Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer oss?


Mathildekonstanse
 Share

Recommended Posts

Heihei!

Vi er en aktiv familie som har lyst på et nytt familiemedlem. Vi er ute på jobb og skole på dagtid, ellers en meget aktiv familie. Liker å gå turer, være ute og trene. Men det er ikke hver dag vi får tid til å ta en lang fjelltur.

Hunden vi ser for oss, er middels størrelse, tynn hund. Må ikke være "mini hund" eller kort beinet. Den skal like å gå turer på fjellet og være svært menneskeglad. Rundt 50-60 cm høy og veie rundt 20-30 kg. Vi har ikke planer med å jakte, utstille eller slikt med hunden, bare en god kompis.

Vi har tenkt litt på en irsksetter, de er utrolig fine og elsker å være ute i naturen. Men det er en jakthund, og jeg lurer på om den krever for mye? Må en irsksetter jakte? Og må en irsksetter gå en lang fjelltur hver eneste dag?

Hadde vært veldig hyggelig med tips og tilbakemelding! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville ikke kjøpt irsk setter til det formål dere vl ha hund til. Det er hunder med stort aktivitetsbehov og på grunn av at de er avlet for jakt har de gjerne stor rekkevidde på tur. De kan med andre ord være vanskelige å ha løs, og de er ikke av de enkleste hundene å trene. Slik jeg kjenner rasen er de utrolig godlynte og snille, men krever en god del tålmodighet og aktivisering, spesielt som unge. Og igjen - de elsker jo å jakte!

Jeg tenkte egentlig at en retriever hørtes fint ut for dere jeg, da. Men du sier du vil ha en "tynn" hund, er det fordi du ser for deg at en kraftigere rase kan bli "for treig"? For jeg kan se for meg at en Golden kunne passet dere bra, eksempelvis. Men den ER tyngre enn setteren rent bygningsmessig, så sant du ikke kjøper jaktgolden.

EDIT. Jeg kan jo legge til at da min onkel, som ikke jakter, hadde irsk setter var han så tynn som han aldri har vært. For han måtte MYE ut med den hunden, spesielt de første to årene. :P Og jeg husker den stakk av, ofte. Den var stadig vekk på vift. Men den var veldig snill mot folk, bare skikkelig vimsete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville ikke kjøpt irsk setter til det formål dere vl ha hund til. Det er hunder med stort aktivitetsbehov og på grunn av at de er avlet for jakt har de gjerne stor rekkevidde på tur. De kan med andre ord være vanskelige å ha løs, og de er ikke av de enkleste hundene å trene. Slik jeg kjenner rasen er de utrolig godlynte og snille, men krever en god del tålmodighet og aktivisering, spesielt som unge. Og igjen - de elsker jo å jakte!

Jeg tenkte egentlig at en retriever hørtes fint ut for dere jeg, da. Men du sier du vil ha en "tynn" hund, er det fordi du ser for deg at en kraftigere rase kan bli "for treig"? For jeg kan se for meg at en Golden kunne passet dere bra, eksempelvis. Men den ER tyngre enn setteren rent bygningsmessig, så sant du ikke kjøper jaktgolden.

EDIT. Jeg kan jo legge til at da min onkel, som ikke jakter, hadde irsk setter var han så tynn som han aldri har vært. For han måtte MYE ut med den hunden, spesielt de første to årene. :P Og jeg husker den stakk av, ofte. Den var stadig vekk på vift. Men den var veldig snill mot folk, bare skikkelig vimsete.

Vi har tenkt mye på golden også, det virker som den perfekte famliehund og turkompis. Men vi kom fram til at den var litt for stor for oss, vi vil ha en hund som er hakket mindre. Men fortsatt en hun mannen i huset kan gå på tur med, og klarer lange fjellturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie? Super familie hund, jeg syns det er en veldig grei størrelse. Min erfaring er at de er med på det som skjer, men klarer seg helt fint med en sofadag innimellom. Noen kan være litt reserverte mot fremmede har jeg erfart, men den faren min har nå elsker alt og alle. Blir spinnvill bare han hører småjenter snakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om det er en annen grunn til at du ikke vil ha små hunder med korte ben, men hvis du er bekymret for at de ikke kan gå fjelltur kan du ta det helt med ro. Med mindre du sprinter oppover fjellet vil mange kortbente små raser sikkert kunne komme seg opp de fleste fjell kjappere enn deg. Samboeren min skulle absolutt ha en Golden Retriever. Han ville ha en "skikkelig hund" som han kunne gå på tur med. Etter at vi kjøpte dachsen vår har han skjønt at en hund ikke trenger lange ben eller å veie mer enn 20 kilo for å være en ypperlig turkammerat (ikke at jeg anbefaler dachs da de største dachsene er jakthunder).

Du trenger med andre ord ikke å utelate små hunderaser fra søket etter en turkammerat, men hvis det finnes andre grunner til at dere ikke ønsker en liten hund er det jo greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om det er en annen grunn til at du ikke vil ha små hunder med korte ben, men hvis du er bekymret for at de ikke kan gå fjelltur kan du ta det helt med ro. Med mindre du sprinter oppover fjellet vil mange kortbente små raser sikkert kunne komme seg opp de fleste fjell kjappere enn deg. Samboeren min skulle absolutt ha en Golden Retriever. Han ville ha en "skikkelig hund" som han kunne gå på tur med. Etter at vi kjøpte dachsen vår har han skjønt at en hund ikke trenger lange ben eller å veie mer enn 20 kilo for å være en ypperlig turkammerat (ikke at jeg anbefaler dachs da de største dachsene er jakthunder).

Du trenger med andre ord ikke å utelate små hunderaser fra søket etter en turkammerat, men hvis det finnes andre grunner til at dere ikke ønsker en liten hund er det jo greit.

Vi har egentlig ikke noe stor grunn på hvorfor vi ikke vil ha liten, vi vil bare ha en litt større turkompis, og familiemedlem.. Jeg ser ikke for meg at jeg er typen med en liten hund som dachs, selvom jeg selv syns dachshunder er en av de søteste rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke slått fra meg golden bare på grunn av størrelsen hvis den ellers oppfyller kriteriene deres. Høydemessig kan setteren gjerne være større enn en golden, selvfølgelig avhengig av kjønn og individ, men den er jo ikke like kraftig. Når det er sagt, så finnes det absolutt slanke og spenstige goldens rundtom. De trenger slett ikke å være tunge og trege. Velger dere tispe så er de stort sett mindre enn hannhundene også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, welsh springer og engelsk springer kunne passet :)

Men altså. Du skriver 20-30 kg. En golden retriever tispe er ikke mer enn det!? De skal vel være maks 57 cm tror jeg. Min portugisiske vannhund er 51 cm og veier knappe 20 kg. Så en golden på maks strl. er neppe mer enn 30 kg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Retriverne.

Husker ikke hvor høye flatcouted retriver tispene skal være. Vet bare at jeg har hatt to hanner av sorten og mine var på ca 30 kg og ca 60 cm høye. Vet at dem også kommer i større utgaver enn det ejg hadde. FIne hunder. Og når dere ser på golden så ville jeg ikke slått det fra meg men blitt kjent med rasen først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har egentlig ikke noe stor grunn på hvorfor vi ikke vil ha liten, vi vil bare ha en litt større turkompis, og familiemedlem.. Jeg ser ikke for meg at jeg er typen med en liten hund som dachs, selvom jeg selv syns dachshunder er en av de søteste rasene.

Det er legitimt det, alle har vel en formening om hva de ønsker. Nå tenkte jeg egentlig at andre små raser enn dachs kunne passet til deg, for dachs er en jakthund og det var jo ikke det du ønsket. Vi kjøpte en standard strihåret dachs som familiehund, men etter å ha lært mer om rasen ønsker vi nå å bruke ham til mye mer enn en turkompis. Skal begynne på sporkurs, prøve hitrening og vi skal begge ta jegerprøven, så får vi se om det blir jakt etterhvert.

Tenkte mer på andre småhunder (f.eks. Shiba, Dvergschnauzer eller en kanskje en terrier på minimum 6-7 kilo) som hovedsakelig er familiehunder men som trives med en aktiv livsstil. Men det finnes sikkert mange større hunderaser som passer kriteriene for det du ønsker =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ha tynn hund. Det er et voldsomt spetakkel å holde en retriever tynn, da :D Vel, Fjellturer (eller her i Osloregionen, skogsturer) er jo ikke noe hunden trenger hver dag. Dessuten er det veldig mørkt utenfor byen fra oktober til mars og hodelykta gjør turene mine ganske mye kortere enn i resten av året, selv når vi er i skogen. Nei, ikke prat deg bort nå, Ida. Men hvis det er tur dere i hovedsak vil ha med hunden på og kan tilby den å springe løs, er vel de fleste tynne raser egnet. DET var poenget mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt ha tittet på springer spaniel. Ulempen med de (i mine øyne) er at de trenger litt pelsstell og får snøballer i pelsen på vinteren. Men det er jo litt med hva man orker. Ellers er det hyggelige, aktive og passe store hunder som er med på det meste :) Om dere liker golden så finnes det mange som ikke er kjempestore. Og om dere bruker litt tid på og lete etter oppdretter med riktig type hund for dere så finner dere helt sikkert en som passer. Ellers er jo tollerne ( nova scotia duck tolling retriever) litt mindre (tror jeg vertfall). I spisshundgruppa er det mange fine hunder som passer til deres aktivitetsnivå, men der er det en del jaktinnstinkter (vanskelige og ha løse), mange fine terriere i forskjellige størrelser og fassonger. Flust og velge mellom, det kommer bare litt an på hva dere vil og ikke vil ha av innstinkter, egenrådighet, pelsstell osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet? Litt mindre enn du hadde tenkt, men jeg tror det ville passet bra utifra hva du skriver.

Ellers er også både pinscher og dvergpinscher verdt å kikke mer på. Dog faller vel dvergpinscher vekk pga størrelse.

Springer spaniel og flat coated retriever kan du jo også kikke litt mer på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har tenkt mye på golden også, det virker som den perfekte famliehund og turkompis. Men vi kom fram til at den var litt for stor for oss, vi vil ha en hund som er hakket mindre. Men fortsatt en hun mannen i huset kan gå på tur med, og klarer lange fjellturer.

Goldens er 50-60 cm høye og bør ikke bli stort tyngre enn 30 kg...selv har jeg en som blir ca 50 cm høy og 20 kg tung :P men, det er en jaktgolden, same same but very muchdifferent :P

Men hva med feks flat coated retriever? Mange som liker settere liker flaten også; livlige og energiske hunder, lettere og kvikkere enn andre retrieverraser - men ikke like store krav til å løpe i skævven, og den holder seg gjerne nærmere eieren på tur enn setterne :) det finnes noen som avler på stooooore flater, men vanligvis er de godt innenfor de grensene du satte opp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...