Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser Munsterlender - en stående fuglehund


Recommended Posts

Skrevet

For litt over fire år siden bestemte vi oss for å skaffe oss hund. DA hadde jeg og barna mast noen år uten gjennomslag hos gubben, men endelig fikk vi gehør. Det var bare det at han på død og liv ville ha jakthund (han går på jakt). Det var noe ikke jeg ønsket meg da jeg så på jakthunder som noen virredyr som aldri hadde ro i kroppen. Men gubben stod på sitt, så jeg måtte gi meg..... Etter litt frem og tilbake, lesing i ulike bøker og på nettet fant vi ut at grosseren passet oss godt. Det var bare det at vi aldri hadde sett en i levende livet....... Det var også en rase som det ikke var lett å få tak i da det sjelden er kull på de i norge. Flaksen for oss var at det på dette tidspunktet var et kull, og der var det valper igjen. Så tre uker etter at vi hadde bestemt oss for hund og rase satt vi med hund i huset. Et valg vi ALDRI har angret på :lol:

Tenkte å fortelle kort om min rase - Grosser munsterlender:

Grosser Münsterlender er en kontinental stående fuglehund som kan brukes til jakt på rype, skogsfugl og fasan. De er glimrende apportører både i vann og på land. Rasen kan og brukes til sporing av hårvilt, og føring av blodspor etter skadeskutt vilt. I tillegg er hunden en brukbar trekk- og kløvhund.

Rasen har en skulderhøyde på ca 58 - 65 cm, og en vekt på 20 - 35 kilo. Fargen er sortskimlet eller sort/hvit. Pelsen er lang med fane på ørene, bena og halen. I følge standard skal kroppsbygningen uttrykke kraft, eleganse og utholdenhet.

Når det gjelder rasen så er Grosser Münsterlenderen ikke bare en prima jakthund, men også en kjærlend familiehund. Den er kjærlig, tolmodig, tillitsfull, oppmerksom, og en stor barnevenn. Det sies at jo mer tid man tilbringer med grosseren, og jo mer oppmerksomhet den får, dess mer knytter den seg til det enkelte familiemedlem og blir hengiven og rolig. rasen er meget kontaktsøkende, og har et stort behov for daglig kontakt med familen. En skal være oppmerksom på at dette ikke er hund som vil trives i hundegård over lengre tid.

Grosser Münsterlender stammer opprinnelig fra de tyske områdene Niedersachsen, Westfalen og Münsterland og har et felles opphav med med langhåret vorsterhund. Den første klubben for langhåret vorsterhund ble dannet i tyskland i 1878, og da var både de brune og sort/hvite avkommene godkjente. I 1908 ble det derimot bestemt at kun den brune varianten skulle i videre avl. Bøndene i området fortsatte å avle på de sorte og hvite og de sortskimlede, og i 1919 ble den første klubben for langhåret grosser sorthvit vorsterhund dannet i tyskland. Kun 83 hunder ble godkjente for avl, og disse utgjør i dag urstammen for den rasen.

Grosser Münsterlanderens historie i norge er ganske ny. Den første hunden kom hit til landet fra storbritania i 1979. Etterhvert ble det imortert flere hunder, og i 1983 ble det første norske kullet født. Rasen hadde sin topp med hunder i 1993 med ca 150 hunderi norge. I 2004 var det registrert 80 hunder. De fleste av disse er i ganske nær familie, og skal en avle må en regne med å finne avelspartner i utlandet.

(Kilder: Nors Münsterlenderklubb og Norsk Kennelklubb)

Ønsker du å lese mer om grosseren kan du gå til:

munsterlender.org

http://www.grosser.dk/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...