Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og hva er alternativet for den fattige familien som MÅ tvinge barna til å jobbe for å tjene mat for å overleve? La de sulte hjel fordi de ikke lenger får sy for H&M/Ellos/IKEA eller hvem som nå kj

De som jobber, jobber under forhold som vi her i Norge syns er forferdelige, siden vi ikke har det sånn selv. Ja, de får veldig lite, har lange dager uten pause og mange sliter med plager eller kan be

Jeg forstår ikke at det ene utelukker det andre? Men at "noe" unnskyldes for at det finnes andre ting som er like ille eller verre, er ikke argumentasjon som er logisk. Å si at Norge bør ha pelsyrn

Guest Kåre Lise
Skrevet (endret)

Kronikk fra pelsdyrbondens synspunkt, verdt å lese:

http://www.dagbladet...lferd/24317912/

Eg driv i dag ein middels stor pelsdyrgard med Sylvrev. Eg har sjølv vore aktiv pelsdyroppdrettar i 28 år, men det har vore pelsdyrdrift i familien i meir enn 80 år. Domestiseringen av pelsdyra utviklar seg gjennom alle generasjonar, men dei siste 20 åra har lynne på dyra vorte meir vektlagt i avl, og har gjort til at pelsdyra i dag framstår rolige og harmoniske, og godt tilpassa dei oppstallingsforholda dei har krav på, som produksjons- og husdyr.

---

Det har akkurat vært i media, tilbakeholdelse av en ny forskningsrapport fra UMB på dette med frykt hos pelsdyr med nedslående tall som dokumenter at den bonden juger så han tror det selv. Jeg finner ikke igjen nyhetsartikkelen men tror jeg fant forskningsrapporten det var snakk om. ( med forbehold ) uansett interessant og det viser at de ikke har klart å gjennomføre de kravene myndighetene har stilt til bedring av dyrenes lynne og tillit.

Konklusjon

Pr. 2011 kan nesten 40 % av norsk oppdrettsrev karakteriseres som så tillitsfulle at de spiser i nærheten av et fremmed menneske. Da kriteriet for score i fôrtesten ble utvidet økte responsandelen til ca 55 %. Tall fra lynnekartlegging hos rev fra næringen selv i 2004 indikerer at det har vært en viss økning i revens tillitsfullhet overfor mennesker i denne perioden, med den mest markerte økningen hos blårev. Det er en stor variasjon i revens fryktsomhet mellom ulike pelsdyrfarmer, spesielt for sølvrev, noe som kan utnyttes positivt i rådgivning og fremtidig avlsarbeid. For mink viser resultatene at 37 % av dyrene viser nysgjerrighet i nærheten av mennesker, 34 % har en ambivalent respons, mens 28 % er fryktsomme. Andelen aggressive mink i den norske populasjonen er ubetydelig med en andel på 0,2 %. Sammenliknet med danske resultater er fordelingen i de ulike kategoriene i relativt god overensstemmelse med resultatene i denne studien, selv om andelen fryktsom mink er noe større i den norske populasjonen. På samme måte som hos rev varierer minkens temperament mellom farmer med andeler fra 16 til 69 % nysgjerrige dyr.

Red: Jeg fant visst den opprinnelige artikkelen og ja det er riktig rapport over. :)

Pelsdyrnæringen holdt tilbake kritisk rapport om pelsdyrs forhold

Nationen og andre skriver naturligvis at rapporten viser en bedring. Mulig det men kravet myndighetene selv har satt er at de skal ha det bra og fristen er gått ut.

Endret av Kåre Lise
Skrevet

http://www.atferdsse...d-hos-hund.html

Det er gjort 2 undersøkelser i Norge, og disse undersøkelsene presenterer jeg noen data fra. I 1996 utga Morten Bakken et hefte ”hund - atferd og avl” der han presenterer en undersøkelse på 10 forskjellige raser og deres arvelighet av atferds­problemer. Her svarte 684 hundeeiere på spørsmål bl.a. innen 6 atferdskategorier; aggresjon, frykt, bjeffing, aktivitet, hundens atferd i møte med mennesker og andre hunder og hundens atferd når den var alene hjemme. Fra denne undersøkelsen kan vi lese f. eks at 76,5 % av hundene bjeffet ved besøk og at 32,2 % av hundene bjeffet når de var alene. 38,8 % viste frykt for fremmede og 28,3 % viste aggresjon mot frem­mede i hjemmet, mens 18,5 % viste aggresjon mot fremmede utenfor hjemmet. Kun 9,2 % viste aggresjon mot eier, mens 13,6 % viste aggresjon mot barn i familien. 32,2 % bjeffet og 41,8 % ødela inventar i huset når hundene var alene hjemme, selv etter 10 måneders alder.

Dette er tall basert på nesten 700 hundeeiere. Hvor er sanksjonene mot dem, hvis det er sånn at frykt er et indisium på dyremishandling?

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har vokst opp i byen og var imot pelsdyr før, men nå har jeg vært på en pelsdyrgård og jeg kjenner folk som kjenner til litt det miljøet. De fleste pelsdyrbøndene bryr seg om dyra sine og prøver å gjøre det best mulig for dem.

også er det noen få som ikke bryr seg like mye om dyra, ikke har nok arbeidskraft i forhold til antall dyr og som ikke behandler sårede/skadede dyr, som ødelegger for hele næringen. Spesielt han store bonden som det har vært litt oppslag om i media i det siste, hos han har ingen det noe særlig greit, verken sau eller mink eller polske arbeidere.

og, ja, ang. det atferdsforsøket, her er lynnerapporten: http://www.umb.no/fo...el/lynnerapport

(vil anbefale å lese den for de som virkelig er intressert i pelsdyrproblematikken)

- kjenner ei som var med å registrere atferden her, og hun sa at de som er registrert som "fryktsomme" ikke nødvendigvis var redde for mennesker, men de opphold seg enten inni kassa si eller helt bak i buret når de utførte pinnesten.

- rapporten viser også at det var stor variasjon mellom bøndene, hos noen bønder var de fleste dyrene nyskjerrige, og hos andre var det flere fryktsomme - dette har jo også mye med miljø å gjøre, ikke bare avl. (selv om slike ting i aller høyeste grad er veldig arvelige)

Visste dere forresten at rev kan bli like tamme som hunder? :) avlsprosjekt fra russland: (http://www.youtube.com/watch?v=YbcwDXhugjw) (anbefaler å se denne!) men hvis de blir like tamme som hunder vil tispene gå fra valpene sine når de hører at det er mennesker i nærheten for å få søke menneskekontakt, og det er derfor ikke ønskelig for pelsdyroppdretterene. men noen pelsdyrgårder har tamme rever som måtte bli flasket opp som kjæledyr som ikke står i bur.

Så jeg har ikke noe imot pelsdyr i Norge, så lenge mattilsynet gjør jobben sin og faktisk stenger de gårdene som ikke driver ordentlig. heller her enn i kina tenker jeg.

og jeg skulle ønske det var mer oppmerksomhet rundt moderne menneskseslaveri, det er mye verre i mine øyne!

  • Like 1
Skrevet

Bare noen tanker akkurat her og nå;

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Vi har ingen større praktisk nytte av pels lenger, andre produkter er like varme og gode eller bedre og varmere enn pels nå i 2012.

Pels er nå i hovedsak et luksusprodukt som svært få har stor praktisk nytte av i hverdagen.

b) Vi har et konkret praktisk behov for en rekke av de tingene som produseres av mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold.

Jeg har selv hatt ildere som kjæledyr i mange år, til og med hatt en rømt pelsfarm-mink som kjæledyr en stund, og det finnes overhodet ingen tvil om at disse dyrene lider stor nød på pelsfarmer, selv på de "beste og flotteste og norskeste" farmene. Tro ikke et øyeblikk at disse dyrene ikke har personligheter eller intelligens slik som for eksempel hunder og katter har. Alle som kjenner bittelitt til disse dyrenes adferd og behov vet dette svært godt og lyver rett og slett dersom de prøver å si noe annet. Enkelt og greit. Andre pelsfarmdyr har jeg ikke selv noen stor, personlig kunnskap om eller personlig erfaring med, men det skal svært mye til for å overbevise meg om at "de har det helt ok på pelsfarmer".

Ellers synes jeg det er flott at søkelyset i større grad de senere år har blitt rettet mot mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold. Noe kan vi selv gjøre som privatpersoner med å være bevisste på dette og å bestemme seg for hvordan vi ønsker å forholde oss til det, men skal man få noen store resultater tror jeg kanskje at det må mer til da denne industrien er så enormt stor; industrien selv og poltikere må også på banen. Pelsfarmene er jo fortsatt i drift selv om vi vet hvordan de behandler dyrene, fordi de er fortsatt lovlige og fordi de har fortsatt kunder.

  • Like 1
Skrevet

a) Pelsdyr kan ikke si ifra til noen når de lider. De kan ikke fortelle sannheten om hvordan de faktisk opplever sine egne liv.

Pelsbønder og mennesker kan dermed fritt tolke og feiltolke hvor mye eller lite elendig disse dyrene har det.

b) Mennesker med dårlige/forferdelige arbeidsforhold har mulighet til å informere andre om hvordan de faktisk opplever at de selv har det, slik at noe kanskje kan gjøres.

a) Mennesket er et dyr, og har en sterk evne til å knytte seg emosjonelt med andre dyr, inkludert andre arter. Dette burde ikke være et problem. Problemene virker å ha mer med praksisen å gjøre, industrien/institusjonaliseringen. I slike settinger kan mennesker gjøre mye vondt, nærmest koble av sine emosjoner, inkludert mot andre mennesker - historien er full av dette, fra arbeidshus til Holocaust (det er litt drøyt å dra dette inn, jeg vet det, men etter mitt syn er det de samme mekanismene som står bak, og personene som er "inne i det" ser ikke selv hva de gjør galt). Personlig mener jeg det er industrien som er hovedproblemet her, men jeg har nok et temmelig romantisk, kanskje konservativt syn på slike "fremskritt". Pels fra jegere har jeg mindre problemer med enn pels fra industrien.

b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget.

  • Like 1
Skrevet

Hermes:

"b) Jeg vil mene dette er et temmelig naivt syn på forholdene, hvor det ikke finnes noen arbeidermakt lignende den vi har kjempet frem i deler av Europa. Å si ifra kan for veldig mange mennesker bety å miste jobben, å miste livsgrunnlaget."

- Jeg er så absolutt helt enig, Hermes. Men mennesker har fortsatt MULIGHET til å si ifra selv om det kan medføre konsekvenser, dyr har ingen mulighet overhodet. Var bare det jeg ville poengtere som en ulikhet mellom de to :-)

Skrevet

Dette blir litt på sidelinjen av temaet, men det er et annet dyr jeg syns får ufortjent lite oppmerksomhet i denne debatten - og det er ribbing av gjess levende til dunprodukter.

Levende ribbing er ikke lovlig i Eurpoa, men det er fritt å importere og i tillegg foregår det ulovlig i øst-Europa, så forbrukerne har ikke garanti for at sin dyne eller dunjakke ikke er laget av gjess som er ribbet levende.

Plukker av fjærene og syr igjen åpne sår uten bedøvelse

Fri import av ulovlige fjær til Norge

"- Dun ikke er et produkt man ønsker noe med å gjøre hvis man bryr seg om dyr. Dessverre er det nok mindre kjent at dun forårsaker lidelse for dyr enn at for eksempel pels gjør."

"- Dersom folk kjøper dunjakker er det sannsynlig at de er fylt med dun plukket av levende gjess. Fuglene kan få sår opptil 12 centimeter lange av dette, og de sys igjen med vanlig nål og tråd mens de fortsetter plukkingen. Alt uten bruk av bedøvelse, sier Marcus Müller i Four Paws til Dagbladet."

"- Fjærene sitter dypt, og når de river ut fjær og dun får man med levende vev, som nerveender. Dette kan en veterinær lett påvise. EUs vitenskapskomité har fastslått at plukking er ekstremt smertefull for fuglene."

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...