Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser Munsterlender - en stående fuglehund


lena
 Share

Recommended Posts

For litt over fire år siden bestemte vi oss for å skaffe oss hund. DA hadde jeg og barna mast noen år uten gjennomslag hos gubben, men endelig fikk vi gehør. Det var bare det at han på død og liv ville ha jakthund (han går på jakt). Det var noe ikke jeg ønsket meg da jeg så på jakthunder som noen virredyr som aldri hadde ro i kroppen. Men gubben stod på sitt, så jeg måtte gi meg..... Etter litt frem og tilbake, lesing i ulike bøker og på nettet fant vi ut at grosseren passet oss godt. Det var bare det at vi aldri hadde sett en i levende livet....... Det var også en rase som det ikke var lett å få tak i da det sjelden er kull på de i norge. Flaksen for oss var at det på dette tidspunktet var et kull, og der var det valper igjen. Så tre uker etter at vi hadde bestemt oss for hund og rase satt vi med hund i huset. Et valg vi ALDRI har angret på :lol:

Tenkte å fortelle kort om min rase - Grosser munsterlender:

Grosser Münsterlender er en kontinental stående fuglehund som kan brukes til jakt på rype, skogsfugl og fasan. De er glimrende apportører både i vann og på land. Rasen kan og brukes til sporing av hårvilt, og føring av blodspor etter skadeskutt vilt. I tillegg er hunden en brukbar trekk- og kløvhund.

Rasen har en skulderhøyde på ca 58 - 65 cm, og en vekt på 20 - 35 kilo. Fargen er sortskimlet eller sort/hvit. Pelsen er lang med fane på ørene, bena og halen. I følge standard skal kroppsbygningen uttrykke kraft, eleganse og utholdenhet.

Når det gjelder rasen så er Grosser Münsterlenderen ikke bare en prima jakthund, men også en kjærlend familiehund. Den er kjærlig, tolmodig, tillitsfull, oppmerksom, og en stor barnevenn. Det sies at jo mer tid man tilbringer med grosseren, og jo mer oppmerksomhet den får, dess mer knytter den seg til det enkelte familiemedlem og blir hengiven og rolig. rasen er meget kontaktsøkende, og har et stort behov for daglig kontakt med familen. En skal være oppmerksom på at dette ikke er hund som vil trives i hundegård over lengre tid.

Grosser Münsterlender stammer opprinnelig fra de tyske områdene Niedersachsen, Westfalen og Münsterland og har et felles opphav med med langhåret vorsterhund. Den første klubben for langhåret vorsterhund ble dannet i tyskland i 1878, og da var både de brune og sort/hvite avkommene godkjente. I 1908 ble det derimot bestemt at kun den brune varianten skulle i videre avl. Bøndene i området fortsatte å avle på de sorte og hvite og de sortskimlede, og i 1919 ble den første klubben for langhåret grosser sorthvit vorsterhund dannet i tyskland. Kun 83 hunder ble godkjente for avl, og disse utgjør i dag urstammen for den rasen.

Grosser Münsterlanderens historie i norge er ganske ny. Den første hunden kom hit til landet fra storbritania i 1979. Etterhvert ble det imortert flere hunder, og i 1983 ble det første norske kullet født. Rasen hadde sin topp med hunder i 1993 med ca 150 hunderi norge. I 2004 var det registrert 80 hunder. De fleste av disse er i ganske nær familie, og skal en avle må en regne med å finne avelspartner i utlandet.

(Kilder: Nors Münsterlenderklubb og Norsk Kennelklubb)

Ønsker du å lese mer om grosseren kan du gå til:

munsterlender.org

http://www.grosser.dk/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...