Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv.


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Tenkte å holde meg borte fra denne diskusjonen etter hva jeg leste på canis, men siden du kjører igang denne diskusjonen her også, så skal du få min mening.

For det første: Munnkurv er ingen løsning, det er et verktøy man bruker i arbeidet mot å løse problemene. Munnkurven kan i tillegg være med på å forverre enkelte problemer, fordi hunden med den på fratas store deler at språket sitt, og dermed vil føle seg enda mer truet. Det er av samme grunn at flere hunder gjør utfall mot andre når de går i bånd (blir holdt fast uten mulighet til å springe vekk om de vil) men som er snille som lam når de får springe løst.

For det andre: Hvis hunden sliter så masse med manglende sosialisering, aggresjon og angst mot andre hunder og mennesker, så har den det bedre i hundehimmelen, som påpekt i et tidligere svar.

for det tredje: Hvis hundens eier ikke føler han kan stole på hunden sin i noen settinger som innebærer andre hunder eller mennesker, så bør han ikke stole på et verktøy som han selv må sette på, for hva skjer den dagen hunden smetter ut uten munnkurven, eller år den klarer å vri seg utav den. (ja, det kan skje...)

I tillegg... Hvordan kan en hund være delvis ulovlig?!? Enten så er den ulovlig eller så er den det ikke, akkurat på det punktet så finnes det ingen mellomting...

Applaus til John... =D> =D> =D> =D>

Skrevet

har hørt om folk som bruker munnkurv på hunden når den står bundet mens folk er inne på butikken , vet ikke helt om det er galt eller ej ?

Skrevet

det viser at du respekterer vetrinæren din f.eks. og det er en fin ting å ha på buss..men ikke den helt lukka typen, men den som er slik at de kan åpne munnen litt...

raya må ha det når jeg børster henne og klipper klør fordi av tidligere eier har hun tydligvis lært seg at det å bite da slipper jeg...så ed å bruke munnkurv på henne slipper jeg å sette henne og meg selv i den situasjonen at hun biter meg...da kan hun pipe og jeg slutter med en gang...så kanskje hun skjønner det at hun ikke trenger å bite meg til slutt!

Skrevet

Jeg bruker det aldri,(Men må gjøre det når jeg skal begynne med LC) heller ikke på bussen, han får ikke lov til å hilse på alle og at han skal ligge under sete mitt.

Skrevet

munnkurv løser ingenting, men det kan la hunden slippe å komme opp i en situasjon..slik som raya..hun kan ta tak i meg men hun kan ikke sette tennen i meg liksom...og nå har vi tatt den av og hun piper me hører jeg ikke på henne da biter hun, men det er jo forståelig...så den hjalp meg iallefall...

Skrevet

Er imot det å bruke munnkurv på hunden når en er ute på tur. Det tar fra den all mulighet for å forsvare seg og gjør hunden veldig sårbar. Kan den ikke være rundt andre hunder eller mennesker uten å bite, må en benytte andre metoder enn munnkurv.

Jeg har brukt munnkurv en gang på hunden vår. Det var da hun hadde løpetid og jeg ikke fikk lov å børste halen hennes. Så fort jeg løftet opp halen bet hun etter hånden min. For å få jobben gjort, måtte jeg dessverre ta ibruk munnkurv. I ca 1 minutt pr gang...

Skrevet
har hørt om folk som bruker munnkurv på hunden når den står bundet mens folk er inne på butikken ' date=' vet ikke helt om det er galt eller ej ?[/quote']

Sånn at alle og enhver kan gå bort og gjerne herje litt ekstra for "hunden kan jo ikke gjøre noe, æblæ"? Verden er en syk plass...

Skrevet
bruker som regel munnkurv også når de skal på flyplasser osv? trur faktisk noen krever det å

Ingen flyplasser i Norge krever at du skal ha munnkurv på flyplassen [-X

Jeg har vel godt over 100 reiser med hund og fly og har ALDRI hørt denne nevnt en gang.

Skrevet
bruker som regel munnkurv også når de skal på flyplasser osv? trur faktisk noen krever det å

Er nok ingen som krever munnkurv på flyplasser. Den eneste anledningen jeg kjener til hvor det kreves munnkurv er når tjeneste- /redningshunder skal ombord i helikopter på utrykning. Utenom dete så har jeg aldri hørt om at munnkurv er påbudt/påkrevd noe sted. Når det gjelder å sette på munnkurv når hunden er bundet utenfor butikken (som forøvrig er ulovlig som påpekt i et annet svar) så vil jeg si at det balanserer på grensen til dyreplageri, fordi man da tar fra hunden alle muligheter til å forsvare seg eller stikke av hvis den skulle føle seg truet.

Når det gjelder hunden ulvinne skrev om i startinnlegget her, som på mystisk vis er delvis ulovlig, så mener jeg å huske at hun skrev inn flere innlegg daglig om en amstaff som en bekjent kunne få på omplasering, og hun ropte også høyt om hjelp til å finne billige avlivingssteder/metoder og nr til veterinærer som kunne avlive den. Hvis dette gjelder den samme hunden så fikk hun tydeligvis ikke tak i en dyrlege. Og selv om denne amstaffen var født før forbudet, så ble den 100% ulovlig ved omplassering etter forbudet. (tar forbehold om at det gjelder den samme hunden, men det med delvis ulovlig drar tankene mine i de retning.)

Skrevet
Sånn at alle og enhver kan gå bort og gjerne herje litt ekstra for "hunden kan jo ikke gjøre noe' date=' æblæ"? Verden er en syk plass....[/quote']

Nå har jeg litt motsatt inntrykk av effekten på mennesker ved bruk av munnkurv på hund. Selv har jeg aldri brukt det, men militæret sine ettersøkshunder har det når de er på søk - alle som en. Jeg er i sivilforsvaret selv, og når vi har vært på søk i områder hvor det også oppholder seg sivile, så merker man fort at de "søte" hundene til røde kors eller nrh blir plaget av folk som forstyrrer dem i arbeidet - de går rett bort til dem. Men - ikke ei sjel går bort til disse schäferne til forsvaret, og jeg lurer på at det er munnkurven som gjør det - mange tenker "farlig hund" med en gang de ser en munnkurv.

Skrevet

Naboen min, som i uke 2 skal til Spania og hente en omplassert Galgo, blir nok nødt til å bruke munnkurv på den en del i begynnelsen. Særlig når den skal hilse på små dyr, som LiLi, fordi den har vært trent til å jakte på små pelskledde dyr. Dette er jo et sikkerhetstiltak, noe jeg synes er bra.

Nå spør jeg av ren nyskjerrighet: Kan ikke munnkurv virke litt mot sin hensikt hvis hunden ikke får bruke munnen til å vise signaler når den skal hilse på andre hunder? :?

Skrevet

Jeg var på klassetur i Praha for en del år tilbake.

Her så jeg ikke en eneste hund uten munnkurv faktisk,ikke en eneste.

Mulig det er påbudt i denne byen dersom du har hunden med deg,

noe som kanskje er en grei ordning ettersom ALLE har det,og sannsynligvis er blitt vandt til det fra de er små.

Da kan ingen hund skade noen andre hunder,og alle er likestillt.

I tillegg er de vandt til det,det så ikke ut til å plage dem.

Uten om det syns jeg ikke det er okei med munnkurv,enig med flere andre her...Måtte bare få med hva jeg så i Praha..litt rart og uvandt syntes jeg.

Noen som vet hvorfor og/ eller har sett det samme?

Skrevet

Nå spør jeg av ren nyskjerrighet: Kan ikke munnkurv virke litt mot sin hensikt hvis hunden ikke får bruke munnen til å vise signaler når den skal hilse på andre hunder? :?

Det handler vel om tilvenning antar jeg. For å lære den å koble ut jaktinstinktet, uten å drepe noen i mellomtiden. :)

Skrevet

Kanskje litt rosenrødt å håpe på at en jakttrent galgo skal lære seg å "koble ut" jaktlysten sin... på små, pelskledde dyr. Jeg hadde ikke tatt EN ENESTE sjanse med en slik hund før det hadde gått MANGE måneder.

Har den hatt anledning til å få satt tenna i et lite byttedyr, så har den gått over en terskel det neppe blir lett å få den til å reversere. Den spanske galgojakten pågår ved at hunden SELV fanger byttet og dreper det, så spørsmålet er om noen kan gi et ærlig svar på om denne hunden har jaktet på den måten - eller ikke. Siden mange er løshunder, vil neppe noe konkret svar kunne gis?

En ekspert på en annen jaktmynde med tilsvarende måte å jakte på - altså fange byttet selv - sa at når disse hundene først hadde drept sine første bytter, hare og rev, da tok de både katter og iblant, hvis anledningen bød seg, også mindre hunder. FØR de hadde blitt brukt på jaktformen, var ikke instinktet så fremtredende. Forskjellen var det at det våknet sterkt når de hadde fått prøve å jakte og drepe. Hun hadde femti års erfaring med disse hundene, og ble regnet som verdens fremste ekspert, så jeg velger å tro henne :-)

Siden slik jakt ikke har vært tillatt i Norge på mange år, så er det ingen her som har erfaring. Å sammenligne det med lure coursing blir ikke det samme. Jeg har også snakket med myndeeiere som forteller hvordan hundene, når de først har fått gjort det en gang, er blitt kattedrepere av rang. Det trigges. Og en gang, da en slik hund med et par-tre katter på samvittigheten så en liten hund, så spant den avgårde - den "håpet" det var en katt, og skulle til å gå på.... Da så jeg det selv, hvor heftig det var.

Så se denne hunden an over LANG tid før dere tar noen som helst sjanser. Det er fort gjort... og bare menneskenes "feil", ikke hundenes, som bare følger det de er lært opp til. Men tro ikke på noen bagatellisering av slike jaktgalgoers jaktlyst, det hadde ikke jeg turt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...