Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på noe, jeg.

Første gang Kuro var med hjem til mamma og pappa, ble han helt overlykkelig for å se familien min. Han falt også pladask for familien til samboeren min. Så jeg lurer på, jeg, om hunder på noen måte forstår familieforhold mellom mennesker? Gjennom lukt eller noe sånt?

Skrevet

Hunder er jo opptatt av flokken. Jeg tror at hvis hunden oppfatter at du og samboeren inkluderer noen i flokken så er de ivrige etter å bli kjent med de nye flokkmedlemmene. Jeg synes det virker sånn med mine hunder i alle fall.

Skrevet

Jo, ja, kanskje. Men det har vært annerledes når vi har vært på besøk hos venner, da blir han ikke helt fra seg. Han blir glad, men ikke like gæren som den første gangen han traff familien altså.

Skrevet

Noe skjønner de jo! Terho tar helt av når han møter familien min (ikke like mye på familien til samboer) og litt smågal når han møter en veldig god kamerat av meg, resten er det vanlig galskaps hilsing, men ikke like høyt opp som på de!

Skrevet

Dette har jeg også lurt på. Laika er jo ikke glad i fremmede folk, og hun utagerer. Første gang hun møtte min bror (som var i Australia da vi fikk henne, og var der i et år) så var jeg veldig redd for at hun skulle bjeffe på han. Jeg tok henne med meg ut slik at hun kunne hilse på han ute, men hun var bare lykkelig da hun hilste på han! Akuratt som hun blir når hun hilser på noen hun kjenner.

Men typen min sa hun egentli heller aldri noe. Hun var litt mer skeptisk, men ikke på langt nær slik hun vanligvis er når det kommer fremmede for å hilse på henne, og hvertfall inn i huset.

Skrevet

Hm. Ja, det kan jo være de merker hvordan vi forholder oss til folk, bevisst og ubevisst, men med Kuro følte jeg at det var noe mer enn bare det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...