Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor det? Det er ikke et vinn eller tap scenario, det er et samliv. :)

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det :)

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Ligger mer under her på hvorfor jeg ikke "gir meg".

Jeg har selv strekt meg langt og enda lenger for at han skal kunne følge sine hobbyer og drømmer..

Jeg synes virkelig det skal gå begge veier..

Skrevet

Nei, han vil jo ikke, så enkelt er det. Det er ikke alltid man kan begrunne så glupt hvorfor man vil eller ikke vil. :sweat:

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Skrevet

Får visst ikke lov til å multiquote fra mobilen gitt..

Jeg mener at han bør hoste opp noe mer enn "fordi.. "

Hadde han f.eks sagt at han tror det blir for mye arbeid, for mye hår, for mye whatever så hadde jeg godtatt det. Men det er bare "fordi".

Det høres litt trist ut. Da må du prøve å nullstille deg tror jeg. Virkelig si det rett ut at du føler at han ikke lytter og at det er veldig viktig for deg å diskutere dette. Det har vel mer med mellommenneskelige ting enn valper å gjøre. La han forstå at du vil snakke om dette, uten at han føler seg truet. Jewg håper at dere kan bli enig, at han kan se hvor viktig det er for deg. Kanksje kan du si det er ditt ansvar, at han ikke behøver å gi noe mer, at er ansvarlig? Lykke til uansett!

Skrevet

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

  • Like 1
Skrevet

Alvorlig talt, hvorfor skal TS la seg avskrive med et "fordi, og jeg vil ikke snakke om det" og vaere fornøyd med det... Jeg ville ikke akseptert en så usaklig, og aerlig talt ganske barnslig, respons fra en samboer/ektemann, like lite som jeg ville forventet at han skulle sagt seg fornøyd med en sånn respons fra meg. Jeg synes det er en smule både respektløst og lite hensynsfullt, i tillegg til som sagt usaklig og rimelig barnslig. Når ens kjaere ønsker seg noe veldig sterkt, så synes jeg man skylder den personen og i det minste ta en diskusjon på det, og forklare hvorfor man er uenig. Om det gjelder hundekjøp, å få barn, et ønske om å selge leiligheten i by'n for å flytte på landet, dra på ferie til andre siden av kloden, eller hva det nå skulle vaere din kjaere hadde et sterkt ønske/drøm om.

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Skrevet

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn ;) Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20 ;)

Skrevet

Helt enig, men løsningen er heller ikke à la "jeg glemte P-pillen" så nå er jeg gravid og får et barn igjen, som noen her er litt i nærheten av å mene...

Eeeh, hae... :huh:

Skrevet

Nei, men det er jo derfor jeg i det minste vil ha en fornuftig samtale om det før i det hele tatt valpen er laget, blir drømmetispa gravid med mister Dån Johan, valpene født og jeg skal leve i et halvhåp om at det kaaanskje snur, da blir jeg KNUST om han setter en strek. Jeg vil ha denne diskusjonen ut av verden før det i det hele tatt er et tema..

Og ja Lucy, jeg synes han er både barnslig og teit når han holder på sånn ;) Det er liksom ikke sånn man diskuterer etter man fyller 20 ;)

Jeenie, jeg håper det blir en god samtale! Prøv å vær ydmyk, men si klart hva du mener, at du trenger en samtale. Jeg ønsker deg alt mulig hell, og sender deg styrke fra meg!

  • Like 1
Skrevet

Fordi jeg mener at når jeg ønsker meg noe såpass mye bør det iallefall gå an å ha en fornuftig samtale om det :)

En normal diskusjon, og at han kan komme med sine grunner til at han IKKE vil ha på en rolig, saklig måte og ikke bare blåse meg av med at han ikke vil fordi... Og så stikke ut..

Da ville jeg forsøkt å tenkt litt på grunnene til at han reagerer slik, og ikke minst åpnet for at jeg kanskje kan ha bidratt til det også. Det kan være mange årsaker til at han ikke vil gå inn i en diskusjon. At han føler seg overkjørt, at han føler han ikke blir hørt, at han føler det ikke nytter, at han er konfliktsky og synes slike diskusjoner er ubehagelig, at han føler at han ikke skulle trenge å ha innfløkte grunner til å ikke ønske en hund til, ja, det er noen mulige. Jeg kjenner jo ikke dere.

Jeg ville lagt hundediskusjonen til side og heller fokusert på hvorfor kommunikasjonen skranter når det kommer til dette, for jeg tipper at årsakene til at du ikke får det oppgjøret du ønsker deg ikke handler like mye om hund som om andre ting.

Skrevet

Jeg er enig med Mari. Det er like viktig at begge to ønsker to hunder, fordi to hunder blir liksom "litt mer", og det legges merke til. Han vil involveres om han vil eller ikke, og det er umulig å bare si "jeg melder meg ut", fordi hunder er en så stor del av hverdagen. Det er mye lettere om begge er på laget og kan samarbeide. For to hunder (særlig valp og voksen) krever ulik aktivitet. Da må man kunne samarbeide og dele på jobben. Og hunder skal være til glede for alle. Tror ikke samlivet vil ha godt av at 1 ikke vil ha hund, for da kan det lett bli gnissinger og krangling. Det er bare sånn generellt snakk :) Det er mer jobb med to kontra en hund.

Håper dere finner ut av det, og at du får din samboer til å ha lyst å få en til hund :) Kan være lurt å ikke mase, men at dere sammen ser på hunder og valper, kanskje han har lyst på en annen rase? Omplasseringshund? Hør litt hva han kunne tenkte seg, eller om han er helt anti hund. (da bør han jo generellt sett være litt lei hund da, får jeg følelsen av)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har små barn, 2 1/2 og 5 år, og en mann på sjøen, men jeg klarer ikke helt å se hvor det blir MER arbeid sånn når man først blir ferdig med den verste valpetiden, hunden(e) må jo luftes uansett, de må få turene sine, og treningen tar vi både hjemme og på hundeklubben..

jeg vet ikke jeg, jeg _klarer_ meg jo med en hund, men jeg vil ha to lell.. :angel:

Nå har jeg ikke lest resten av svarene her. Så kommer noe dobbelt, så shit au :P

Men, to hunder trenger dobbelt så mye tid til trening. Joda, den ene skal ha pause, så kan du trene den andre. Men hva om du egentlig kunne tenkt deg den pausen selv?

Og sånn som i hundeklubben her har vi feks 1 t med miljøtrening... det er egentlig fint det, for en hund.... det blir nesten bare stress med to. 30 min (inkl bytting av hund, lufting av den som kommer ut som nr to osv), så er det ikke mye trening igjen pr hund.

Jeg er super fornøyd de få gangene gubben gidder å bli med med den ene hunden, eller noen kan ta den ene for meg ;)

MEN, når det er sagt... Jeg vil IKKE gå tilbake og kun ha en hund!! For DET samspillet disse to har, det er herlig! Og de leker med hverandre, har selskap i hverandre, orker ikke jeg å gå tur en dag, så kan de leke sammen, og jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet.

Det går riktig nok dobbelt så mye av alt med mat, veterinærutgifter osv, men har man tatt dette med i beregningen, så hadde jeg ikke vært i tvil. To hunder sammen er perfekt! (men jeg vil IKKe ha tre... desverre... for jeg vil egentlig at eldste snuppa mi skal få være forbilde for en valp... pokker... :P)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...