Gå til innhold
Hundesonen.no

Holdbarhet på kjøtt i fryser


Recommended Posts

Skrevet

Foreldrene mine har funnet frem endel gammelt kjøtt fra sau og storfe i bunnen av fryseren de ikke skal ha selv da det har ligget der mellom 2-3 år (!).

Kan jeg gi det til hunden? Kjøttet er ikke behandlet på noen måte siden det er fra egne slaktedyr.

Skrevet

Dypfryst kjøtt holder seg nærmest uendelig, men fett kan harskne noe. Tin og lukt på det, rett og slett, er det dårlig vil det lukte. Lukter det fint og bare rått kjøtt, kan selvsagt hunden få det.

Skrevet

Mammaen min lærte meg som menneskemat:

Frys: 1 år

Fryseskap: 6 mnd

2 år hadde jeg nok gitt til bikkjene, men prøvd men en liten prosjon først.

3 år syns jeg høres litt mye ut.

Skrevet

Mammaen min lærte meg som menneskemat:

Frys: 1 år

Fryseskap: 6 mnd

2 år hadde jeg nok gitt til bikkjene, men prøvd men en liten prosjon først.

3 år syns jeg høres litt mye ut.

Det synes jeg høres rart ut. Selv spist kjøtt som har ligget pakket inn i fryseren minst 3-4 år og det var overhodet ikke dårlig og smakte veldig godt. :) Men eneste måten å finne ut av det på er å lukte på forhånd når det er tint.

Skrevet (endret)

Det synes jeg høres rart ut. Selv spist kjøtt som har ligget pakket inn i fryseren minst 3-4 år og det var overhodet ikke dårlig og smakte veldig godt. :) Men eneste måten å finne ut av det på er å lukte på forhånd når det er tint.

Min mor har jobbet på kjøkken/servitør i hele sitt liv. Så jeg vil tro hun også mener kvaliteten på kjøttet i seg selv, ikke nødvendigvis at det er "farlig" å spise. :)

Hentet fra matprat.no

Endret av Jonna
Skrevet

Til mennesker skjønner jeg at holdbarheten er begrenset, men tenker det kanskje ikke er såå farlig når det gjelder dyr.

Men da lukter jeg først og ser an ;)

Skrevet

Har selv gått på kokkelinje, jobbet på kjøkken og jobber nå i kantine, og har alltid vært om å gjøre å kaste minst mulig mat for å si det slik. :P Men vi selger selvsagt ikke melk e.l som har gått ut, da smakes det heller på forhånd og brukes til bakverk e.l ved behandling om det ikke er smakt/luktet dårlig av oss på forhånd, for i de aller fleste tilfeller er både kjøtt og annet helt fint selv etter holdbarhetsdato.

Skrevet

Denne tråden var midt i blinken for meg akkurat nå. Jeg tok nemlig nettopp ut lammekoteletter fra fryseren som har ligget der i et halvt år. Da spiser jeg dem med god samvittighet jeg da. (At jeg ikke har hverken poteter eller ris er en helt annen sak. Lammekoteletter med pasta? Jeg har penne og skruer og litt forskjellig ...).

Skrevet

Ja kjøtt kvaliteten foringes men ikke værre enn at ejg hadde gitt det til hundene. Hadde helt sikkert spist noe selv også. Det er så klart ikke topp kvalitet på kjøtte men dårlig nei.

Skrevet

Hadde luktet på det og spist det selv uten problem. Vi spiste elgsteik i forrige uke som hadde ligget i fryseren i fem år, den var namnam :D Om kjøttet har vært dypfryst så holder det (stor sett) veldig, veldig lenge er min erfaring.

Skrevet

Viltkjøtt tåler lang tid i fryseren i alle fall; det ser man også på matpratlinken til JeanetteH; der er reinsdyrkjøtt oppført med over 12 mnd.

Sjølv har jeg spist årgangshjort (!) som er i alle fall 7 år gammel... og det smakte helt ok.

Så til bikkjene hadde jeg ikke stusset med å gi kjøtt som er noen år nei :)

Skrevet

Jeg tror jeg hadde spist det selv også, uten å bekymre meg så veldig mye om hvor lenge det har vært i frysern.

Skrevet

Håper det er greit for TS at jeg kupper tråden litt??

Fryseren her jeg bor er rar. Trodde først den lekker, altså tiner, fryser, tiner, fryser. Fordi det er rim/is på skuffene (fryseren ble avrimet for 2 uker siden) og kjøttet blir hvitt. Men den virker så vannvittig kald! Kan den rett og slett være for kald? Kjøttet ser tørrfryst ut hvis dere skjønner... Og hvor lenge holder evt menneskemat i denne fryseren?

Skrevet

Håper det er greit for TS at jeg kupper tråden litt??

Helt i orden, jeg har fått svar på det jeg lurte på jeg :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...