Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man venter, bekreftelse på valp osv


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner at hun ikke kan garantere :) Det forventer jeg ikke! Men et lite hint til om hun ser på meg som høyt på interesselisten eller langt ned hadde vært kjekt? Hvor sannsynlig det er at jeg får valp eller bør jeg virkelig han en i bakhånd liksom fordi hun har 5 andre som hun vet hun vil selge valp til :)

Akkurat det synes jeg det er helt legitimt å spørre om, rett ut. Hvorfor ikke, liksom? Hvis oppdretter egentlig tenker at du ikke er spesielt interessant å selge valp til er det bedre at du får vite det nå enn siden. Hvis oppdretter mener det motsatte trenger du ikke bruke masse energi på å finne mange andre kull du kan finne interessante. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke før valpene var født om vi fikk, og hvem som ble vår ble ikke 100% sikkert før de var 7 uker, selv om vi hadde bra følelse (som stemte) både på om vi skulle få og hvem som ble vår. Var ikke veldig pushy, men litt. Vi fikk veldig god kjemi med oppdretterne, så ble endel utenom-valp snakk også, det hjalp sikkert litt på å få er helhetlig bilde av oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er himla vanskelig for en oppdretter å si "Javisst, skal du få valp" eller "Du får nok sannsynligvis valp" utifra mailer; litt fordi det er vanskelig å vite hvor oppriktig folk er på mail, og at det rett og slett kan være vanskelig å huske hvem akkurat du er ut av potensielt veldig mange mailer...

Jeg har litt sånn telefonskrekk sjøl, men det er bare å hoppe i det. Vil man ha valp av et potensielt ettertraktet kull, tenker jeg at man må gjøre så mye man kan for å etablere en god kontakt med oppdretter; sånn at man blir både lagt merke til og ansett som en engasjert valpekjøper. Jeg både mailet, ringte (hadde greit med angst mens jeg ventet på at hun skulle ta telefonen, men bare man kommer igang med skravlinga så går det jo greit), og insisterte på å besøke oppdretter før valpene kom (pga div omstendigheter rakk jeg ikke å besøke oppdretter før valpene var 6 dager gamle, men da hadde vi allerede etablert god kontakt og planlagt når jeg skulle komme, som uansett var før valpene kunne tafses på) - og hun ringte dagen etter valpene ble født og gratulerte meg med at valpen min var født :ahappy: Hun hadde mange på liste, særlig på tisper, og jeg tror rett og slett det at jeg ringte og ville besøke før jeg kunne hilse på valpene, og at hun hadde fått bekreftet fra både meg og andre oppdrettere at jeg hadde reist rundt for å hilse på hunder av samme linjer og dermed hadde gjort et overveid og informert valg, gjorde utslaget. Jeg var den siste i køen som fikk tispevalp, men jeg fikk likevel den beste valpen :heart:

Det er ni timers reisetid herfra til oppdretter, men den dagen vi hentet frøkna var tredje besøket hos oppdretter, og det gjorde nok henne ganske trygg på at vi virkelig ønsket valpen, og ikke bare ville forsvinne med valpisen ut i norsketåka :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...