Gå til innhold
Hundesonen.no

Ia og Lykke på eventyr (EFIT)


Recommended Posts

Skrevet

I denne månedens EFIT vil jeg introdusere dere for en av de viktigste skapningene i livet mitt. Vi møttes da jeg lå innlagt på sykehus i juli, og har vært tett knyttet sammen siden. Hun er vanligvis det første jeg ser når jeg våkner om morgenen, og den første morgenen i november var intet unntak:

photo20.jpg

Navnet til den lille damen er Lykke. Ikke meg, altså, men bamsen jeg holder. Jeg liker å kunne si "kan jeg få lykke?", også kan jeg faktisk det.

Dette bildet ble forresten også lagt ut på instagram (iaadele). (Selvreklamering).

En time etter det første bildet (klokken 10), hadde jeg satt meg opp i sengen. La meg ned igjen etter å ha tatt bildet, bare så det er sagt.

photo21.jpg

Klokken 11 hadde jeg servert meg selv frokost på sengen. Lykke syntes is var et svært klokt valg. Det var hennes idé, bare hennes. Hun har dårlig innflytelse på meg.

photo22.jpg

Klokken 12 tok jeg et bilde av ansiktet mitt i mangel av bedre motiv.

photo23.jpg

Klokken 13 lå vi på sofaen og funderte på alle de store spørsmålene i verden. Lykke hadde mye fornuftig å si. Slik lå vi:

photo24.jpg

Slik lå vi noen timer. Jeg skrudde av mobilen og hørte derfor ikke EFIT-alarmen som gikk av en gang i timen. Derfor, og fordi jeg ærligtalt ikke hadde noe særlig interessant å fotografere, ble det ikke noe nytt bilde før klokken 19. Da hadde vi (Lykke var med) spist grøt.

photo25.jpg

Klokken 18 hadde jeg faktisk skrudd på TV'en. Shit, action i stua her nå!

photo26.jpg

Fortsatt action klokken 19. Lykke har fått en ny venn, som heter H20, som hun hevder at hun ikke kan leve uten . (Hehe. Vittig.)

photo29.jpg

Klokken 20 så vi sykt like ut som vi gjorde klokken 09. Bare med briller, tatovering og skjerf.

photo27.jpg

Tok ikke flere bilder på en stund. Det er begrenset hvor mye man kan ta bilde av fra sofaen.

Klokken 23 hadde bestevenninnen min (som jeg bor med, men som har vært borte i hele dag, og som nå er borte igjen) vært innom og redd opp det vi omtaler som "prinsessesengen".

photo28.jpg

Her har jeg ligget siden. Har egentlig prøvd å sove, men nå fikk jeg det for meg at jeg måtte laste opp EFITen først. Så, her er den.

Jeg innser at denne dagen like gjerne kunne vært et eksperiment på hvor lite man kan gjøre i løpet av en dag. Men dere fikk i det minste møte Lykke, da. Også la jeg en fancy effekt på bildene for å virke litt avansert. Natta!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...