Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer oss?


Mathildekonstanse
 Share

Recommended Posts

Heihei!

Vi er en aktiv familie som har lyst på et nytt familiemedlem. Vi er ute på jobb og skole på dagtid, ellers en meget aktiv familie. Liker å gå turer, være ute og trene. Men det er ikke hver dag vi får tid til å ta en lang fjelltur.

Hunden vi ser for oss, er middels størrelse, tynn hund. Må ikke være "mini hund" eller kort beinet. Den skal like å gå turer på fjellet og være svært menneskeglad. Rundt 50-60 cm høy og veie rundt 20-30 kg. Vi har ikke planer med å jakte, utstille eller slikt med hunden, bare en god kompis.

Vi har tenkt litt på en irsksetter, de er utrolig fine og elsker å være ute i naturen. Men det er en jakthund, og jeg lurer på om den krever for mye? Må en irsksetter jakte? Og må en irsksetter gå en lang fjelltur hver eneste dag?

Hadde vært veldig hyggelig med tips og tilbakemelding! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville ikke kjøpt irsk setter til det formål dere vl ha hund til. Det er hunder med stort aktivitetsbehov og på grunn av at de er avlet for jakt har de gjerne stor rekkevidde på tur. De kan med andre ord være vanskelige å ha løs, og de er ikke av de enkleste hundene å trene. Slik jeg kjenner rasen er de utrolig godlynte og snille, men krever en god del tålmodighet og aktivisering, spesielt som unge. Og igjen - de elsker jo å jakte!

Jeg tenkte egentlig at en retriever hørtes fint ut for dere jeg, da. Men du sier du vil ha en "tynn" hund, er det fordi du ser for deg at en kraftigere rase kan bli "for treig"? For jeg kan se for meg at en Golden kunne passet dere bra, eksempelvis. Men den ER tyngre enn setteren rent bygningsmessig, så sant du ikke kjøper jaktgolden.

EDIT. Jeg kan jo legge til at da min onkel, som ikke jakter, hadde irsk setter var han så tynn som han aldri har vært. For han måtte MYE ut med den hunden, spesielt de første to årene. :P Og jeg husker den stakk av, ofte. Den var stadig vekk på vift. Men den var veldig snill mot folk, bare skikkelig vimsete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig ville ikke kjøpt irsk setter til det formål dere vl ha hund til. Det er hunder med stort aktivitetsbehov og på grunn av at de er avlet for jakt har de gjerne stor rekkevidde på tur. De kan med andre ord være vanskelige å ha løs, og de er ikke av de enkleste hundene å trene. Slik jeg kjenner rasen er de utrolig godlynte og snille, men krever en god del tålmodighet og aktivisering, spesielt som unge. Og igjen - de elsker jo å jakte!

Jeg tenkte egentlig at en retriever hørtes fint ut for dere jeg, da. Men du sier du vil ha en "tynn" hund, er det fordi du ser for deg at en kraftigere rase kan bli "for treig"? For jeg kan se for meg at en Golden kunne passet dere bra, eksempelvis. Men den ER tyngre enn setteren rent bygningsmessig, så sant du ikke kjøper jaktgolden.

EDIT. Jeg kan jo legge til at da min onkel, som ikke jakter, hadde irsk setter var han så tynn som han aldri har vært. For han måtte MYE ut med den hunden, spesielt de første to årene. :P Og jeg husker den stakk av, ofte. Den var stadig vekk på vift. Men den var veldig snill mot folk, bare skikkelig vimsete.

Vi har tenkt mye på golden også, det virker som den perfekte famliehund og turkompis. Men vi kom fram til at den var litt for stor for oss, vi vil ha en hund som er hakket mindre. Men fortsatt en hun mannen i huset kan gå på tur med, og klarer lange fjellturer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie? Super familie hund, jeg syns det er en veldig grei størrelse. Min erfaring er at de er med på det som skjer, men klarer seg helt fint med en sofadag innimellom. Noen kan være litt reserverte mot fremmede har jeg erfart, men den faren min har nå elsker alt og alle. Blir spinnvill bare han hører småjenter snakke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om det er en annen grunn til at du ikke vil ha små hunder med korte ben, men hvis du er bekymret for at de ikke kan gå fjelltur kan du ta det helt med ro. Med mindre du sprinter oppover fjellet vil mange kortbente små raser sikkert kunne komme seg opp de fleste fjell kjappere enn deg. Samboeren min skulle absolutt ha en Golden Retriever. Han ville ha en "skikkelig hund" som han kunne gå på tur med. Etter at vi kjøpte dachsen vår har han skjønt at en hund ikke trenger lange ben eller å veie mer enn 20 kilo for å være en ypperlig turkammerat (ikke at jeg anbefaler dachs da de største dachsene er jakthunder).

Du trenger med andre ord ikke å utelate små hunderaser fra søket etter en turkammerat, men hvis det finnes andre grunner til at dere ikke ønsker en liten hund er det jo greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om det er en annen grunn til at du ikke vil ha små hunder med korte ben, men hvis du er bekymret for at de ikke kan gå fjelltur kan du ta det helt med ro. Med mindre du sprinter oppover fjellet vil mange kortbente små raser sikkert kunne komme seg opp de fleste fjell kjappere enn deg. Samboeren min skulle absolutt ha en Golden Retriever. Han ville ha en "skikkelig hund" som han kunne gå på tur med. Etter at vi kjøpte dachsen vår har han skjønt at en hund ikke trenger lange ben eller å veie mer enn 20 kilo for å være en ypperlig turkammerat (ikke at jeg anbefaler dachs da de største dachsene er jakthunder).

Du trenger med andre ord ikke å utelate små hunderaser fra søket etter en turkammerat, men hvis det finnes andre grunner til at dere ikke ønsker en liten hund er det jo greit.

Vi har egentlig ikke noe stor grunn på hvorfor vi ikke vil ha liten, vi vil bare ha en litt større turkompis, og familiemedlem.. Jeg ser ikke for meg at jeg er typen med en liten hund som dachs, selvom jeg selv syns dachshunder er en av de søteste rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke slått fra meg golden bare på grunn av størrelsen hvis den ellers oppfyller kriteriene deres. Høydemessig kan setteren gjerne være større enn en golden, selvfølgelig avhengig av kjønn og individ, men den er jo ikke like kraftig. Når det er sagt, så finnes det absolutt slanke og spenstige goldens rundtom. De trenger slett ikke å være tunge og trege. Velger dere tispe så er de stort sett mindre enn hannhundene også.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, welsh springer og engelsk springer kunne passet :)

Men altså. Du skriver 20-30 kg. En golden retriever tispe er ikke mer enn det!? De skal vel være maks 57 cm tror jeg. Min portugisiske vannhund er 51 cm og veier knappe 20 kg. Så en golden på maks strl. er neppe mer enn 30 kg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Retriverne.

Husker ikke hvor høye flatcouted retriver tispene skal være. Vet bare at jeg har hatt to hanner av sorten og mine var på ca 30 kg og ca 60 cm høye. Vet at dem også kommer i større utgaver enn det ejg hadde. FIne hunder. Og når dere ser på golden så ville jeg ikke slått det fra meg men blitt kjent med rasen først

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har egentlig ikke noe stor grunn på hvorfor vi ikke vil ha liten, vi vil bare ha en litt større turkompis, og familiemedlem.. Jeg ser ikke for meg at jeg er typen med en liten hund som dachs, selvom jeg selv syns dachshunder er en av de søteste rasene.

Det er legitimt det, alle har vel en formening om hva de ønsker. Nå tenkte jeg egentlig at andre små raser enn dachs kunne passet til deg, for dachs er en jakthund og det var jo ikke det du ønsket. Vi kjøpte en standard strihåret dachs som familiehund, men etter å ha lært mer om rasen ønsker vi nå å bruke ham til mye mer enn en turkompis. Skal begynne på sporkurs, prøve hitrening og vi skal begge ta jegerprøven, så får vi se om det blir jakt etterhvert.

Tenkte mer på andre småhunder (f.eks. Shiba, Dvergschnauzer eller en kanskje en terrier på minimum 6-7 kilo) som hovedsakelig er familiehunder men som trives med en aktiv livsstil. Men det finnes sikkert mange større hunderaser som passer kriteriene for det du ønsker =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ha tynn hund. Det er et voldsomt spetakkel å holde en retriever tynn, da :D Vel, Fjellturer (eller her i Osloregionen, skogsturer) er jo ikke noe hunden trenger hver dag. Dessuten er det veldig mørkt utenfor byen fra oktober til mars og hodelykta gjør turene mine ganske mye kortere enn i resten av året, selv når vi er i skogen. Nei, ikke prat deg bort nå, Ida. Men hvis det er tur dere i hovedsak vil ha med hunden på og kan tilby den å springe løs, er vel de fleste tynne raser egnet. DET var poenget mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt ha tittet på springer spaniel. Ulempen med de (i mine øyne) er at de trenger litt pelsstell og får snøballer i pelsen på vinteren. Men det er jo litt med hva man orker. Ellers er det hyggelige, aktive og passe store hunder som er med på det meste :) Om dere liker golden så finnes det mange som ikke er kjempestore. Og om dere bruker litt tid på og lete etter oppdretter med riktig type hund for dere så finner dere helt sikkert en som passer. Ellers er jo tollerne ( nova scotia duck tolling retriever) litt mindre (tror jeg vertfall). I spisshundgruppa er det mange fine hunder som passer til deres aktivitetsnivå, men der er det en del jaktinnstinkter (vanskelige og ha løse), mange fine terriere i forskjellige størrelser og fassonger. Flust og velge mellom, det kommer bare litt an på hva dere vil og ikke vil ha av innstinkter, egenrådighet, pelsstell osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet? Litt mindre enn du hadde tenkt, men jeg tror det ville passet bra utifra hva du skriver.

Ellers er også både pinscher og dvergpinscher verdt å kikke mer på. Dog faller vel dvergpinscher vekk pga størrelse.

Springer spaniel og flat coated retriever kan du jo også kikke litt mer på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi har tenkt mye på golden også, det virker som den perfekte famliehund og turkompis. Men vi kom fram til at den var litt for stor for oss, vi vil ha en hund som er hakket mindre. Men fortsatt en hun mannen i huset kan gå på tur med, og klarer lange fjellturer.

Goldens er 50-60 cm høye og bør ikke bli stort tyngre enn 30 kg...selv har jeg en som blir ca 50 cm høy og 20 kg tung :P men, det er en jaktgolden, same same but very muchdifferent :P

Men hva med feks flat coated retriever? Mange som liker settere liker flaten også; livlige og energiske hunder, lettere og kvikkere enn andre retrieverraser - men ikke like store krav til å løpe i skævven, og den holder seg gjerne nærmere eieren på tur enn setterne :) det finnes noen som avler på stooooore flater, men vanligvis er de godt innenfor de grensene du satte opp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...