være tingen? Fra brukslinjer kanskje?

Kelpie er en rase jeg ikke har mye erfaring med overhode men det er flere her som har mye erfaring med de så håper de kan si noe der. Mitt inntrykk av de er i hvert fall at det e veldig kjekke hunder. :)

Skrevet

Takk for svar!

Schæfer er jeg redd blir mye av det samme som hun jeg har nå, de fleste problemene vi har hatt har jeg fått beskjed om at er "typisk schæfer", selvom jeg vet at det er mye ulikt også. Men det er nok til å holde meg unna schæferen enn så lenge dessverre, det er en av mine favorittraser uansett.. HG skal jeg nok ikke ha igjen med det første, om ikke det skjer et mirakel med avlen.

Retrievere snuser jeg på, spesielt golden. Liker at den er godhjertet og sosial, må man til jaktlinjer for å få en med futt i?

Kelpier har jeg inntrykk av at er stein gale :angel: Har kun møtt blanding av BC/kelpie, og den var mer i luften enn på bakken. Blir nok for mye av det gode for min del, etter hva jeg har lest her og.

Berner blir igjen litt for stor og tung..?

Korthåret collie føler jeg også blir litt likt HG`en mtp at den kan være reservert og skvetten? Vil ikke risikere å få en altfor reservert og sær hund igjen..

Samboeren min liker Tervueren/groenendael veldig godt, kunne det vært noe for oss?

Jeg har mest erfaring med HG, og det er det eneste jeg kan sammenligne med føler jeg. Hun er skeptisk til fremmede og vi har trent mye på dette, nå reagerer hun kun på enkelte menn en sjelden gang. Hun er mer likegyldig til mennesker, oppsøker ikke kontakt med andre enn de hun har møtt et par ganger, men hun lar seg bli klådd på av de aller fleste nå. Jeg orker ikke å måtte bruke flere år på å få hunden trygg nok til å ignorere istedefor å utagere igjen. Fikk henne da hun var 1,5 år gammel med 3 tidligere hjem bak seg(der hun var for mye for tidligere eiere), så hva av det som er lært adferd eller genetisk er jeg usikker på.

Men ja, sosial hund! Heller litt for glad i mennesker, enn skeptisk og/eller for reservert, det er faktisk noe av det viktigste med neste hund, i tillegg til at den også har lekelyst og liker å være i aktivitet. :aww:

Skrevet
Retrievere snuser jeg på, spesielt golden. Liker at den er godhjertet og sosial, må man til jaktlinjer for å få en med futt i?

Hvor mye futt vil du ha? Mange tror golden (uten jaktlinjer) er dvaske sofapoteter, men det er de overhode ikke. Litt kjipt at de har fått det inntrykket, men det er liksom de man ser, som tusler med den gamle mannen gatelangs i nabolaget. Men det er vel det - jeg synes de er som poteten - kan brukes de alt. Se etter oppdrettere og besøk de du kan - jeg tror det kan endre en god del. :)

Guest Michellus
Skrevet

Samboeren min liker Tervueren/groenendael veldig godt, kunne det vært noe for oss?

Ja, det er jeg helt sikker på :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

*klipp*

Samboeren min liker Tervueren/groenendael veldig godt, kunne det vært noe for oss?

*klipp*

Men ja, sosial hund! Heller litt for glad i mennesker, enn skeptisk og/eller for reservert, det er faktisk noe av det viktigste med neste hund, i tillegg til at den også har lekelyst og liker å være i aktivitet. :aww:

Tja, belgern kunne sikkert fått et fint liv hos dere, men om dere syns kelpien er for mye, så bør dere styre unna tervueren/groenendael også. De er veldig forskjellige i oppførsel, men like mye fart og aktivitet. De som syns kelpien stresser og styrer mye rundt syns gjerne det om belgern også.

Belgere er gjerne glade hunder som har mye lekelyst og elsker å være i aktivitet. Men de er ikke utprega sosiale hvis du tenker i form av å elske hver fremmed dere møter. De aksepterer og skal ikke ha noen form for redsler/usikkerhet, men de er stort sett ganske uinteressert i fremmede. Kelpien er mer elsk meg, elsk meg til alle mennesker :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...