Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mener og ha lest noe om forskjell på klumper/svulster her inne tidligere, men fant ikke igjen tråden, så da kanskje noen vil nevne det igjen så jeg (forhåpentligvis) kan senke skuldrene litt frem til vet åpner på mandag.

I området hals/skulder fant jeg akkurat en stor klump på Varga, den er ca dobbelt så stor som en golfball og virker og sitte 'løst', da jeg kan flytte på den og nesten få handa 'rundt' den. Virker ikke som det er ømt, og Varga er i fin form ellers. Jeg bruker ofte og sitte og kna på henne, så denne må ha dukket opp rimelig kjapt, for jeg har ikke kjent noe der før... Den er ganske hard om det har noen betydning. *liker ikke* Hva kan det være? Kreft? Fettkul? 'bare' en kul?

Skrevet

Mener og ha lest noe om forskjell på klumper/svulster her inne tidligere, men fant ikke igjen tråden, så da kanskje noen vil nevne det igjen så jeg (forhåpentligvis) kan senke skuldrene litt frem til vet åpner på mandag.

I området hals/skulder fant jeg akkurat en stor klump på Varga, den er ca dobbelt så stor som en golfball og virker og sitte 'løst', da jeg kan flytte på den og nesten få handa 'rundt' den. Virker ikke som det er ømt, og Varga er i fin form ellers. Jeg bruker ofte og sitte og kna på henne, så denne må ha dukket opp rimelig kjapt, for jeg har ikke kjent noe der før... Den er ganske hard om det har noen betydning. *liker ikke* Hva kan det være? Kreft? Fettkul? 'bare' en kul?

Vanligvis er det ufarlige fettkuler når dem sitter sånn løst i huden, så du kan nok senke skuldrene :) Men lurt å få en veterinær til å sjekke den uansett, hvertfall når du mener at den har kommet fort, for man vet jo aldri (og selv om veterinæren kjenner på den, kan h*n heller ikke gi 100% sikker diagnose uten at den fjernes og tas prøver av).

  • Like 1
Skrevet

Har hun blitt vaksinert de siste dagene? Noe sår i huden? Betennelse?

Nei, nei og nei, så vidt jeg kan se/kjenne. Det kan selvfølgelig (kanskje) være en bettennelse, men hun ømmer seg ikke i det hele tatt og kulen virker og sitte langt inne, ikke i kontakt med huden som i et bettent sår som har lukket seg (feks).

Sitter den på en måte "foran" skulderbladet? Eller oppå det?

Forran, ca der halsen starter. Men jeg kan flytte på den så mye at den havner oppå skulderbladet.

Verkebyll?

Godt mulig, men vil den sitte så langt inne? Denne virker ikke og være i kontakt med huden, og verkebylle kommer helst av sår (eller)?
Skrevet

Vår Bimbo Bedlington fikk en kul på halsen som vokste så fort at vi nesten så det. Den ble fjernet og sendt inn til analyse og den hadde et fancy navn som jeg ikke husker. Han levde i tretten år til og ble som fjortenåring avlivet da han fikk strupekreft. Det hadde forøvrig ingen sammenheng med den første kulen. Dette er jo nå mange år siden, men jeg skal prøve å finne det ut :) Uansett bør jo hurtigvoksende kuler fjernes rimelig raskt, så hold et skarpt øye med den, da :hug:

  • Like 1
Skrevet

caninelymphomanodesbig.jpg

Er det ca der foran på brystet du kjenner den?

Den der ser ut til og stemme rimelig bra med plassering, ja. Store lymfeknuter er ikke noe og uroe seg for eller?

Edit: Den som heter Prescapular.

Vår Bimbo Bedlington fikk en kul på halsen som vokste så fort at vi nesten så det. Den ble fjernet og sendt inn til analyse og den hadde et fancy navn som jeg ikke husker. Han levde i tretten år til og ble som fjortenåring avlivet da han fikk strupekreft. Det hadde forøvrig ingen sammenheng med den første kulen. Dette er jo nå mange år siden, men jeg skal prøve å finne det ut :) Uansett bør jo hurtigvoksende kuler fjernes rimelig raskt, så hold et skarpt øye med den, da :hug:

Det er godt og høre. 3 år er jo ingen alder så jeg håper virkelig ikke at det er noe farlig. Takk for klemmer :)
Guest Kåre Lise
Skrevet

Godt mulig, men vil den sitte så langt inne? Denne virker ikke og være i kontakt med huden, og verkebylle kommer helst av sår (eller)?

De kan jo komme av bitt f.eks.. Derfor man helst skal til dyrlege og rense bittsår, for hvis de lukker seg så blir de tette og vokser "inni der" uten at jeg har mer erfaring med det men ei venninne hadde det akkurat med katta, og den hadde vokst seg svær, fort.
Skrevet

De kan jo komme av bitt f.eks.. Derfor man helst skal til dyrlege og rense bittsår, for hvis de lukker seg så blir de tette og vokser "inni der" uten at jeg har mer erfaring med det men ei venninne hadde det akkurat med katta, og den hadde vokst seg svær, fort.

Når lymfeknutene hovner opp gjør de jobben sin, ordner opp i kroppen :) Bris fikk et sår rett under høyre øye, og jeg oppdaget en kul på halsen på samme side. Kulen ble mindre da såret ble bedre :)

Okei, hun har ingen sår som jeg vet av. Hun ble bitt, men det er lenge siden.. Typ 3/4 mnd eller noe og det bittsåret har vært igjennom vet pluss daglig rensing og en hestkur med antibiotika, så det burde vell være greit nå..

Skrevet

Om det er noe å uroe seg for er litt vanskelig å si. Det kan jo være noe ganske ufarlig, eller det kan være lymfom f.eks. Kan jo være en idé å få det sjekket ut.

Skrevet (endret)

Uff, jeg er jo ingen dyrlege, men det er så skummelt med hevelser rundt åndedrettsorganene. Er det mer hovent nå enn for et par timer siden, ville jeg vurdert å dra til dyrlegen nå.

Edit: Rettet opp en haug småfeil.

Endret av ida
Skrevet

Jeg vet ikke for jeg har liksom ikke sett etter.. Jeg kjente jo bare på henne da jeg kjente klumpen og la ikke merke til hevelsen da, men skulle ut og lufte i sted og så det bare sånn tilfeldig da hun satt forran meg og venta på og få på båndet.. Jeg bruker ikke og være hønemor, men jeg blir kvalm av dette altså.. Blir nok våken en stund til så får jeg se an hevelsen. Hjalp ikke akkurat og lese om lymfom heller.

Skrevet

Casper hadde en kul bak på låret, og jeg ante jo ikke at det var en lymfeknute der. Så da ble jeg jo ganske redd... skulle allerede til dyrlegen for noe annet dagen etter, så da fikk hun sett på den, og forklart hva det var. Så spurte hun om han hadde noe sår noen steder, og det hadde han, et potekutt på samme fot, som jeg ikke hadde tenkt å nevne engang siden det var så lite og "vanlig". Men det var visst betent det, så da ble det antibiotika. Så det skal tydeligvis ikke så mye til før lymfeknutene blåser seg opp. Håper det er noe like ufarlig som det med Casper! :-)

Skrevet

Casper hadde en kul bak på låret, og jeg ante jo ikke at det var en lymfeknute der. Så da ble jeg jo ganske redd... skulle allerede til dyrlegen for noe annet dagen etter, så da fikk hun sett på den, og forklart hva det var. Så spurte hun om han hadde noe sår noen steder, og det hadde han, et potekutt på samme fot, som jeg ikke hadde tenkt å nevne engang siden det var så lite og "vanlig". Men det var visst betent det, så da ble det antibiotika. Så det skal tydeligvis ikke så mye til før lymfeknutene blåser seg opp. Håper det er noe like ufarlig som det med Casper! :-)

Det er godt og høre, satser på at det bare er noe slikt :) Blir godt og få tatt turen til vet i morgen :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...