Gå til innhold
Hundesonen.no

Ia og Lykke på eventyr (EFIT)


Ia
 Share

Recommended Posts

I denne månedens EFIT vil jeg introdusere dere for en av de viktigste skapningene i livet mitt. Vi møttes da jeg lå innlagt på sykehus i juli, og har vært tett knyttet sammen siden. Hun er vanligvis det første jeg ser når jeg våkner om morgenen, og den første morgenen i november var intet unntak:

photo20.jpg

Navnet til den lille damen er Lykke. Ikke meg, altså, men bamsen jeg holder. Jeg liker å kunne si "kan jeg få lykke?", også kan jeg faktisk det.

Dette bildet ble forresten også lagt ut på instagram (iaadele). (Selvreklamering).

En time etter det første bildet (klokken 10), hadde jeg satt meg opp i sengen. La meg ned igjen etter å ha tatt bildet, bare så det er sagt.

photo21.jpg

Klokken 11 hadde jeg servert meg selv frokost på sengen. Lykke syntes is var et svært klokt valg. Det var hennes idé, bare hennes. Hun har dårlig innflytelse på meg.

photo22.jpg

Klokken 12 tok jeg et bilde av ansiktet mitt i mangel av bedre motiv.

photo23.jpg

Klokken 13 lå vi på sofaen og funderte på alle de store spørsmålene i verden. Lykke hadde mye fornuftig å si. Slik lå vi:

photo24.jpg

Slik lå vi noen timer. Jeg skrudde av mobilen og hørte derfor ikke EFIT-alarmen som gikk av en gang i timen. Derfor, og fordi jeg ærligtalt ikke hadde noe særlig interessant å fotografere, ble det ikke noe nytt bilde før klokken 19. Da hadde vi (Lykke var med) spist grøt.

photo25.jpg

Klokken 18 hadde jeg faktisk skrudd på TV'en. Shit, action i stua her nå!

photo26.jpg

Fortsatt action klokken 19. Lykke har fått en ny venn, som heter H20, som hun hevder at hun ikke kan leve uten . (Hehe. Vittig.)

photo29.jpg

Klokken 20 så vi sykt like ut som vi gjorde klokken 09. Bare med briller, tatovering og skjerf.

photo27.jpg

Tok ikke flere bilder på en stund. Det er begrenset hvor mye man kan ta bilde av fra sofaen.

Klokken 23 hadde bestevenninnen min (som jeg bor med, men som har vært borte i hele dag, og som nå er borte igjen) vært innom og redd opp det vi omtaler som "prinsessesengen".

photo28.jpg

Her har jeg ligget siden. Har egentlig prøvd å sove, men nå fikk jeg det for meg at jeg måtte laste opp EFITen først. Så, her er den.

Jeg innser at denne dagen like gjerne kunne vært et eksperiment på hvor lite man kan gjøre i løpet av en dag. Men dere fikk i det minste møte Lykke, da. Også la jeg en fancy effekt på bildene for å virke litt avansert. Natta!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...