Gå til innhold
Hundesonen.no

Størrelser på hundene.


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Har størrelsen på hunden noe å si på hvordan hundeieren bør oppdra hunden sin? Tenkte på dressur, hva som er lov og ikke lov, lydighet, strengere, konsekvente, bestemte, styrke på hundeeieren(altså om eieren bør være sterkere fysisk sett og psykisk sett ) og sånn generelt. Må hundeeieren være mere "bossete" "sjefete" på større hunder? Vet det er forskjeller på kjønn og rase og fra hund til hund uansett størrelse på hunden men tenkte bare sånn generelt.

Jeg finner ikke de riktige orda på å beskrive det jeg lurte på men men :P Jeg er litt klønete på å formulere meg bare. Hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inne san plass messig så er det lettere å la ting gå for en liten ennen stor hund. Men de små er så mye mer som gjerne komemr fram med litt emr aktivitet enn dem får tilvanlig. Ville jobbet for å gi den lille hunden likt med den store av oppdragelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten valp her, og det er en ting jeg har bestemt meg; han skal ikke bli en veskehund. Jeg har hatt en boxer, og jeg bruker den erfaringen på papillonvalpen nå. Nyttig, ser jeg, selv om mannen min synes at jeg er alt for strengt... (Og det som overrasket meg er at valpen lærer så vanvittig fort :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er det ikke det samme å oppdra en liten og en stor hund. De har gjerne hver sine utfordringer, også med utgangspunkt i individforskjeller som ikke nødvendig vis er rasebetinget. Jeg har en stor og en liten hund. Den store får ikke dra i båndet, den lille får. Grunnen er enkel! Når den store drar i båndet drar hun meg med seg, og turene våre blir eksepsjonelt lite koselige dersom jeg skal henge som en dregg etter bikkja halve veien. Minihunden drar som et uvær, men henne kan jeg holde igjen med lillefingeren. Om jeg gidder å trene for å få henne til å slutte med det? Nei, ikke i stor grad. Størrelsen i seg selv utgjør forskjellen.

Når det gjelder f.eks. bjeffing er begge to fæle til å bruke kjeften når det er noe de vil/ikke vil, eller om de er gira. Der gjelder samme regler. Gneldring er irriterende, samme hvem det kommer fra.

Det ER forskjell på stor og liten hund. Poenget mitt er allikevel at man oppdrar den enkelte hunden så den skal fungere i hverdagen, samme hvilken størrelse den har. Man setter seg mål for hvordan man vil ha hundeholdet sitt, hva som er lov/ikke lov, også tar man det derfra med utgangspunkt i den/de hunden(e) man har.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva lurer du på? Hvor hard man må være i oppdragelsen? Hvilke metoder man må bruke? I såfall, så mener jeg det ikke har noe med størrelsen på hunden å gjøre. Hvordan man trener/oppdrar en hund må tilpasses hundens mentalitet, ikke størrelse :) Men det er jo ikke tvil om at konsekvensen blir større om man ikke klarer å oppdra en stor hund skikkelig enn en liten hund. Det betyr ikke at man må ta en stor hund noe hardere enn en liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne er de individet mann må ta i betrakning,ikke størrelse.

Et eks. : Jeg kjenner en chihuahua som er veeldig liten,men tøff som toget. Han har det best med en streng eier som vil kreve at han oppfører seg,og ikke tenker "jaja,han klarer jo ikke skade noen,så liten som han er. Det er jo bare søtt når han er sint og hissig."

I mens jeg kjenner en RR som er en stor gutt,men ekstremt myk. Og hvis man er veldig streng,så døøør han på seg. Han trenger ikke mer en vanlig tilsnakk for å reagere på det man sier. Skikkelig pusegutt :ahappy: Han kunne ikke taklet røff oppdragelse.

Enig med -Therese-,noen problemer blir større jo større hunden er,men det er jo bare å jobbe litt ekstra med ting som hopping på folk å sånt. Normal "folkeskikk",som man også må lære en Chihuahua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne bør hundeiere oppdra hunder likt uansett om det er store eller små hunder. jeg er vant til store hunder og jeg hadde garantert kommet til å oppdra en evnt. liten hund på samme måte. Desverre viser det seg at de med små hunder ofte ikke dresserer hundene sine i det hele tatt. Det er nok enklere å la være å trene en liten hund, kontra en stor, siden de store må man trene opp så dem ikke skal gå amokk i huset og ødelegge alt på en måte de små ikke klarer, eller dra deg overende på tur.

Det er veldig lett å si, men tro meg, ganske vanskelig og gjennomføre. Mulig det bare er meg da men den store er helt klart lydigere og enklere enn den minste. Nå har den lille en del issues jeg prøver å bli kvitt, og det er mulig det hadde vært annerledes om jeg fikk henne som valp, men det er klart det er viktigere for meg at den på 60 kg kan oppføre seg ordentlig i bånd, i møtesituasjoner etc. En stor ukontrolert hund kan bli direkte farlig, en liten teppedriter på 4 kg, not so much.

Når det er sakt så er de små like fremt hunder og bør oppdras som det, de har egene bein, krever mosjon og mentaltrening de også. Men jeg merker at den lille kommer unna med mer. :angel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en liten hund slår seg vrang så kan man alltids løfte den opp og bære den med seg. Det kan du ikke med en stor hun på 60 kg, så det er naturlig at det er viktigere å ha god kontroll på en stor. Det merkes også bedre om en stor hund ikke har fått mosjonen sin og herjer innendørs, kontra en liten en ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger synes jeg man forenkler det litt. Det er helt sikkert at man kan løfte opp en mindre hund lett. På den andre side opplever jeg noen ganger at en del som har små hunder "trøster" det lille monster når det går beserk. Man fjerner kanskje hunden fra situasjonen, men trøster hunden og dermed belønner dens oppførsel og/eller forsterker dens angst.

Problemet som jeg har opplevd noen ganger er visst man går i et området hvor det ikke er båndtvang og det er noen hundeeiere som får panikk fordi man har en stor hund og de ikke har styr på sin mindre hund som står og roper og skriker at man skal kalle inn sin hund med det samme, selv om du har den roligste og uskyldigste hunden selv. De hisser opp sin egen hund og får panikken til å bre seg til egen hund, den andre sin hund og hundeeier.

Hva nå viss ens uoppdragne mindre hund provoserer noe helt vanvittig og biter provoserer. Er det lov? Skal man da si at, ja ja, den kan ikke drepe noen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er vanskelig å sette seg inn i stuasjonen til folk som har "drittbikkjer" uten å noen gang ha hatt det selv. Uanvhengig om drittbikkjene er små eller store.

Vi ble regelrett løpt ned av 3 whippeter forleden dag, de var ikke aggressive på noen måte, men bare veldig ivrige og med stor fart klarte de ikke å stoppe før de klasket i oss. Eier hadde ikke noe kontroll på sine hunder, sto og ropte og skreik til hundene uten at de reagerte. Er dette greit? Jeg har en hund som er redd store hunder, vi har siste to mnd hatt utrolig stor fremgang, men en slik episode kunne satt oss langt tilbake. Heldigvis taklet hunden min det bra.

Poenget er at det ikke er størrelsen på hunden det kommer an på når det gjelder om hunden er uoppdragen eller ei.

Noen hunder er også drittbikkjer selv om eier har gjort ting rett. Det er lett å tenke at en hund bare er uppdragen, selv om man kanskje ikke vet noe om hva som ligger bak.

Når det gjelder oppdragelsen på stor og liten hund så syns jeg at tanken bak (i mangel på bedre ord) bør være lik, men at utførelsen må tilpasses individet. Jeg syns også det er helt greit å ha forskjellige regler på stor og liten hund, som f.eks når det gjelder sove i sofa og ikke. Forskjellen på sånne praktiske regler er helt greit. Blir også nevnt lengre oppe trekking i bånd på stor og liten, det er samme greien.

Noen ting er også vanskeligere å korrigere med små hunder (de er raske, smetter forbi, osv), andre ting igjen er lettere med liten hund. Derfor blir det forskjeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde ikkje vere forskjell på oppdraginga av små og store hundar. Jaudå, ein kan fint halde att / løfte opp / fjerne ein liten hund, medan det kan vere vanskelegare med større hundar. Men det er vel nettopp difor vi har fleire små hundar som ikkje kan gå i band, som bjeffar og brølar, som ikkje går overeins med framande, og generelt blir oppfatta som / er aggressive.

Men for å svare på det eg trur er spørsmålet til TS: Nei, det er på ingen måte naudsynt å bruke "hardare" midlar på større hundar. Metodane som må til, er akkurat det same anten hunden er stor eller liten :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den største myten om små hunder er vel at de er sarte, kan ikke oppdras, kan ikke bli renslige, og sånn generelt er mere "baby" enn en schäfer eller rottweiler i samme alder.

Men selvsagt tillater man andre ting av en liten korthåret hund enn en stor langhåret.. Mine beardiser lærer raskt som unghunder at det å komme i vill løping inn i stua og hoppe rett opp på meg er en meget dårlig idè. Når Moxy gjør det samme så ler man jo bare av det..

Og hvis det skulle komme ekle hunder bort til oss som ser ut til å være ute etter å "ta noen", så visst sørger jeg for at det ikke er Moxy som møter dem ansikt til ansikt. Konsekvensen av ETT bitt fra en halvstor drittbikkje på Moxy kan være døden - på en av de andre kan det så saktens gå ille nok, men ingen tvil om at en av 30 kg gutta mine skulle stå imot et angrep bedre enn Moxy, liksom...

Men nei, jeg tillater absolutt INGEN form for "bøsete" oppførsel av Moxy (selv om hun har aldri så lyst!) og slår hardt ned på "jeg er tøffere enn deg og kan banke deg"-holdninger. Det gjelder helt likt på begge raser, da.

Men i "hardhet" i korrigering så er Moxy langt, langt tøffere, ja. Hun reagerer ikke engang av sånne Stilwell "a-a" ting eller "psst'ene" til Millan.. Brydde seg ikke det minste som valp, og ikke spesielt nå heller. Forskjellen ligger nok mer i rase/rasetype - hvor jeg har lydhøre og meget førerorienterte gjeterhunder kontra en liten terrier/bulldog-greie.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...