Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På Boerboel var det i flere år et problem med mye korsbåndskader. Av 11 innkjøpte og 30 egenproduserte Boerboeler, har 3 stykker hatt problemer med leddskader. 2 av 3 tilfeller skyldes min egen tankeløshet med heftig lek på uegnet underlag, det siste en løpsk hund på vei ned en bratt bakke med nedtråkk i et hull i bakken.

Jeg er hellig overbevist om at hvis hundene dine ikke hadde hatt genetisk svakhet for å rive korsbånd ville ikke 2 av de 3 tilfellene dine skjedd.

Guest Belgerpia
Skrevet

Korsbåndskader kan skje på hvilken som helst rase av forskjellige årsaker. På noen raser er det bare uheldige omstendigheter (lek på glatt underlag, henger fast osv. - mens på andre raser, som rottweiler blant annet, så er det helt klart at det er en genetisk sammenheng.

Det har også en fysisk sammenheng med stor motor hos hunden og ett karosseri som ikke først og fremst er bygd for eksplosive aktiviteter. Da får man skader. Og det er da veldig typisk for en del molosser - de er bygd for å være sterke, men ikke nødvendigvis for å ha ett bevegelsesmønster som en border collie - når man så forsøker å kombinere de to så får man konflikt. Setter man motoren til en lamborghini i en lada så går det ikke nødvendigvis så bra :)

Korsbåndskader har ikke noe med lite eller mye vinkler å gjøre - i alle fall ikke slik vi tenker på det. Det handler om hvordan selve kneleddet er vinklet INNI, og det ser du ikke utenpå.

Korsbåndskader er ekstremt vanlig på rottweiler, beklageligvis så er det svært få oppdrettere som snakker om det. Jeg var heldig med min, de er helt åpne om at de sliter med det på ene linjen sin (jeg har selv hatt hund fra den linjen som røk korsbåndet), og så får folk ta ett valg. De forsøker jo selvsagt å komme vekk fra det, og jobber med det - men det er ikke gjort i en håndvending.

Skrevet

Jeg tror du har et poeng med motor og karosseri, Belgerpia. Da vi snakket med bullmastiffoppdrettere var ikke korsbåndsproblemer en gang nevnt, mens på boerboel som er mye mer hopp, sprett og hakket mer atletisk har jeg inntrykk av at "det skjer hele tiden og er lett å fikse med operasjon".

Skrevet

På Flat har jeg fått vite at det ligger på enkelte linjer og helt klart har en arvelig faktor.

Har flere venner med Flat og ble selv overrasket når to stk sa det samme uavhengig av hverandre. Det er ikke en ting som er "kjent" om man står utenfor rasemiljøet.

Skrevet

Jeg har tenkt lenge på at jeg skulle spørre foreleseren min, som er veterinær, om hennes mening rundt dette. Jeg har helt glemt det inntil idag.

Så leser jeg siste innlegg til Belgerpia, som oppsummerer mye av det svaret jeg fikk:

Korsbåndskader kan skje på hvilken som helst rase av forskjellige årsaker. På noen raser er det bare uheldige omstendigheter (lek på glatt underlag, henger fast osv. - mens på andre raser, som rottweiler blant annet, så er det helt klart at det er en genetisk sammenheng.

Det har også en fysisk sammenheng med stor motor hos hunden og ett karosseri som ikke først og fremst er bygd for eksplosive aktiviteter. Da får man skader. Og det er da veldig typisk for en del molosser - de er bygd for å være sterke, men ikke nødvendigvis for å ha ett bevegelsesmønster som en border collie - når man så forsøker å kombinere de to så får man konflikt. Setter man motoren til en lamborghini i en lada så går det ikke nødvendigvis så bra :)

Korsbåndskader har ikke noe med lite eller mye vinkler å gjøre - i alle fall ikke slik vi tenker på det. Det handler om hvordan selve kneleddet er vinklet INNI, og det ser du ikke utenpå.

Korsbåndskader er ekstremt vanlig på rottweiler, beklageligvis så er det svært få oppdrettere som snakker om det. Jeg var heldig med min, de er helt åpne om at de sliter med det på ene linjen sin (jeg har selv hatt hund fra den linjen som røk korsbåndet), og så får folk ta ett valg. De forsøker jo selvsagt å komme vekk fra det, og jobber med det - men det er ikke gjort i en håndvending.

Vinkler har lite med det å gjøre. ((Faktisk vil dårlige vinkler (les stor vinkel i kneleddet) slite mindre på korsbånd en bedre vinkel (les mindre vinkel hvis man kun tenker på vinkel, fordi en liten vinkel er mer i spenn (ah , så dårlig på å forklare!). ))

Men de faktorene som spiller en rolle er vekt ift skjelett, genetikk og belastning. Hopp og sprett, agility/flyball/pinnekasting, brått skifte retning ofte, vil være ting som påvirker.

Feks staffen har veldig mye vekt iforhold til størrelsen, hvis man sammenlikner med andre raser på samme størrelse så har staffen ca 30% mer vekt, men skjelettet vil fortsatt være relativt likt. Så kneleddet til en staff bærer mye mer vekt enn kneleddet til en shiba. Overvekt vil derfor også være en faktor.

Skrevet

Jeg trur den teorien om dårlige, moderate eller knappe vinkler bak som katalysator for korsbåndskader bør skrinligges. Jeg har feks aldri hørt om en eneste shiba med korsbåndskade, og dette er en rase med til dels meget moderate bakbeinsvinkler.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trur den teorien om dårlige, moderate eller knappe vinkler bak som katalysator for korsbåndskader bør skrinligges. Jeg har feks aldri hørt om en eneste shiba med korsbåndskade, og dette er en rase med til dels meget moderate bakbeinsvinkler.

Korsbåndskader kan alle raser få. Jeg vet bla om flere AK med det. Men det spørs på utbredelsen innen rasen :)

På AK fins det feks ingen sammenheng mellom linjer og de hundene som får korsbåndskader, og de fleste som får skaden er over 8 år og fortsatt i hardt bruk på AK.

Skrevet

Korsbåndskader kan alle raser få. Jeg vet bla om flere AK med det. Men det spørs på utbredelsen innen rasen :)

Selvsagt kan alle raser få det, men poenget mitt var at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom knappe vinkler og korsbåndskader. :)
Skrevet

Og den "boomen" det refereres til kan rett og slett være fordi det er en boom av diverse raser også. Det er ikke mer vanlig nå til dags enn før i tiden, men det er flere individer pr rase, og kanskje også mer utbredt å trene med hundene enn i gamldager. Dersom man hadde statistikk fra før i tiden og regnet ut prosentvis og sammenliknet med idag tror jeg ikke det hadde vært så stor forskjell. En annen ting er at man bruker mer penger på å behandle hundene i dans samfunn, når en hund i gamle dager fikk korsbåndsskade ble den kanskje bare avlivet, kanskje ikke diagnostisert en gang.

  • 2 months later...
Skrevet

Som registrert Boerboel oppdretter, har denne problematikken opptatt meg siden min første Boerboel ble korsbåndskadet under lek våren 2007. Jeg sendte i mars 2010 en forespørsel til Astrid Indrebø i NKK på mail, med spørsmål om arvelighet og eventuelle vitenskapelige undersøkelser som kunne bekrefte arveligheten ift det som mange kaller for "råtne" korsbånd osv. Jeg skreiv videre noe om mine egne tanker rundt korsbåndskader, som jeg i all hovedsak mener skyldes dårlige vinkler kombinert med unormal aktivitet på uegnet underlag.

Av de 3 oppdretterne som utgjør Mafreli Boerboels og våres 16 innkjøpte hunder fra andre oppdrettere, har 2 hunder røket korsbåndet, og 1 hund har skadet korsbåndet uten ruptur. Av Mafreli Boerboels 63 produserte valper per dags dato, har 3 hunder røket korsbåndet under oppveksten. Totalt har 6 av 79 hunder vi med sikkerhet kan si noe om, røket eller skadet korsbåndet sitt.

Dette var svaret jeg fikk av Astri Indrebø på mail ift min henvendelse:

Kim A Fredheim

De veterinærene du har snakket med og de fagartiklene du har lest om at hundens konstruksjon, inkl knevinkling, disponerer for korsbåndsskade stemmer overens med min kunnnskap om dette. I mange tilfeller har hunden et påkjent leddbånd (stadig flere av fibrene I leddbådet ryker) forut for en akutt hendelse som medfører at korsbåndet ryker helt eller delvis. I enkelte (sjeldne) tilfeller kan en kraftig akutt skade uten forutgående påkjenning av leddbådet medføre akutt overrivning av leddbådet, slik som det I blant kan skje ved en akutt svært kraftig belastning hos mennesker (håndballspillere, alpinister etc).

Hundens konstruksjon og vinkling er selvsagt genetisk betinget. Følgelig er også risikoen for korsbåndsskade I de fleste tilfeller genetisk betinget og bør tas hensyn til I avl.

Mvh

Astrid Indrebø

veterinær fagsjef, Norsk Kennel Klub

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde vært veldig interessert i å se en statistikk fra England hvertfall, det er allerede to stk fra kullet før Marvel som har hatt operasjon og jeg syns det virker rart at alle syns det er "vanlig" og at det ikke bekymres mer omkring det :| . Det er vel en svakhet i de linjene kanskje.

Skrevet

Jeg fatter ikke at noen kan påstå korsbåndsskade er en BAGATELL. Hunden min har vært halt i 1 år, og etter TTA-operasjon, menisk-operasjon, 3-4 mnd på betennelsesdempende er det så vidt vi kan gå 20-30 minutter i strekk selv enda. Hun har ikke vært løs på over 1 år. Jeg unner pinade ikke det til en eneste hund, og hvis det finnes de som ser på korsbåndsskader (i ren arvelig grad) som en bagatell burde de fått seg en like stor smekk som de som avler nesene til bulldogger og mops INN i trynet på bikkjene, og avler hodeskallene til cavalierene så små at hjernen omtrent tyter ut øya på bikkjene. Mennesker....!!! :gaah:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...