Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noe forskjell på om hund nummer to er i samme slekt som hund nummer en? Tenkte på om de har felles mamma, pappa, bestemødre, bestefar, søsken osv. Merker hundene noe? Hva er best da, familie eller ikke? Eller har det ingenting å si?

Ett dumt spørsmål da men lurte bare...

Skrevet

Nei, hundene merker nok lite til at de er slekt :) Med mindre de leser stamtavlene sine sammen, og det har jeg til gode å se at to hunder gjør at all . :lol:

Skrevet

Eneste obset her må jo eventuelt være om de feks er kullsøsken, og møtes igjen senere i livet, da vet jeg ikke om de kjenner hverandre igjen eller ikke. Jeg har hatt noe kontakt med ene kullsøstra til Malle, og de leker utrolig bra sammen, men om det er tilfeldig god kjemi, eller om de kanskje kan minner fra valpekassa, det vet jeg ikke. Det som også er veldig avgjørende her er jo at siden kullet var så jevnt som det ble, så er det jo naturlig at to så jevne valper/unghunder har særdeles god lek sammen, liksom.

Er det noen av dere som vet noe om det? Om de kan minnes søsken/mor fra valpekassa?

Skrevet

Mødrene vil vel for alltid kjenne igjen sitt eget avkom og avkommet vil kjenne igjen sin mor. Vi har iallfall hatt noen rørende gjensyn opp gjennom tidene. En katt vi hadde gitt bort som 10 uker gammel unge og Bimbo bedlington var også superlykkelige for å se hverandre, da de møtte hverandre etter et år. De var jo ikke i slekt, da men.

Skrevet

Ja Amigo og søsteren har et helt spesielt forhold til hverandre. Det går år mellom hver gang de treffes, men de finner tonen straks og ligger bare og koser med hverandre.

Slik var det også når Amigo traff moren sin igjen for første gang på flere år; hun kastet knapt et blikk på ham og han satte seg rett ned på huk og tisset (og han pisser vanligvis med beinet høyt :) ). Så tydelig at han kjente henne igjen og hadde respekten i orden for mora ja :P

  • Like 1
Skrevet

Vi har mye kontakt med både mammaen, pappaen, kullbroren og kullsøstra til min, mest mamma og bror, og de har i alle fall en helt spesiell kontakt. Hva som er grunnlaget for det vet jeg ikke, mye mulig det er fordi de har møttes ofte og jevnlig, og fordi de har lik personlighet, men de trives godt ilag :)

Skrevet

Det er jo sånn mange steder at man får med et teppe e.l. med luktene fra mor og søsken når man kjøper en valp et sted så jeg vil nok tro at de vet hvem som er søsken, eller i alle fall vet du har vært i sammen med dem når de var små, men noe mer kjennskap enn det har jeg ikke til dette.

Skrevet

Chessea har en utrolig kjemi med alle sine søsken, både de vi ser med jevne mellomrom og de vi ser sjelden. Helt utrolig :D Men om det betyr at de hadde trivdes bedre enn om de ikke var søsken i samme husstand, det vet jeg jammen ikke. Individforskjeller og kjemi der er nok mer vesentlig, ja. Blir det valp på nyåret er den i slekt med Chessea, de har felles oldeforeldre. Men jeg tviler sterkt på at det betyr stort i forhold til om de vil like hverandre eller ikke. Men en kan jo håpe!

Chessea kjente også godt igjen mammaen sin, hun. Rørende å se. Den ellers så bossy tispa mi ble plutselig "lille jenta til mamman sin" sammen med sin mor da hun levde :D

  • Like 1
Skrevet

Hvis de har kontakt jevnlig har det jo noe å si, men ellers tror jeg ikke det sitter mye i husken når det gjelder søsken/onkler/o.s.v! terho har møtt broren seinere og er like bofsette og frekk mot han som mot andre hannhunder, ikke en eneste forskjell faktisk!

Skrevet

Hvis de har kontakt jevnlig har det jo noe å si, men ellers tror jeg ikke det sitter mye i husken når det gjelder søsken/onkler/o.s.v! terho har møtt broren seinere og er like bofsette og frekk mot han som mot andre hannhunder, ikke en eneste forskjell faktisk!

Da har vi veldig ulike erfaringer på det området :) Spennende å se!

Skrevet

Da Smula møtte sin mor igjen etter 1 1/2 år fikk hun deng... :lol: Da var hun bare en ny tispe inn i flokken, som en litt usikker sjefstispe mente skulle underkaste seg. Så blod er nok ikke tykkere enn vann i hundeverdenen, har langt mer å si om det er hunder som jevnlig møtes og omgås.

Skrevet

Da kasko møtte broren sin igjen et par mnd etter levering, så var det hat ved første øyekast fra kasko. :lol: Det var første hunden han virkelig har hatet intenst. :lol:

Skrevet

Da Smula møtte sin mor igjen etter 1 1/2 år fikk hun deng... :lol: Da var hun bare en ny tispe inn i flokken, som en litt usikker sjefstispe mente skulle underkaste seg. Så blod er nok ikke tykkere enn vann i hundeverdenen, har langt mer å si om det er hunder som jevnlig møtes og omgås.

Solo ble mamma for Fibi igjen med èn gang hun kom. Da var Fibi 8 måneder og Solo hadde bodd hos oss i fem måneder :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...