Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

- Større enn chi, mindre enn st.bernhard ( :rofl: )

- Lettrent, tar ting fort.

- Førerorientert

- Ikke altfor reservert mot fremmede

- Tåler slække dager med bare tisseturer

- Ikke en rase som krever uhorvelige mengder pelsstell(klipping og styr), men børsting et par ganger i mnd er ikke helt feil.

- Minst mulig lyd innendørs

Jeg synes lydighet er gøy, kanskje noe agility, men det er lydighetstrening jeg synes er artigest. Og sporing kun for aktivisering av oss begge. Jeg kommer ikke til å konkurrere, men jeg vil ha en hund jeg kunne ha konkurrert med..?

Tidligere hunden min(Avlivet før sommeren) var en drøm for meg å trene. Han var glad i mennesker, men kunne styre seg om ikke de var like entusiastisk. Treningsmessig funket vi veldig godt sammen, han gjorde ALT for en godbit eller leke, og kunne holde ut i timevis. Men hadde avknapp og et godt sovehjerte fordiom. Hadde det ikke vært for at han er blanding (Bc, buhund, golden) og tilslutt bikket helt over mentalt så hadde jeg uten tvil fått en klone igjen.

Jeg har nå en Hvit gjeterhund på rett over 5 år. Hun er aktiv(Liker!), reservert mot fremmede, ikke skvetten mot lyder eller situasjoner(Liker!),til dels førerorientert(men ikke nok..?). Hun vil heller leke for seg selv enn å høre på meg, vi har ikke kjemi på treningsfronten i det hele tatt for å være ærlig. Men hun duger kjempefint som kosedyr og turfølge og til pludretrening.

Noen som får noe ut av dette her og ser hva jeg vil ha i en hund, som kanskje har noen tips?

Skrevet

En retriever? flat, golden eller labrador? Mine er i hvert fall veldig førerorientert, lett å trene, tåler fint sløve dager men er kanskje for glad i folk for deg? Jeg kan ikke få bedre hunder mitt bruk i hvert fall. Jeg vil ha skikkelige arbeidshunder men som også kan tåle dager med svært lite aktivitet. De brukes som redninshunder, konkurrerer i lydighet, trener agility for morro skyld og går mye turer. Nå har eldstemann holdt ut i snart 8mnd med så og si ingen aktivitet i forhold til det han er vandt med og det går overaskende bra. Stille og rolig inne men kan av og til merke at det er myyyye energi når han er ute og det er lenge siden han fikk en skikkelig tur.

Det er de rasene jeg har mest erfaring så jeg tørr ikke uttale meg så mye om andre raser egentlig, men kan en schæfer være tingen? Fra brukslinjer kanskje?

Kelpie er en rase jeg ikke har mye erfaring med overhode men det er flere her som har mye erfaring med de så håper de kan si noe der. Mitt inntrykk av de er i hvert fall at det e veldig kjekke hunder. :)

Skrevet

Takk for svar!

Schæfer er jeg redd blir mye av det samme som hun jeg har nå, de fleste problemene vi har hatt har jeg fått beskjed om at er "typisk schæfer", selvom jeg vet at det er mye ulikt også. Men det er nok til å holde meg unna schæferen enn så lenge dessverre, det er en av mine favorittraser uansett.. HG skal jeg nok ikke ha igjen med det første, om ikke det skjer et mirakel med avlen.

Retrievere snuser jeg på, spesielt golden. Liker at den er godhjertet og sosial, må man til jaktlinjer for å få en med futt i?

Kelpier har jeg inntrykk av at er stein gale :angel: Har kun møtt blanding av BC/kelpie, og den var mer i luften enn på bakken. Blir nok for mye av det gode for min del, etter hva jeg har lest her og.

Berner blir igjen litt for stor og tung..?

Korthåret collie føler jeg også blir litt likt HG`en mtp at den kan være reservert og skvetten? Vil ikke risikere å få en altfor reservert og sær hund igjen..

Samboeren min liker Tervueren/groenendael veldig godt, kunne det vært noe for oss?

Jeg har mest erfaring med HG, og det er det eneste jeg kan sammenligne med føler jeg. Hun er skeptisk til fremmede og vi har trent mye på dette, nå reagerer hun kun på enkelte menn en sjelden gang. Hun er mer likegyldig til mennesker, oppsøker ikke kontakt med andre enn de hun har møtt et par ganger, men hun lar seg bli klådd på av de aller fleste nå. Jeg orker ikke å måtte bruke flere år på å få hunden trygg nok til å ignorere istedefor å utagere igjen. Fikk henne da hun var 1,5 år gammel med 3 tidligere hjem bak seg(der hun var for mye for tidligere eiere), så hva av det som er lært adferd eller genetisk er jeg usikker på.

Men ja, sosial hund! Heller litt for glad i mennesker, enn skeptisk og/eller for reservert, det er faktisk noe av det viktigste med neste hund, i tillegg til at den også har lekelyst og liker å være i aktivitet. :aww:

Skrevet
Retrievere snuser jeg på, spesielt golden. Liker at den er godhjertet og sosial, må man til jaktlinjer for å få en med futt i?

Hvor mye futt vil du ha? Mange tror golden (uten jaktlinjer) er dvaske sofapoteter, men det er de overhode ikke. Litt kjipt at de har fått det inntrykket, men det er liksom de man ser, som tusler med den gamle mannen gatelangs i nabolaget. Men det er vel det - jeg synes de er som poteten - kan brukes de alt. Se etter oppdrettere og besøk de du kan - jeg tror det kan endre en god del. :)

Guest Michellus
Skrevet

Samboeren min liker Tervueren/groenendael veldig godt, kunne det vært noe for oss?

Ja, det er jeg helt sikker på :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

*klipp*

Samboeren min liker Tervueren/groenendael veldig godt, kunne det vært noe for oss?

*klipp*

Men ja, sosial hund! Heller litt for glad i mennesker, enn skeptisk og/eller for reservert, det er faktisk noe av det viktigste med neste hund, i tillegg til at den også har lekelyst og liker å være i aktivitet. :aww:

Tja, belgern kunne sikkert fått et fint liv hos dere, men om dere syns kelpien er for mye, så bør dere styre unna tervueren/groenendael også. De er veldig forskjellige i oppførsel, men like mye fart og aktivitet. De som syns kelpien stresser og styrer mye rundt syns gjerne det om belgern også.

Belgere er gjerne glade hunder som har mye lekelyst og elsker å være i aktivitet. Men de er ikke utprega sosiale hvis du tenker i form av å elske hver fremmed dere møter. De aksepterer og skal ikke ha noen form for redsler/usikkerhet, men de er stort sett ganske uinteressert i fremmede. Kelpien er mer elsk meg, elsk meg til alle mennesker :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...