Gå til innhold
Hundesonen.no

Lever det noen dvergbuhunder i Norge fortsatt?


Jippi
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer ganske enkelt på om det er noen som har eller vet om noen som har dvergbuhund fortsatt?

Vår Tiril døde 21. April 2011, nesten 16 år gammel. Hun var fra Bø i Telemark. Jeg har møtt på noen få eksemplarer av arten opp igjennom årene med Tiril. Jeg husker at vi møtte det to- tre forskjellige i Bergen for ca. 12 år siden, og en i Oslo for ca. 10 år siden. Tiril hadde selv 3 søsken, og den ene tror jeg havnet i Kongsberg. Har hørt fra folk opp igjennom årene med Tiril at de vet om noen som har hatt maken både i Gudbrandsdalen, Askimdistriktet og i Telemark.

Jeg er veldig nysgjerrig på om det fortsatt finnes noen levende dverg buhunder i Norge. Jeg ville sette stor pris på å vite dette fordi jeg lurer på om rasen nå er helt utdødd. Jeg har fortsatt et bittelitt håp om at det kan være noen der ute, og ved et mirakel kunne det kanskje blitt en valp...

For ordens skyld legger jeg til at jeg er helt klar over at dvergbuhund ikke er regnet som egen rase lenger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at norsk buhundklubb uttaler på sin facebookside tidligere i år:

"Dvergbuhund har ikke vært en egen rase, snarere en variant av buhunden. Dvergbuhunden har sannsynligvis hatt et gen eller en mutasjon for dvergvekst som det har blitt avlet videre på. Det er nok få, om noen, dvergbuhunder igjen."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 years later...

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

Dette er jo veldig OT i forhold til hva tråden egentlig handler om. Men nå er det vel sjeldent at det er særlig positivt for en rase å bli populær :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.10.2012 at 10:57 AM, Artemis skrev:

Ser at norsk buhundklubb uttaler på sin facebookside tidligere i år:

"Dvergbuhund har ikke vært en egen rase, snarere en variant av buhunden. Dvergbuhunden har sannsynligvis hatt et gen eller en mutasjon for dvergvekst som det har blitt avlet videre på. Det er nok få, om noen, dvergbuhunder igjen."

 

7 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Dette var en en veldig koselig og fin hund. Mine besteforeldre og min tante hadde dvergbuhund i mange år. Jeg husker i allefall tre forskjellige farger, svart med hvite tegninger, helt lys beige og rødbrun med hvite tegninger. Det forundrer meg at tilhengerer av rasen Norsk Buhund ofte er så motstander av denne dvergvarianten av arten. Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

Om du ser over så er det snakk om dvergvekst mutasjon. Dvergvekst fører sjeldent så veldig mye bra med seg i lengden. De fleste raser som får mutasjon/Hypofysær dvergvekst ender med avliving i oppveksten pga smerter i ledd eller andre problemer. Så å avle fram enda en rase med dvergvekst ville vært idiotisk i vår tid med den kunnskapen vi har. Selv de rasene som har "vanlig" dvergvekst sliter jo gjerne under oppveksten og det er helt normalt bla at de har short ulna o.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, tomrogerandersen skrev:

Jeg tror ved å legge tilrette for "dvergbuhund" i dag som små raser er blitt så poppulære, vil det også tjene buhunden sin sak.

På hvilken måte skulle det være positivt for buhunden om noen velger denne "rasen" fordi det er en dverg, og ikke fordi det er en buhund?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et vagt minne om å ha sett en slik 'dvergbuhund' for mange år siden. Dette var ikke en hund med dvergvekst men rett og slett en mindre utgave av buhund. Jeg tror navnet er litt misvisende og henleder nok tanken på typiske dvergtrekk. Husk at betegnelsen dverg gjerne ble benyttet litt friere tidligere. Miniatyrhunder ble.f.eks ofte kalt dverghunder, selv om ikke alle faller 'naturlig' inn i kategorien. 

Det hadde vært veldig interessant å se noen bilder av de omtalte hundene i tråden eller av andre såkalte 'dvergbuhunder' om noen har bilder? :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at noe kalles "dverg" trenger ikke ha noen som helst sammenheng med dverggen. Er jo mange raser som har dvergvarianter, dvergpincher, dvergschnauser, dvergpuddel, dvergdachs osv. og ingen av de er resultat av et defekt dverggen som forringer livskvaliteten, de er bare avlet ned i størrelse. Så kanskje dette også er en slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge disse "dvergene" levde lange og sunne liv, så var de neppe et resultat av noen genfeil. Men buhund er en liten rase, og innavl er sikkert ikke uvanlig. Som kjent er en vanlig følge av høy innavlsgrad nettop små og puslete individer. Sånn sett kan man jo kalle haldenen vi hadde, og flere av søsknene, for dverghaldenstøver :P

Med årene har innavl fått en helt annen fokus enn tidligere, og man jobber i de fleste raser for å bredde avlsbasen, og holde innavlsgrad så lav som mulig. Kanskje derfor disse "dvergbuhundene" ikke er så vanlige lenger??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutes ago, Pringlen said:

Så lenge disse "dvergene" levde lange og sunne liv, så var de neppe et resultat av noen genfeil.

Hvis dvergvekst ikke er en genfeil, hva er det da? (Ja noen sykdommer kan gi det, men da er vi utenfor hitboxen som framstilles her: sunne og lange liv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Hvis dvergvekst ikke er en genfeil, hva er det da? (Ja noen sykdommer kan gi det, men da er vi utenfor hitboxen som framstilles her: sunne og lange liv)

Det er det jeg (og andre her) prøver å si at de kanskje ikke har. Små individer er ikke det samme som hypofysær dvergvekst...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Det er det jeg (og andre her) prøver å si at de kanskje ikke har. Små individer er ikke det samme som hypofysær dvergvekst...

 

Men når man avler veldig små individer av en normal stor rase så får de ofte tendenser til "dverg" preg av den dårlige sorten som eple hode, utstående øyner, spe bennygning o.l. 

Ett godt eksempel er American miniatyr Aussie (eller hva fader den nå heter offisielt :P ) Der er det ekstremt mange som har fått negative dvergpreg etter avlen startet med å avle fra for små Aussie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Men når man avler veldig små individer av en normal stor rase så får de ofte tendenser til "dverg" preg av den dårlige sorten som eple hode, utstående øyner, spe bennygning o.l. 

Ett godt eksempel er American miniatyr Aussie (eller hva fader den nå heter offisielt :P ) Der er det ekstremt mange som har fått negative dvergpreg etter avlen startet med å avle fra for små Aussie. 

Absolutt, det følger gjerne med når man avler en rase ned i størrelse. Uten at det er noen mutasjon av den grunn. Det ser man jo egentlig på alle nedavlede raser kontra orginalrasen. Mye av samme trekkene sees hos individer som er små pga innavl, og ikke bevisst selektering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...