Gå til innhold
Hundesonen.no

Mira


Navnløs
 Share

Recommended Posts

En liten tråd til ære for toårsdagen :) Dessuten kan det vel være greit med et eget sted til bilder og lignende; facebook har for lengst fått overdose.

311717_10150901011155113_936736835_n.jpg

Mira kom til oss en iskald desemberdag i 2010. Far er belgisk fårehund tervueren, mor er blanding av collie og border collie. Damen er altså reinspikket gjeter. Som valp var hun verdens deiligste:

168140_1480386621420_8193453_n.jpg

163012_1480384821375_1090560_n.jpg

Mira vokste opp sammen med min samboers (og etterhvert også min) ganske krevende omplasseringshund. Vi var litt nervøse for om de ville påvirke hverandre negativt, men i stedet blomstret de begge to i det året de fikk sammen. De ble veldig storebror og lillesøster - selv om han tross alt var den minste. Her passer de på at hagearbeidet går riktig for seg (Mira ca. 6 mnd):

284804_10150741676010113_6857441_n.jpg

For meg var det utrolig verdifullt å endelig kunne forme en hund helt fra begynnelsen. Erfaringen fra en "problemhund" viste seg også å komme Mira til gode; jeg har hele veien vært ekstremt bevisst på hva jeg har ønsket meg i henne. Resultatet er en trygg, sosial og miljøsterk hund uten noe rusk. For meg har hun drømmegemyttet.

250119_10150741702200113_4134193_n.jpg

Da Mira brått og uventet ble enebarn høsten 2011, måtte vi for alvor i tenkeboksen. Vi ville gjerne ha to hunder, og vi merket godt at Mira savnet selskap. Til slutt bestemte vi oss for å vente litt med noen nyanskaffelse, og meldte oss i stedet som fosterhjem for en hundevernsorganisasjon. Og det har vi ikke angret på! Det har vært en utfordring for både oss og Mira, men det har også vært lærerikt og givende for alle sammen. Her er hun ute på tur med fostersøster.

563419_10151904634595113_1514198561_n.jpg

Mer fosterarbeid ;)

525951_3206169284908_920310592_n.jpg

Vår første fosterhund var en nydelig groenendael. Belgerslektskapet ser vi her i tungeføringen til de to.

522553_2986990405573_1095965506_n.jpg

Mira er den første hunden jeg trener noe mer enn hverdagslydighet med, og det har vært en bratt læringskurve! Vi veksler mellom lydighet og agility, og vil gjerne prøve oss på begge bronsemerkene. Freestyle synes vi også er gøy. Foreløpig er det matmor det står på ;) Ellers har vi så smått snust på spor (pun intended). Men det vi liker aller best er å tusle fritt i skogen eller på fjellet. Mira både kløver og trekker med hjertens lyst :)

543079_10151821912395113_791619735_n.jpg

(Ja, vi ønsker oss ny kløv!)

Jeg kunne vel skrevet milevis om denne damen, men det får holde for nå. I mellomtiden; god lørdagskveld :)

378084_10151029963970113_675740616_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en aldeles nydelig hund! Det høres ut som en krevende, men også utrolig givende, blanding.

Tusen takk :) Jeg synes pommen vi hadde var mye mer krevende, tro det eller ei. Mira og jeg har en fantastisk kjemi, og det er en drøm å trene sammen. Hun gir så mye mer energi enn hun tar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for fine ord! :)

I dag måtte vi bare utnytte det deilige høstværet, og de svimlende mengdene pensum som burde pløyes gjennom før eksamen ble glemt (det pleier aaaldri å skje). Turen ble dessverre bare dokumentert med mobilkamera.

Skyfri himmel er ikke hverdagskost her i vest!

IMG788_zps08d8c322.jpg

Skulle gjerne kalt det oppstilling, men realiteten er at hun så noe spennende mens alle fire beina tilfeldigvis var i bakken ;)

IMG793_zps3e4cd00b.jpg

På skyggesiden var det frost.

IMG807_zps5ca91ae7.jpg

Mira kler vinteren også, hun :)

IMG804_zps9f1512c9.jpg

Vakringen.

IMG733_zps10ac67a0.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...