Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har observert at Vito klør seg ganske ofte, og nå har det gått over i mer gnaging på seg selv, og dette holder han på med lenge. Har prøvd å kjenne etter der han gnager og har enkelte steder kjent en slags "skorpe", men er veldig vanskelig å komme til på grunn av all pelsen. Veit ikke om dette er skorper som har kommet av at han har gnagd, eller om det er sår som har fått skorper, og de klør?

Og de to-tre siste dagene har jeg hørt mye rumling fra magen hans, så nå begynner jeg å bli litt varm i trøya. Han er 17 mnd, og ganske stor til å være en collie. Han får ett oppfetningsfor anbefalt av dyrlegen: Specific Struvite Management, fordi han er tynn. Likevel spiser han ikke så godt jeg skulle ønske, og maten kan ligge i skåla lenge. Jeg har heller ikke lyst til å fjerne maten etter en viss tid, for han spiser etterhvert.

Utenomforet kan det hende han får brødskalker med leverpostei på, kan dette ha en innvirkning? Prøver å tenke over eventuelle ting han kan ha fått som forårsaker rumlingen, men kommer ikke på noe spesielt. Som godbit bruker jeg pølsebiter og ostebiter, men det har han fått siden han var valp.

Det blir uansett dyrlege tur på mandag, men tenkte jeg skulle høre her om dere hadde noen tanker? Forbytte kanskje? Bytte ut tørrfor med vom for eksempel? Har litt liten kompetanse på dette området dessverre, så takk på forhånd for alle innspill og svar.

Skrevet

For det første, du gjør hverken deg eller bikkja noen tjeneste med og ikke fjerne foret og å gi annen mat innimellom. Da blir han aldrig sulten og vil heller ikke føle noe stort behov for og spise ekstra mat, det står jo der hele tiden liksom og jeg får jo brødskiver med leverpostei snart, hvorfor stresse?

Har du prøvd noe annet enn tørrfor? Vom og hundemat feks? eller råforing av div ting du finner i frysedisken eller hos slaktern? Jeg har selv hatt en slik hund og jeg ville enten holdt meg hard på maten (ta den vekk om den ikke spises) eller forandre kosten til noe den vil ha, men da gjøre det skikkelig og ikke drive og gi brødskiver osv. På min så fungerte det fint med og ta vekk maten, hun kunne gå en uke uten og spise til og begynne med, men så løsnet det og som voksen så spiser hun normalt. Økt fysisk aktivitet kan også sette i gang matlysten.

Kløe kan være allergi, eller det kan være andre hudproblemer eller utøy, så en tur til vet er nok det beste.

Rumling i magen er vell vanlig? Det betyr at det er aktivitet og at ting fungerer.

  • Like 1
Skrevet

Hvorfor får han et urinsteinsfôr som oppfetningsfôr??? Det består av nesten bare mais og potetprotein, og er ikke spesieltt fettrikt heller. Allergi er fullt mulig, men jeg tror heller problemet er for lite animalitet, rett og slett. Hva gikk han på før?

Skrevet

For det første, du gjør hverken deg eller bikkja noen tjeneste med og ikke fjerne foret og å gi annen mat innimellom. Da blir han aldrig sulten og vil heller ikke føle noe stort behov for og spise ekstra mat, det står jo der hele tiden liksom og jeg får jo brødskiver med leverpostei snart, hvorfor stresse?

Jeg ser absolutt logikken i det, har bare ikke ville tatt bort maten i den tro at han spiser etterhvert, men da blir det ikke noen vaner på det, og det er jo heller ikke ønskelig, så skal prøve å holde meg på det.

Har du prøvd noe annet enn tørrfor? Vom og hundemat feks? eller råforing av div ting du finner i frysedisken eller hos slaktern? Jeg har selv hatt en slik hund og jeg ville enten holdt meg hard på maten (ta den vekk om den ikke spises) eller forandre kosten til noe den vil ha, men da gjøre det skikkelig og ikke drive og gi brødskiver osv. På min så fungerte det fint med og ta vekk maten, hun kunne gå en uke uten og spise til og begynne med, men så løsnet det og som voksen så spiser hun normalt. Økt fysisk aktivitet kan også sette i gang matlysten.

Vi har pleid å blande inn vom og hundemat i tørrforet før. Da spiste han noenganger alt, og andre ganger fisket han kun ut vommen.

Kløe kan være allergi, eller det kan være andre hudproblemer eller utøy, så en tur til vet er nok det beste.

Rumling i magen er vell vanlig? Det betyr at det er aktivitet og at ting fungerer.

Ja det blir nok en tur. Ja det kan godt hende det er vanlig, men ble bare litt hønemor

Hvorfor får han et urinsteinsfôr som oppfetningsfôr??? Det består av nesten bare mais og potetprotein, og er ikke spesieltt fettrikt heller. Allergi er fullt mulig, men jeg tror heller problemet er for lite animalitet, rett og slett. Hva gikk han på før?

Det var min mor som var hos dyrlegen og kom hjem med det foret, hun sa det var det han anbefalte. Før fikk han Royal Canin for stor hund, før der igjen fikk han Orijen som absolutt er det beste foret, men jeg får ikke tak i det i Norge og vi hadde ikke muligheten til å reise til Sverige for å få tak i flere sekker.

Takk for svar! Blir noen endringer her nå. Går inn for å få bedre spisevaner og eventuellt bytte mat/gi vom i maten.

Skrevet

Om han spiser vom og hundemat så ville jeg gått for det, det er jo et bra for også. Evt av tørrfor ville jeg valgt høyenergifor for mest mulig energi på minst mulig mat, greit på småspiste hunder. De spiser som regel om maten står fremme, men de spiser gjerne mindre fordi de kan gå og småspise hele tiden og dermed aldrig blir skikkelig sultne. Noen hunder funker det for andre ikke... Jeg merka stor forskjell på mi tispe da hun begynte og spise igjen så ble jeg mer slapp på rutinene og da sklei det ut igjen rimelig kjapt.

Skrevet

Om hunden din romler så høyt at du hører det i naborommet så er det tegn på mye gass i tarmen. Det kan være smertefullt og oftest er det en reaksjon på maten, eksempelvis intoleranse. Høy rumling er faktisk veldig vanlig hos hunder med fôrintoleranse. Jeg ville skrevet ned hva du gir han, som en matdagbok. Slik at du lett kan se om han klør mer eller får mer romling etter spes typer mat/godbit.

Om det var slik at hunden din hadde det best når han fikk Orijen, ville jeg forsøkt å bestille det på nett. Jeg mener at morene.no leverer til en ikke alt for stiv pris.

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan begynne med å si at det ER normalt at en hannhund på 17 mnd er småspist og tynn. Min er en mnd eldre og burde veid en god del kg mer- Men de er hormonelle unge hannhunder og forhåpentligvis så vil maten ta seg opp.

Et för for urinstein er totalt unødvendig, orijen kan man tak i på nett og om han faktisk liker v&h og spiste det så og si alltid opp, så för på det, eventuelt bland det inn i maten hans igjen??

Skrevet

Før fikk han Royal Canin for stor hund, før der igjen fikk han Orijen som absolutt er det beste foret, men jeg får ikke tak i det i Norge og vi hadde ikke muligheten til å reise til Sverige for å få tak i flere sekker.

http://www.morene.no/orijen-hundefor

http://www.alphadog.no/butikk/hundefr-tilskudd/orijen-hundefr

Oversikt over forhandlere: http://www.morene.no/forhandlere

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...